Forord Fylkesdelplanen Deltaking for alle - universell utforming vart vedteken av Fylkestinget 13. juni 2006. Planarbeidet starta i januar 2005. Ein omfattande prosess med mange deltakarar ligg til grunn for det endelege resultatet. Fylkesplanlegginga skal vere ein reiskap for å samordne innsatsen i Hordaland, på tvers av sektorar og forvaltningsgrenser. Ikkje berre det offentlege med stat, fylkeskommune og kommunar, men også organisasjonar, næringslivet og dei einskilde innbyggjarane har eit ansvar for utviklinga i fylket vårt. Det handlar om å sjå ting i samanheng. Det temaet som denne planen tar opp - universell utforming, er eit typisk døme på behovet for heilskapstenking. Det hjelper lite med flotte låggolvsbussar, dersom ikkje haldeplassen er tilpassa i høgden. Det er mange som treng kunnskap om kva dette dreier seg om. Planen starta opp som ein fylkesdelplan for funksjonshemma, men det vart tidleg klart at den vedkjem oss alle. Det handlar om å kunne delta i samfunnet på like vilkår. Det er stor politisk semje om dette. Då fylkestinget handsama planen, vart det også understreka kor viktig denne planen er, og at den må bli ein realitet. Eg vil takke alle som har delteke i planarbeidet med engasjement og konstruktive innspel, og dermed medverka til eit godt resultat. No står det att å iverkesetje planen. Bergen, juni 2006 Torill Selsvold Nyborg fylkesordførar INNHALD side: Forord 2 Del I Innleiing 4 Del II Tema, mål og tiltak 10 Tema 1 Digital deltaking 10 Tema 2 Opplæring 12 Tema 3 Offentlege bygg og anlegg 14 Tema 4 Bustader 18 Tema 5 Offentleg samferdsel 21 Tema 6 Friluftsliv og reiseliv 24 Del III Handlingsprogram 27 Tema 1 Digital deltaking 27 Tema 2 Opplæring 31 Tema 3 Offentlege bygg 34 Tema 4 Bustader 39 Tema 5 Offentleg samferdsel 44 Tema 6 Friluftsliv og reiseliv 47 Vedlegg 50 Vedlegg 1 Statsbygg sine retningsliner for universell utforming 50 Vedlegg 2 Faktorar som kan fjerne barrierar 50 Vedlegg 3 Rettleiarar m.m. 51 Vedlegg 4 Tips, gode idear 51 Vedlegg 5 Dei 7 prinsippa for universell utforming 52 Del I Innleiing Kvifor fylkesplanlegging Fylkesplanlegginga skal stimulera den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i fylket, og den skal leggjast til grunn for fylkes- kommunal verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket. Fylkesdelplanen er retningsgjevande for ? statlege etatar/ verksemd i Hordaland ? Hordaland fylkeskommune ? kommunane i Hordaland ? private verksemder som skal levere tenester, bygg- anlegg og utstyr til offentleg verksemd. Organisering og medverknad Fylkesutvalet har vore politisk styringsgruppe. Ingvild Hakestad har vore saksordførar. Prosjektgruppe: Fylkesrådet for funksjonshemma ved leiar Anne Berit Kolås, Husbanken Bergen ved Oddvar Rørtveit, Kvam herad ved Ursula Weber, Bergen kommune ved Trygve Johnsen, Fylkesmannen i Hordaland ved Laila Nordheim Alme og Tore Johnny Bråtveit frå Norges Blindeforbund. Hordaland fylkeskommune: Samferdselsavdelinga ved Gunhild Raddum, Opplæringsavdelinga ved Janne Lisen Ringdal Strøm, OT/PPT ved Sigrid B. Andersen, Eigedomsseksjonen ved Arne Johan Solesvik, Regional IKT ved Øivind Høines, Kommunesamarbeid ved Torild Hage, Personalseksjonen ved Dagmar Reutz Hillestad og Strategi- og næringsavdelinga ved Gudrun Mathisen (prosjektleiar). Arkitektkontoret ABO as ved Sjur Frimann Hjeltnes og Merete Lunde var i 2005 engasjert som konsulent og sekretær ved utarbeidinga av høyringsutkastet. Prosjektgruppa har hatt ei rekkje møte. Mange personar, organisasjonar, offentlege og private aktørar har deltatt i arbeidet, på tematiske møte og konferansar. Arbeidskonferanse 23.09. 2005 med over 100 deltakarar var viktig for utvikling av mål og strategiar. I høyringsfasen 30.01.-31.03.06 var det halde 3 regionale høyringskonferansar, i høvesvis Ullensvang, Bergen og på Stord. Hordaland sine mål og utfordringar Arbeidet er forankra i fylkesplan for Hordaland 2005 - 2008, kor det m.a. står: "Det er eit mål at alle menneska skal kunna nytta ressursane og kompetansen sin, til glede og nytte for seg sjølv og samfunnet. Inkludering og tilrettelegging er sentrale strategiar for å sikre deltaking og likestilling, og brukarperspektiv og brukarmedverknad må leggjast til grunn i arbeidet." (s. 14) Fylkesplanen sin visjon for miljø-, areal- og transportpolitikken: "Hordaland skal utvikla levedyktige regi- onar og attraktive lokalsamfunn, med eit nett av vekstkraftige sentra og Bergen som landsdelsenter. Areal- og natur- ressursane skal nyttast på ein bere- kraftig og langsiktig måte. Eit heilskapleg og samanhengande transportsystem skal byggjast ut med tilfredsstillande standard. Universell utforming skal leggjast til grunn." (s. 30) Eit av dei 11 areal- og miljømåla lyder: " Lokalsamfunna skal ha gode miljøkvalitetar, universell utforming, samanhengande grøntstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap." (s. 38) Hordaland skal vere eit godt fylke å leve og bu i. Ei rekkje av dei tilboda og mogleg- heitene som mange tar som sjølvsagde i kvardagen, er ikkje tilgjengelege for alle samfunnsborgarar. Det må vi å gjere noko med for å skape eit meir likestilt samfunn. Vi skal ha eit samfunn med plass til alle i alle livsfasar. Mellom anna står vi framfor ei eldrebølgje med store konsekvensar og nye krav. Hordaland ønskjer å vere eit føregangs- fylke i universell utforming, men vi har store utfordringar. Mesteparten av omgjev- nadane er allereie utforma, og ledig byggjeland er typisk vestlandsk, ofte bratt og kupert. I dei sentrale tettstadene og i Bergensområdet er dei attraktive areala både avgrensa og pressa. Mange av dei offentlege institusjonane som skal vere tilgjengelege for alle er gamle og har ei historisk utforming. Dette gjeld særleg for Bergen. Vi har derfor store utfordringar