Det kan se ut til at du bruker en nettleserversjon vi ikke støtter. Finn en nyere versjon her
Idrettsfag tilbyr idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet på alle nivå. Du kan velje toppidrett og satse på idretten din, eller velje breiddeidrett og eit meir allsidig aktivitetstilbod. Samstundes får du generell studiekompetanse.
Vestlandets beste vintertreningsfasilitetar for langrenn/skiskyting, alpint, kulekjøring og freeski/snowboard i umiddelbar nærleik.
«... Voss, Norges fremste idrettsbygd. Med 18 O L-medaljer (6-5-7) i Vinter-OL ville Voss ... ha vært nr 21 på listen over mestvinnende nasjoner i Vinter-OL gjennom tidene. I tillegg ... har vossinger vunnet 6 8 VM-medaljer (21-25-22) i skiskyting, kulekjøring, alpint, hopp og langrenn. Totalt 86 medaljer i OL og VM! Det er nesten ufattelig».
- Idrettshistorikar Tom A Schanke 25.01.2016 Kyllingposten.
Toppidrettslina på Voss gymnas er eit samarbeid mellom Voss gymnas og Olympiatoppen region Vest. I tillegg samarbeider samtlege idrettar med lokale idrettslag i bygda for å laga eit heilskapleg opplegg.
Voss gymnas har fire trenarar på langrenn og skiskyting, ein på freestyle og ein på alpint. Ein fysioterapeut er til stades tre skuletimar pr veke, og skulen har samarbeidsavtale med ein kiropraktor.
Samarbeidet med Olympiatoppen gjev oss tilgang til idrettslege stasjonert i Bergen med tilhøyrande spesialisthelsetjeneste.
Om du vil prestere på landets høgste nivå, eller berre er veldig glad i å trene mot ein bestemt idrett, er Voss gymnas skulen for deg.
Me fokuserer på progresjon i trening over tid. Me trenar for å kunne trene enda meir. I treningsarbeidet vert dette tilpassa idretten du har valt.
Du får trent 10 timar pr veke med det du tykkjer er kjekkast, og vert utvikla personleg så vel som sportsleg.
Idrettsteorifaga er kopla opp mot dei praktiske treningsfaga. Det er tett oppfylging av deg som elev og god dialog mellom trenarar og lærarar om din faglege progresjon.
På toppidrett ski på Voss går ein på studieretning idrettsfag. Det er ein god kombinasjon mellom teori og fysiske fag, og elevane får generell studiekompetanse. Det er trening tre dagar i veka i skuletida samt ti fagdagar i idrett pr. år. På ettermiddagane samarbeider skulen med dei lokale idrettslaga som har trening elevane deltek på.
Skulen har på årsbasis fire samlingsveker, då er det fokus på trening kvar dag og jobbing med lekser på kveldstid. Samlingane vert på plassar med gode snø- og treningsforhold.
| Fag | Timetal: Vg1 | Timetal: Vg2 | Timetal: Vg3 |
|---|---|---|---|
| Engelsk | 5 | 0 | 0 |
| Framandspråk | 4 | 4 | 0 |
| Geografi | 0 | 2 | 0 |
| Historie | 0 | 2 | 4 |
| Matematikk | 5 | 3 | 0 |
| Naturfag | 5 | 0 | 0 |
| Norsk | 4 | 4 | 6 |
| Religion og etikk | 0 | 0 | 3 |
| Samfunnsfag | 0 | 3 | 0 |
| Aktivitetslære | 5 | 5 | 5 |
| Idrett og samfunn | 0 | 2 | 3 |
| Toppidrett/breiddeidrett | 5 | 5 | 5 |
| Treningsleiing 2+3 | 0 | 3 | 4 |
| Treningslære | 2 | 2 | 5 |
| Sum timetal per veke | 35 | 35 | 35 |
I Vg1 er klassen samla i nesten alle timar. Fellesfag er: norsk, naturfag, engelsk, matematikk og framandspråk (spansk, tysk eller fransk). Har du ikkje hatt framandspråk på ungdomsskulen må du velja spansk og ha det i tre år.
FramandspråkMatematikk, 1T og 1P
Programfag for idrett
I Vg2 er klassen samla i fylgjande ordinære fellesfag: norsk, samfunnsfag, geografi og historie. Du held fram med framandspråket du hadde på Vg1 og praktisk matematikk eller programfaget matematikk R1 om du hadde teoretisk matematikk på Vg1.
I Vg2 får du to nye fag: Treningsleiing og Idrett og samfunn.
Treningsleiing er eit teoretisk/praktisk fag. Faget tek føre seg instruktør- og coaching-rolla i idretten. Du lærer å leie, instruere og kommunisere med ulike grupper menneske gjennom ulike aktivitetar og undervisningsmetodar. Hovudområda er trener- og leiarrolla, leiing i praksis og arrangement.
Idrett og samfunn er eit teoretisk fag. Faget har eit historisk perspektiv, men tek og føre seg korleis idretten og samfunnet gjensidig påverkar kvarandre. Eit refleksjonsfag som set deg i stand til å forstå ulike perspektiv kring idretten i samfunnet, Dette er eit fag som har relevans til samfunnsfag og historie med hovudområde som: Idrettshistorie, idrett og verdiar, idretten i samfunnet og organisering av idretten.
Treningslære held du fram med frå Vg1 medan Aktivitetslære òg bygger vidare på det du lærte på Vg1.
I det daglege treningsarbeidet vert det utvikla endå meir spesifikke eigenskapar for toppidretten.
Programfag for idrett
I Vg3 er klassen samla i fylgjande ordinære fellesfag: norsk, historie og religion.
På friluftsturen dette året dreg klassen på ski med overnatting i snøhole og kurs i høve til sikker ferdsel i fjellet.
På Vg3 held ein fram med dei same idrettsfaga som på Vg2.
Programfag for idrettHilde Fenne, skiskyting:
Eg likte meg veldig godt på gymnaset, på grunn av klassemiljøet og idrettsmiljøet. Bra tilrettelegging av idrettsatsing og skule. Flinke lærarar som lærte meg mykje om trening.
Sjur Røthe, langrenn:
Moglegheita for å kombinera skule og trening gjorde at eg valde å gå på Voss gymnas. Eit utruleg bra miljø i klassen, lærarar som la til rette for individuelle tilpassingar for meg som ski-elev, i tillegg gjorde dyktige trenarar at eg stortreivst som elev på gymmen. Utan tvil mine tre beste år på skulebenken!
Vinjar Slåtten, freestyle:
Godt skulemiljø og ein eksepsjonelt grom klasse gjorde at eg hadde tre kjekke år på toppidrettslinja ved Voss gymnas. Det var ein fin balanse mellom trening og fag, der me nok hadde marginalt meir av sistnemnde. For meg som grunna idretten var omtrent like mykje borte som eg var på skulen, var lærarane svært flinke til å leggja til rette med planar og for prøvar. Dette gjorde det mogleg å kombinera verdscup i kulekøyring med generell studiekompetanse. For meg var valet å byrja på toppidrettslinja ei Nash-likevekt, skulle eg valt igjen, hadde eg gjort det same valet. Byrj på Voss gymnas, det vert kjekt.
Erling Sjøtun, alpint:
Tre lærerike år som eg aldri ville vore foruten. På gymnaset fekk eg moglegheit til å kombinere skulegang med det eg likte aller best, å stå på ski store deler av året.