både når det gjeld nye tiltak og tilrettelegging av eksisterande bygg, og anlegg og servicetilbod. Om universell utforming Ulik funksjonsevne er eit naturleg uttrykk for menneskeleg mangfald, og dei fleste av oss vil oppleve at funksjonsevna vert endra i ulike livsfasar. Nedsett funksjonsevne er særleg knytt til syn, hørsel, evne til rørsle, forståing og følsemd for miljøpåverknad (allergi og astma). Utforminga av samfunnet og den konkrete situasjonen er avgjerande for korleis det enkelte mennesket opplev det å vere funksjonshemma. Funksjonshemming er ikkje ein eigenskap hjå individet, men noko som oppstår når det er eit gap mellom individet sine føresetnader og omgjev- nadene sin utforming eller krav til funksjon. Personar med nedsett funksjonsevne har ikkje særlege behov, men vanlege behov som alle andre. Vi har alle krav på å bli behandla med respekt. Dette har med menneskerettar og likeverd å gjere. I arbeidet med planen vart det tidleg klart at det ikkje er tenleg å fokusere på funk- sjonshemma som ei enkeltgruppe. Det er meir konstruktivt å "speglvenda" problemstillinga og sjå korleis vi kan innrette samfunnet slik at enkeltindivid og grupper ikkje vert stigmatiserte, men kan ha eit daglegliv og delta i samfunnslivet på ein integrert måte. Det er å ta menneskerettane på alvor. Eit sentralt omgrep i arbeidet er universell utforming: utforming av produkt, tenester og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming. Universell utforming legg opp til løysingar som tar høgde for at folk har ulike føresetnader. Prinsippet går ut på at det er betre å finne ei hovudløysing enn fleire alternative løysingar for ulike brukarar. Universell utforming har med folkehelse å gjere. Det reduserer fåren for ulykker, både i heimen og ute i trafikken. God og gjennomtenkt universell utforming går ikkje ut på at folk skal ta heis i staden for trappa. Det skal ikkje føre til fysisk inaktivitet, tvert om skal det gjere det lettare for folk flest å bruke kroppen sin ut frå eigne føresetnader. Universell utforming går heller ikkje ut på at alle menneske skal kunne komme fram over alt. Det er ikkje mogleg, særleg i eit fylke som Hordaland. Det vil alltid vere nokon menneske som treng spesielle løysingar, og det kan vere gamle bygg eller kronglete tomter som er vanskelege å tilretteleggje. Poenget er at ein skal utnytje potensialet som finst. Brukbarheitspyramiden under illustrerer at større grad av universell utforming vil redusere behovet for særlege tekniske løysingar. Nokon vil likevel alltid trenge det, og ei lita gruppe vil også vere avhengig av personleg assistanse. Universell utforming av nye tiltak krev først og fremst omtanke og kunnskap. Utbetring av eksisterande tiltak krev større ressursar. Universell utforming er ikkje ei trangstrøye. Det vil seie å forenkle kvardagen og å unngå å skape irritasjonsmoment. Det har eit positivt innhald og er med på å skape trivsel og glede for alle. Nedsett funksjonsevne: når ein kroppsdel eller ein av kroppens fysiske eller kognitive funksjonar er tapt, skada eller på annan måte nedsett. Funksjonshemming: ikkje ein biologisk eller medisinsk eigenskap eller kjenneteikn ved eit individ, men ein situasjon som kan oppstå i individet sitt møte med samfunnet når individet si deltaking vert avgrensa og det kan knytast til nedsett funksjonsevne. Tilgjenge: Eit samfunn vil vere tilgjengeleg når det fysiske miljøet er utforma slik at menneske med nedsett funksjonsevne kan delta på felles samfunnsarenaer. Tilgjenge er ein føresetnad for samfunnsdeltaking. Tilrettelegging: eit verkemiddel for å oppnå auka tilgjenge. Tilrettelegging kan vere av generell eller individuell karakter, avhengig av om den tar sikte på å imøtekomme behova til ei større gruppe eller eitt individ. Reell og likeverdig deltaking i opplæring, arbeidsliv, kulturlivet og samfunnslivet generelt føreset at universell utforming vert integrert i alle ledd og på alle nivå, og frå oppstart til sluttføring av alle nye tiltak. Universell utforming må leggjast til grunn og vere ein premiss i all offentleg verk- semd, all tenesteyting, alle nye offentlege bygg og i offentleg transport, og ved opprusting av eksisterande bygg og tiltak. Universell utforming må vere ein sentral premiss i all planlegging. Planlegginga må ha eit brukarperspektiv. Overordna og nasjonale føringar EU arbeider med å oppdatere lovverk og føresegner. Felles definererte standardar og sertifisering av produkt og miljø står på dagsorden. I EU vert det stilt krav om universell utforming av produkt og omgjev- nader. Gjennom EØS-avtalen får krav i EU også verknad for Noreg. Regjeringa i Noreg har gjennom dei siste 60 åra via FN sitt arbeid for menneske- rettar følgd opp internasjonale traktatar inn til eigne lover, styringsverk og praksiskrav for forvaltinga. Universell utforming er eit nasjonalt satsingsområde og prioritert av Regje- ringa. "Handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne -plan for universell utforming innanfor viktige samfunnsområde" (2005-2009) rettar seg mot å førebyggja og fjerne samfunns- skapte barrierar innanfor samfunnsområde som transport, bygg, uteområde og IKT. Alle statlege investeringar i samfunns- messig infrastruktur, bygg og uteanlegg skal utformast etter prinsippa om univer- sell utforming. Kvar sektor i statsforval- tinga og alle statlege verksemder har eige ansvar for oppfølging og gjennomføring av prinsippa om universell utforming. Tiltak for å skape tilgjenge for alle skal gjennomførast i investeringar over ordinære, statlege budsjett. Lovverk I planprosessen er det kome fram at det trengs mange ulike verkemidlar for å oppnå universell utforming av samfunnet. Positive verkemidlar og gulrøttar må fokusere på nytten av ei god til rette- legging, men det kan ta tid å få store resultat. Sanksjonsmidlar, det å ha eit ris bak speglet, kan få opp tempoet i tilrettelegginga. Det er mange føresegner i Plan- og bygningslova som gjeld tilrettelegging. Diverre er dei ikkje godt synlege, og mange aktørar er heller ikkje klar over dei. Det er behov for tydelegare lovkrav. I 2005 kom det 2 statlege utgreiingar med framlegg til lovfesting av universell utforming. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalet) gjer framlegg om ei diskriminerings- og tilgjengeleg- heitslov og endringar i fleire lover for å styrkje rettsleg vern mot diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne. Framlegget har reglar for å gjere sam- funnet meir tilgjengeleg basert på univer- sell utforming. Plikt til generell og indivi- duell tilrettelegging blir introdusert. Fleir- talet i utvalet gjer framlegg om tidsfrist for tilrettlegging: Bygg og anlegg m.m, retta mot ålmenta og oppført etter 1.1.2009 skal vere universelt utforma. Eksisterande bygg og anlegg m.m. retta mot ålmenta skal innan 1.1. 2019 vere universelt utforma. Der det ligg føre verneomsyn eller andre særleg tungtvegande grunner kan plan- og bygningsstyresmaktene-gje dispensasjon. NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslov II. har framlegg til endringar i plan- og bygningslova. Det er m.a. framlegg om at universell utforming skal inn i føremåls- paragrafen i PBL Fylkesutvalet handsama NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II den 21.11.2005, og vedtok m.a. (FUVsak 261/05): 2. Fylkesutvalet stør at universell utforming blir lovfesta og kjem inn i føremåls- paragrafen til plan- og bygningslova. (---) 3. Statleg fastsette definisjonar, krav, kriterier og standardar må på plass parallelt med innføring av lovendringa. 4. Det bør vurderast å krevje definert kompetanse om universell utforming av alle aktørar med ansvarsrett i byggebransjen. 5. Fylkesutvalet meiner det i alle høve er nødvendig med tidsfristar for å innføre universell utforming i bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmen- ta, slik Syseutvalet gjer framlegg om. På same møte vart NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet handsama. Vedtak (FUVsak 262/05): 1. Fylkesutvalet i Hordaland er positiv til framlegg om ei ny diskriminerings- og tilgjengelegheitslov. Det er eit viktig tiltak for å realisera måla om likeverd og menneskerettar som går fram av FN sine standardreglar. 2. Fylkesutvalet stør at universell utforming kjem inn i føremåls-paragrafen til plan- og bygningslova. 3. Fylkesutvalet stør framlegget om plikt til å innføre universell utforming av ålment retta bygg og anlegg. Lovkravet må følgjast opp av sentralt fastsette kriteria og standardar. 4. Fylkesutvalet stør framlegget om tidsfrister for universell utforming av ålment retta bygg og anlegg. Kommunar og fylkeskommunar må få nødvendige økonomiske midlar til å oppruste eksisterande bygg og anlegg innan fastsett tidsfrist. 5. Statlege styresmakter må ta ansvar for å innføre definerte kompetansekrav om universell utforming innanfor byggebransjen. 6. Det er behov for pilotprosjekt for å klargjera reelle kostnader ved oppgradering av ulike type bygg og anlegg. Fylkesutvalet meiner at staten må ta eit ansvar for dette, og syte for finansiering av slike pilotprosjekt. 7. Fylkesutvalet viser til §11 og meiner at plikta til universell utforming også skal gjelde IKT og samferdsel, slik at det blir sett krav til alle innretningar som nyttar seg av IKT-betalingsautomatar, PC-ar mm. Utfordringar Problema som folk med nedsett funksjons- evne opplever i dagleglivet, er både knytt til mangelfull tilrettelegging og utføring, manglande heilskap i tilrettelegginga og mangel på kunnskap og omtanke. Tilrettelegging og utføring Trong for tilrettelegging gjeld dei aller fleste samfunnsområda. Fysisk tilrette- legging for universell utforming gjeld særleg tiltak, bygg og anlegg som er mynta på ålmenta. Det gjeld offentleg samferdsel, og det gjeld all offentleg og det meste av privat tenesteyting, som bankar, butikkar, post, kafear og restau- rantar, hotell, undervisningslokale, møte- lokale, teater, galleri og kulturtilbod m.m. Det gjeld ikkje minst bustader og bustadområde. Det er mange døme på mangelfull tilrettelegging og dårlege utføringar rundt omkring i Hordaland. Manglande tilrettelegging vert gjerne grunngjeve med kortsiktige økonomiske omsyn, men det er ikkje nødvendigvis dyrare å tilretteleggje for universell utforming. Det treng ikkje koste meir, så fremt universell utforming vert lagt til grunn frå starten av. Men det kan vere dyrt å rette opp feil som er gjort. Svært mykje av tilrettelegginga vil dreie seg om utbetring og standardheving på eksisterande bygg, anlegg og tiltak. Sektoransvar Regjeringa understrekar sektoransvars- prinsippet, det at kvar sektor tar ansvar for sitt område. Mange aktørar er ikkje klar over kva for eit ansvar dei faktisk har, og kva for retningsliner som gjeld. Kommunane har eit særleg ansvar for fysisk tilrettelegging gjennom byggesaks- handsaming, godkjenning og kontroll. Mykje av det praktiske kontrollansvaret er overlate til utbyggjar, noko som gjer at mange kommunar i mindre grad enn før følgjer med på om retningsliner og forskrifter vert implementerte. Dei aktuelle aktørane må gjerast merksame på kva for ansvar dei har. Heilskap i tilrettelegginga Sektortenkinga kan vere eit problem når ingen tar ansvar for heilskapen. Svenskane nyttar omgrepet "hela resan" for å syne at eit heilskapleg grep må til for å oppnå samanheng i transportsystemet. Når einskilde ledd i reisekjeda glipp, vert vilkåra for å komme seg fram utan hjelp mykje vanskelegare. Når koplinga mellom ulike ansvarsområde og sektorar glipp, kan det føre til store problem. Trongen for eit heilskapleg grep er like viktig i utforming av gode bustadområde og offentlege bygg og anlegg. Det gjeld lokalisering av offentlege tenester i ein kommune, med nærleik til offentleg transport, tilrettelagde bustader, tilgjenge- lege friområde m.m. Gjennom kommunal planlegging har kommunane både ansvar for og verktøy til å sikre heilskap i tilrettelegginga. Det er eit stort behov for eit heilskapleg grep innanfor utdanning og opplæring. Ikkje berre ungdommar med spesielle behov, men også mange vanlege ung- dommar opplever at det er overgangene mellom grunnskule, vidaregåande opplæring, høgare utdanning og arbeidsliv som kan skape problema. Det er ikkje enkelt å vere dårleg til beins på ferjene i fylket. Frå ferja Gjermundshamn - Løfallstrand Brukarperspektiv og brukarmedverknad Den beste måten å sikre heilskap på innanfor tenesteyting og fysisk tilrette- legging er å leggje eit brukarperspektiv til grunn. Brukarane må trekkjast inn, ikkje berre i gjennomføringsfasen, men i den tidlege oppstartfasen av eit tiltak, då medverknaden kan ha størst effekt. Brukarmedverknad er heimla i plan- og bygningslova, og bør også nyttast innanfor andre samfunnsområde. Personar med nedsett funksjonsevne og deira organisasjonar har spisskompetanse på tilrettelegging. Denne kompetansen må nyttast, og brukarorganisasjonane må trekkjast inn på lik line med andre faggrupper (t.d. brann og VA). Dette er viktig m.a. fordi det skjer så rask utvikling av hjelpemidlar og andre produkt. Medverknad må ikkje bli ei sovepute for dei som er ansvarlege og som skal kontrollere og føre tilsyn. Dei som har ansvar må heile tida stille spørsmålet: Korleis vil dette fungere for brukarane? Helse - miljø -tryggleik og kvalitetssikring er ein innfallsport til tenkinga, og må nyttast for å sikre god tilrettelegging, både innanfor tenesteyting og i arbeidslivet. Kunnskap og haldningar Auka kunnskap er ein føresetnad for å endre praksis i offentleg og privat sektor. Det er stort behov for kunnskap om universell utforming, kva det inneber og korleis det kan integrerast i vanleg arbeid. Mange aktørar i samfunnet treng opplys- ning og rettleiing om kva for ansvar dei har og vil få for tilrettelegging for deltaking. Det er behov for tiltak som kan motivere og bevisstgjere fagfolk og dei som tek avgjerder. Kvar enkelt faggruppe har dessutan eit sjølvstendig ansvar for å oppdatere seg på sentrale og nasjonale føringar. Kva planen tar opp Fylkestinget har vedtatt at dette skal vere ein handlingsretta plan. Det har vore nødvendig å avgrense planen til nokre tema som har særleg relevans for fylkes- kommunal, kommunal og statleg verksemd. Arbeidslivet generelt og privat tenesteyting er i liten grad tatt opp. Kultur er ikkje behandla som eit frittståande tema. Utforming av desse samfunns- områda har mykje å seie og fleire aspekt i planen berørar dei eller vil ha innverknad på dei. Følgjande tema er med: Digital deltaking Opplæring Offentlege bygg og anlegg Bustader Offentleg samferdsel Friluftsliv og reiseliv. Nokon deltema kjem inn på fleire tema i planen. Skulebygg har mykje å seie for opplæring, men er tatt opp under kapitlet Offentlege bygg og anlegg. Der er også byggebransjen omtalt. Kommunal og fysisk planlegging er omtalt under kapitlet Bustader. Nasjonale og regionale mål På dei fleste tema er det vedtatt eller framlegg til nasjonale mål som gjeld universell utforming. Tema utan slike nasjonale mål har framlegg om regionale mål for Hordaland. Dersom ikkje noko anna går fram, er tidshorisonten for tiltaka 2006 - 2010. Gjennomsnittsmennesket finst ikkje Del II Tema, mål og tiltak Tema 1 Digital deltaking Teknologi har som oppgåve å gjere liva våre enklare å leve. I stor grad gjer den også det, men skiljet aukar mellom dei som kan nytte seg av teknologien, og dei som ikkje kan det. Kommunikasjonsteknologi spelar ei stor rolle i samfunnet. Offentlege og private tenester vert digitaliserte og tilgjengelege på Internett. Ein er ikkje lenger alltid avhengig av å vere fysisk tilstades for å få løyst eit behov. Den som rår med den nye teknologien kan óg i større grad sjølve velje tidspunkta som passar best. På grunn av kommunikasjonsteknologi har ålmen tilgjenge til viktige samfunnsarenaer betra seg, óg for dei fleste med funksjons- hemming. Dette er ei gledeleg utvikling. Særleg to grupper får auka utfordringar i samfunn som er avhengig av IKT. Det er dei svaksynte/ blinde og personar med nedsett læringsevne. For desse gruppene har situasjonen forverra seg dramatisk. Her står vi overfor problem som vi berre har sett starten på. Det er difor viktig at ein særskilt søkjer å leggje forholda til rette for desse gruppene. eDemokrati Samfunnsutviklinga er prega av at institusjonane taper relevans. Nasjonal- staten er utfordra som samlande identi- tetsskapar og skolen kan i mindre grad åleine gje den naudsynte kompetanse for arbeidslivet. Dette kan sjåast i samanheng med at innbyggjaranes tradisjonelle politiske deltaking er på retur. Dei siste 40 åra har Noreg hatt ei redusert valdeltaking på kring 20 prosent. Det er derimot lite som tyder på at folks politiske engasjement er svakare no enn før. For å få til politisk deltaking og engasje- ment må ein sikre tilgjenge til politiske arenaer på folks eigne premissar. eDemokrati dreier seg om korleis vi brukar informasjons- og kommunikasjonstekno- logi til å skape slike politiske møteplassar. eDemokrati når fram til nye grupper i samfunnet fordi ein bryt med tradisjonelle kanalar/ barrierar for politisk diskusjon. eDemokrati kan gjere den politiske diskusjonen meir open og inkluderande. Innanfor opplæring er digital kompetanse ein grunnleggjande kompetanse på line med lesing, skriving og rekning. Nasjonale mål Digital deltaking for alle I løpet av 2007 skal det vere etablert ordningar som sikrar at alle som ikkje sjølv har tilgang til Internett, har tilbod om å få utført tenester på nett i sitt nærmiljø I løpet av 2007 skal 80 prosent av offentlege nettstader oppfylle Norge.no sin kvalitetskriterier for tilgjenge. Frå: "eNorge 2009 - det digitale spranget" juni 2005 Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for digital deltaking Overordna regionalt mål Alle IKT-produkt, -innretningar og -tenester skal vere universelt utforma frå og med 1.1.2009. Fylkesutvalsak 262/05. Fråsegn til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjenge Mål 1.1 Demokrati og forvalting ? Kommunane i Hordaland skal ha universelt utforma tilgjenge til digital røysting i 2009 ? Alle skal ha tilgjenge til nettbaserte tenester frå og med 2007, og tenestene må ha universell utforming Tiltak 1.1.1 Det skal vere mogleg med universelt utforma digital røysting i Hordaland ved stortingsvalet i 2009. Mogleg utprøving av eit opplegg i ein hordalandskommune. Tiltak 1.1.2. Alle fylkeskommunale søknadsskjema skal vere tilgjengelege på internett og ha universell utforming innan 2010 Mål 1.2 Digital deltaking og opplæring Elevane i Hordaland skal ha tilbod om ei inkluderande opplæring som tar omsyn til den enkelte si digitale meistringsevne Retningsline 1A Alle digitale verkemidlar og innhald som vert nytta i vidaregåande opplæring skal ha universell utforming Retningsline 1B Universell utforming må inn som eit aspekt i digital kompetanse Medieundevisning ved Årstad videregående skole Mål 1.3 Digital deltaking og offentlege bygg og anlegg I offentlege bygg og anlegg bør all elektronikk, lyssetting og fast monterte informasjons- og hjelpesystem vere universelt utforma Mål 1.4 Digital deltaking og bustader Alle bustader skal vere tilrettelagt for deltaking i IKT-samfunnet Retningsline 1C Breiband skal installerast i alle nye bustader og ved oppgradering av eksisterande bustader Mål 1.5 Digital deltaking og samferdsel All ruteinformasjon for kollektiv samferdsel i Hordaland skal vere tilgjengeleg på internett og universelt utforma. Tiltak 1.5.1 Utvikle eit heilskapleg program for universelt utforma ruteinformasjon for Hordaland på internett Mål 1.6 Digital deltaking og friluftsliv og reiseliv. Informasjon om reiselivstilbod og friluftslivstilbod må vere tilgjengeleg på internett og universelt utforma Tiltak 1.6.1 Samordna og universelt utforma presentasjon på Internett av alle idretts- og kulturbygg, -anlegg og friluftsområde i Hordaland, med oppdaterte opplysningar om grad av tilrettelegging Tema 2 Opplæring Opplæring femnar om dei tre utdannings- nivåa grunnskule, vidaregåande opplæring og universitets- og høgskuleutdanning. Skuleeigarar er kommunane, fylkes- kommunen, staten og private aktørar. Tilbod om opplæringsplassar er både i privat og offentleg arbeids- og næringsliv. Hordaland fylkeskommune har ansvar for vidaregåande opplæring. Det er om lag 19.800 elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring i Hordaland. Alle ungdommar med fullført grunnskule har ei lovfesta rett til vidaregåande opplæring. Opplæringa skal vere tilpassa evnene og føresetnadene til den enkelte. Hordaland fylkeskommune har som prinsipp at alle ungdommar skal ha opplæring i den ordinære vidaregåande skulen, og det får dei aller fleste elevane. Fylkeskommunen har ikkje spesialskular. Ei mindre gruppe elevar har særlege behov og treng spesielt tilrettelagt undervisning. Det kan vere elevar med alvorleg kronisk sjukdom og elevar med psykiske vanskar. Det vert kjøp tenester for eit fåtal multifunksjonshemma ungdommar, gjerne i grunnskulen der dei har hatt skuletilbodet sitt. Ein del av spesialundervisninga i Horda- land går føre seg i faste grupper med redusert elevtal. Dette er ei pedagogisk differensiering som bør vurderast konti- nuerleg. Det må vere rom for å velje ulike organiseringsformer i all tilpassa opplæring. I Spesialpedagogisk plan for Hordaland 2003-2007 heiter det: " Ein skule for alle, med likeverd som bærande prinsipp, har som føresetnad ein inkluderande skule som legg vekt på fellesskap og tilpassing. Det betyr at skulen skal ivareta pedagogisk ansvar og pedagogiske utfordringar overfor elevar som er svært ulike med omsyn til bakgrunn, læreføresetnader, interesser og behov. ..." Elevar med nedsatt funksjonsevne kan søkje om inntak på særskilt grunnlag. St. meld. nr.30 (2003-2004) Kultur for læring har tilpassa opplæring for alle som gjennomgåande tema. Tilpassa opplæring skal óg vere med og hindre fråfall frå den vidaregåande opplæringa. Det er behov for ei målretta satsing på kompetanseutvikling for å utvikle læringsmiljøet ved alle skular, slik at dei vert betre i stand til å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov. "Kunnskapsløftet" skal hjelpe til med dette. Det er framleis store utfordringar i å skape ei tilpassa opplæring for alle, og elevar med nedsett funksjonsevne møter særlege utfordringar. Overgangen frå eit utdanningsnivå til det neste og vidare ut i arbeidslivet byr ofte på vanskelege situasjonar. Dårlege og mangelfullt til- rettelagde skulebygg og læreplassar gjer at t.d. fritt skuleval ikkje er ein realitet for mange elevar. Dette blir m.a. tatt opp i kapitlet om offentlege bygg og anlegg. Dårleg organisering av skuledagen med praktiske hindringar kan også skape problem for mange elevar. Innhaldet i opplæringa Målet er å gje opplæring av høg kvalitet i skule og bedrift, og gjere undervisnings- tilbodet tilgjengeleg for alle (også med omsyn til fysisk tilrettelegging). Det er óg eit mål å redusere fråfall i opplæringa, både i skule og bedrift. Mange elevar opplever overgangen frå ungdomssteget til vidaregåande opplæring som problematisk. Forsking viser at overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring og frå vidaregåande opplæring til arbeid er kritiske fasar for fråfall. Skulen må gje rom for auka elevmedverknad i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringa. Støttesystemet Hovudmålet er å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære tilbodet, og redusere behovet for spesialunder- visning. Oppfølgings- og Pedagogisk- psykologisk teneste (OT/PPT) har eit samarbeid med grunnskule, sosialkontor, barnevern, helsetenesta, syns- og audiopedagogisk teneste, aetat, trygde- kontor, habiliteringstenesta, kompetanse- senter, helsetenesta v/psykiatrien, Fylkesmannen, høgskular og universitet. Utfordringane er å styrkje kompetansen til å utvikle læringsmiljøet i skulen, for betre å møte variasjonen i elevane sine føresetnader og behov arbeide målretta for å tilpasse undervisninga til den einskilde elev og utvide det ordinære opplæringstilbodet til å gjelde fleire elevar enn i dag betre samordning av ulike instansar sitt arbeid knytt til tilpassa opplæring. Å sjå opplæringa i samanheng med livet før og etter skulen Den største utfordringa i ei opplæring for alle er å knyte opplæringa saman med livet som kjem etter skulen, slik at opplæringa leier fram mot eit arbeid som er tilpassa den funksjonshemma sine evner og moglegheiter. Det kan vere vanskeleg å finne motivasjon til 3 eller 4 års opplæring viss den ikkje peikar fram mot eit høveleg arbeid. Eit godt samarbeid mellom grunnskule, vidaregåande opplæring, NAV, fagopplæring og bedrift er nødvendig for å gje alternative opplegg til dei som fell ut av vidaregåande opplæring. Samarbeidet skal ta hand om opplæringa for yrkeshemma ungdom retta mot ei god overføring til arbeidslivet. Nasjonale mål Alle har krav på ei tilpassa opplæring Framlegg til mål og tiltak for opplæring Oppmoding om statleg oppgåve Mål 2.1 Sikre valfridom i heile utdanningsløpet Tiltak 2.1.1 Strategi for fleire læreplassar for elevar med nedsett funksjonsevne Tiltak 2.1.2 Strategi for å utvikle lærekandidatordninga Mål 2.2 Sikre tilpassa opplæring i det ordinære tilbodet, redusere behovet for spesialundervisning Tiltak 2.2.1 Strategi for universelt utforma og tilpassa opplæring STATLEG OPPGÅVE Sikre god dekning av spesialpedagogar. Utdanne fleire døvetolkar og skrivetolkar Mål 2.3 Sikre gode overgangar mellom utdanningsnivåa og til arbeidslivet Tiltak 2.3.1 Ny samarbeidsavtale mellom grunnskule, vidaregåande skule, høgskule, universitet, NAV. Tiltak 2.3.2 Informasjon - internettbasert søkjarkatalog Frå sløydrommet på Austrheim vidaregåande skule Tema 3 Offentlege bygg og anlegg Aktørar Statsbygg Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) sin eigendomsmasse i Hordaland er på 129.000 m2. Det omfattar barnevernsinstitusjonar, kongelege eige- domar, kultureigedomar og musé, offentleg administrasjon og tenesteyting, tinghus, undervisning og forsking, veg- og trafikkstasjonar og andre eigedomar. Statsbygg sin handlingsplan for universell utforming 2004-2006: Alle nybygg og uteområde skal ein utforma i samsvar med prinsippa om universell utforming. Eksisterande bygg skal gjennom kart- legging og gjennomføring av tiltak bli best mogeleg tilrettelagt i høve til universell utforming. Statsbygg nyttar eit tysk registreringsopplegg (You-Too), men ønskjer å utvikle eit registreringssystem som høver for norske forhold og krav. Statleg forretningsdrift og statlege foretak forvaltar sjølv sine eigne bygg og anlegg. Det gjeld t.d. Avinor og Helse Vest. Helse Bergen har ein bygningsmasse på 375.000 m2. Dei eldste bygga er over 100 år gamle, og knapt noko bygg stettar krava til universell utforming. For å nå målet om universell utforming av alle bygg innan 2019, må helseforetaket oppgradere 30.000 m2 årleg. Forsvarsbygg forvaltar Forsvaret sine bygg og anlegg. Biskopen forvaltar, etter delegasjon frå kyrkjedepartementet, regelverk knytt til kyrkjebygg (kyrkjelova § 21). Bispedømerådet forvaltar regelverk knytt til kyrkjegardar. Hordaland fylkeskommune sin eigedoms- masse er på om lag 360.000 m2. Det omfattar m.a. 46 vidaregåande skular, 70 tannhelseklinikkar og fleire administra- sjonsbygg. Bygga har ulik grad av tilrette- legging. Eigedomsseksjonen har gjort eit prøveprosjekt for systematisk registrering av skulebygg for å klargjera behov for opp- gradering. Det er tidlegare stipulert ein kostnad på kr. 38 mill. for å få alle fylkeskommunale bygg tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne. Fylkeskommunen har også ei rolle ved å tildele spelemidlar til kultur- og idrettsbygg, nærmiljøtiltak og anlegg for idrett og friluftsliv. Kommunane Kommunale bygg omfattar barnehagar, barne- og ungdomsskular, sjukeheim, brannstasjon, kultur- og idrettsbygg og -anlegg, bibliotek, musé, administrasjonsbygg, offentlege kontor. Bergen kommune sin bygningsmasse er om lag 1.000.000 m2. Samla kommunal bygningsmasse i Hordaland vert stipulert til om lag 2.000.000 m2. Kommunale selskap/forretningsdrift forvaltar sjølv sine bygg og anlegg. Døme på ein slik verksemd er Bergen Kino. Byggebransjen har ei nøkkelrolle i utforming av alle bygg, anlegg og uteområde. Bransjen femnar m.a. om arealplanleggjarar, arkitektar og landskapsarkitektar, sivilingeniørar og bygningsingeniørar, entreprenørar og handverkarar i alle byggfaga. Utfordringar Tomteval Ein sitt ofte att med vanskelege tomter til offentlege bygg som barnehagar, skular og sjukeheim. Dei krev mykje tilrette- legging. Offentleg tilkomst kan vere vanskeleg. Kommunen er tenesteytar og planstyresmakt og har eit dobbelt ansvar. Uteområde og eigedomar Tilkomst og uteområde har mykje å seie for kor tilgjengeleg eit offentleg teneste- tilbod er. Ramper kan vere for bratte, fortauskanter kan mangle nedsenka felt, visuelle og taktile markeringar for svak- synte og blinde kan vere misvisande eller fråverande, materialbruken kan hindre rørslehemma. Ansvar: Byggherre, arkitekt, landskapsarkitekt, anleggsgartnar og utførande entreprenør. Romprogrammet gir dei viktigaste føringane for nybygg. Alle program må ha krav om universell utforming. Ansvar: Byggherren. Aktuelle fagfolk må trekkjast inn i utforming av romprogrammet. Planløysinga Uheldige planløysingar finst i gamle og nye bygningar. Ulogiske kommunikasjons- liner, hovudinngang på toppen av ei flott trapp og bortgøymd rullestolsinngang, halve etasjar utan heis og toalett i under- etasjen er nokre døme. Ansvar: arkitekten. Detaljnivå Lite gjennomtenkte detaljar skapar problem for personar med nedsett funksjonsevne. Plassering av dører, handtak og lysbrytarar kan vere uheldig. Dører kan vere tunge og ha tersklar, skilt uleselege, lysetjinga dårleg og materialval og fargeval forvirrande for synshemma. Krav til brannvern treng ikkje vere i konflikt med universell utforming. Det er gode døme på løysingar som tek vare på begge omsyna. Ansvar: Arkitekt, interiørarkitekt, rådgjevande ingeniørar, utførande entreprenørar, handverkarar, byggjeleiar. Antikvariske bygg og anlegg Det er ei særleg utfordring å tilretteleggje verneverdige bygg og anlegg slik at både antikvariske krav, estetikk og funksjons- hemma sine behov vert oppfylte. Bergen Offentlige Bibliotek har trappefri inngang på sida. Eit enkelt rekkverk hadde betra hovudinngangen -- mange historiske bygg og anlegg står som kul- turhistoriske formidlere av tidligere tiders syn på mennesker og normalitet. Men kanskje det ikke er denne siden av vår kulturhistorie som trenger det sterkeste vernet? --- --- Tiden er nå mer enn moden for å utvikle en inkluderende og kreativ vernepraksis som kombi- nerer kulturminnefaglig refleksjon og aktpågivenhet, med et moderne og positivt menneskesyn. Jeg mener oppriktig at mange kulturminner kan vernes gjennom ny bruk for nye brukergrupper, ved at nød- vendige installasjoner og tiltak blir utført som av- dempede eller berikende og lesbare tilføyelser. Dette vil kunne være tilføyelser som imøtekommer og reflekterer vår tids menneskesyn, og dermed bli en del av fremtidens opplevelser av kulturminnet. En slik praksis (---) vil kreve nytenking, holdnings- endringer og kreative innspill fundert på kultur- minnets verdi og kvaliteter. --- Og vi må sikkert være villige til å akseptere at ikke alle dører vil kunne være helt åpne. Et nytt tiltak beregnet på bedret tilgjengelighet, kan dermed bli et nytt kapitel i kulturminnets fortelling. Men bare dersom vi gjør det som en tilføyelse som ikke ødelegger de andre sporene og slik gjør tiltaket til en berikelse for kulturminnets estetiske og historiefortellende verdi. Frå: Kulturminners VERDI og bevegelses- hemmedes VERDIghet. Refleksjoner om vern og respekt. Arve J. Nilsen, spesialkonsulent, Byantikvaren i Bergen. REspekt 1-2005 Dette omfattar også mange kyrkjer. Antikvariske styresmakter må tidleg inn i plan- og byggjeprosessen. Ansvar: Byggherre, arkitekt og antikvariske styresmakter Kostnader Økonomiske omsyn gjer at kommune- sektoren gjerne legg minimumskrava i plan- og bygningslova (PBL) og Teknisk forskrift (TEK) til grunn for nybygg. Men eit universelt utforma nybygg må ikkje nødvendigvis bli dyrare. Det er mykje meir kostnadskrevjande med tiltak i etterkant. Ansvar: Byggherre og arkitekt. Eldre og eksisterande bygg vert gjerne oppgraderte på grunnlag av behov frå individuelle brukarar. Dette gjeld m.a. undervisningsbygg (barnehagar, skular), men óg universitetet sine eldre bygningar. Oppgradering av eksisterande bygningar krev grundig kartlegging, planlegging og prioritering. Eigar/byggherre må budsjettere med ei systematisk oppgradering. Manglande kunnskap og kompetanse gjeld ansvarlege på alle nivå og stadier i byggeprosessen. Alle som driv opplæring innanfor byggebransjen har eit ansvar. Kvart fagfelt har eit sjølvstendig ansvar for å halde seg oppdatert på området. Det same gjeld byggesaksansvarlege i kommunane som skal kontrollere og godkjenne bygg. Byggherren må ha forståing for behovet for universell utforming, for å kunne stille krav til dei andre aktørane i bygge- prosessen. I offentleg sektor er det politikarar og administrative leiarar, og i offentleg eigde selskap og verksemder er det styret og dagleg leiar. Universell utforming må på dagsorden i utdanning og opplæring av fagfolk og i kursing av personar med byggherreansvar. Enkelte arkitektar vil hevde at det ikkje alltid let seg gjere å integrere universell utforming med gode tekniske og estetiske løysingar. Dette er ikkje rett. Dersom krav om tilgjenge set grenser for ei ønska utforming, då er det utforminga det er noko feil med. Det er trong for formalisert kompetanse om universell utforming. Kravet til formell kompetanse må fastsetjast av statlege styresmakter. Sertifisering av kompetanse kan vere aktuelt. Standardisering Det må snarast etablerast standardar for å gje universell utforming eit konkret innhald. I dette arbeidet må dei funksjonshemma sine organisasjonar trekkjast med. Standardisering må gje grunnlag for kompetanseheving og sertifisering av planleggjarar, prosjekterande og utførande ledd i byggjeprosessen. Standardiserte krav er tenleg når det gjeld utforming av nye tiltak, bygg og anlegg. Ved utbetring av kulturminne og verne- verdige bygg, anlegg og uteområde er det korkje ønskjeleg eller mogleg med stan- dardiserte løysingar. I slike høve må ein finne skreddarsydde og gode kompromiss. Nasjonale mål Bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta som vert oppført eller ferdigstilt etter vesentlege endringsarbeid (hovudombygging) etter 1.1.2009, skal vere universelt utforma. Bygg, anlegg og opparbeidde uteområde retta mot ålmenta skal vere universelt utforma frå 1.1.2019. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Frå Slåtthaug vidaregåande skule - ei utfordring å utbetra Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for offentlege bygg og anlegg Oppmoding om statlege oppgåver Mål 3.1 Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 skal ha universell utforming Tiltak 3.1.1 Universell utforming må inngå som premiss i alle offentlege utbyggingsprogram i Hordaland frå og med 1.1.2007 Tiltak 3.1.2 Ta i bruk Trondheim kommune sin rettleiar for publikumsbygg Tiltak 3.1.3 Ved val av tomter til offentlege bygg og anlegg skal det dokumenterast korleis tomta let seg tilpassa til universell utforming med omsyn til tilkomst, parkering og uteareal. Tiltak 3.1.4 Sikre at alle kultur- og idrettsbygg og - anlegg, nærmiljøtiltak, friområde og friluftsområde som får offentleg støtte har universell utforming. Mål 3.2 Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal ha universell utforming frå og med 2019 Tiltak 3.2.1 Registrering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg innan 2009 Tiltak 3.2.2 Utarbeide handlingsplan med budsjett for oppgradering av eksisterande fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Handlingsplanen bør vere vedtatt innan 2009. Tiltak 3.2.3 Påverke statlege styresmakter/Stortinget til å gje tilstrekkelege økonomiske rammer til å oppfylle mål om universell utforming av eksisterande bygningsmasse Tiltak 3.2.4 Oppgradere heisane i Fylkeshuset slik at dei tilfredsstiller krava til universell utforming Mål 3.3 Verna bygg og anlegg skal i størst mogleg grad få ei tilgjenge som er brukbar for alle Tiltak 3.3.1 Handlingsplan med budsjett for oppgradering av verna bygg og anlegg, med prioritering av publikumsretta bygg. Retningsline 3B Kommunale planar for kulturminnevern må ta opp tilgjenge Mål 3.4. Kompetanse om universell utforming. Domkirken i Bergen er berre tilgjengeleg for rørslehemma gjennom sakristiet på baksida Alle offentlege aktørar i byggebransjen skal ha kompetanse om universell utforming. All planlegging, prosjektering og oppføring av offentlege bygg og anlegg skal skje ved bruk av fagfolk med kompetanse på universell utforming. Alle planleggjarar, arkitektar, formgjevarar, ingeniørar og bygningshandverkarar som vert utdanna i Hordaland skal ha kompetanse på universell utforming. STATLEG OPPGÅVE Definere mål for kompetanse på universell utforming STATLEG OPPGÅVE Sertifiseringskurs for ansvarlege i byggebransjen Retningsline 3C Det skal vere krav om kompetanse om universell utforming ved utlysing/tildeling av offentlege oppdrag. Tiltak 3.4.1 Opplæring/ kurs i universell utforming for offentlege byggherrar - politikarar, adm. leiarar, byggesaks- ansvarlege og driftsansvarlege Tiltak 3.4.2 Universell utforming må integrerast i undervisninga ved Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen, Høgskolen i Bergen og i fagopplæringa i Hordaland. I St. Jakobs kirke skal alle kunne komme inn hovudinngangen Tema 4 Bustader Hordaland hadde i 2001 183.971 bustader (SSB Folke- og boligtelling). Bergen hadde 57% av alle bustadene, med 1/3 einebu- stader, 1/3 rekkehus og 1/3 blokker m.m. I resten av fylket utgjorde einebustadene 82%, rekkehus m.m. 16% og blokker berre 2 %. I 2004 vart det starta bygging av 2888 bustader i Hordaland. Om lag 1/3 var einebustader, 1/3 var rekkehus m.m. og 1/3 var blokker. 45% av alle igangsette bustader var i Bergen. Blokker utgjorde over halvparten, einebustader knapt 1/4 og rekkehus m.m. vel 1/4. Tradisjonelt har mykje av busetnaden vore knytt til den lange kystsona. Det kuperte terrenget og press på attraktive areal i tettbygde strøk, særleg i Bergensregionen, gjev store utfordringar ved bygging av nye bustader. Konflikten mellom byggeland, jordbruk, strandsona og friluftsområde er velkjent og vert forsterka i vestlands- terreng med mykje bratt og kupert areal. Ønskjet om å kapitalisere attraktive areal påverkar kva område som vert brukt til bustadbygging. I Hordaland står vi derfor overfor spesielle utfordringar ved etable- ring av nye bustader, og universell utfor- ming vert særs krevjande. God planlegging og terrengtilpassing er sentrale stikkord. Husbanken som er statens sitt sentrale organ for gjennomføring av norsk bustadpolitikk, har tre hovudmål og strategiar: leggje tilrette for ein velfungerande bustadmarknad auke talet på miljøvennlege og universelt utforma bustader og bumiljø skaffe bustader til vankelegstilte på bustadmarknaden. Husbanken delfinansierar 1/3 - 1/2 av småhus- og blokkprosjekt (2004), ein mindre del einebustader. Husbanken har nær kontakt med utbyggjarar. Kommu- nane er dei viktigaste samarbeids- partnarane. Universell utforming er eit prioritert satsingsområde saman med energi, miljøtiltak og byggjeskikk. Fram til årsskiftet 2005/2006 vert det gjeve kr. 200.000 høgare husbanklån for livs- løpsbustader. I 2006 vil det vere det ein føresetnad for å få lån at søkjar/utbyggjar har innarbeidd vesentlege tiltak innanfor eitt eller fleire av Husbanken sine satsingsområde. Ein bustad med livsløpsstandard er ein bustad som eignar seg i alle fasar av livet. Spesifikasjon av standarden er under utvikling, og krava gjeld det innvendige. Det vil alltid vere ei gruppe menneske som treng spesielt tilrettelagde bustader. Dei kan ha krav på tiltak frå Hjelpemiddel- sentralen. Tiltaket vert knytt til brukaren. Ein mellombels utvendig rampe for betre tilkomst vert t.d. demontert om ved- komande flyttar. Det vert i dag brukt store summar på å gje mellombels hjelp til enkeltmenneske. Det er ønskjeleg med ordningar som kan hjelpe mange menneske permanent. Husbanken samarbeider med Riks- trygdeverket v/Hjelpemiddelsentralen om prøveprosjektet Bustadtilpassing, retta mot eldre og personar med nedsett funksjonsevne som treng tilrettelegging av bustaden. Målet er betre løysingar for brukaren, betre samordning og ressursutnytting. 13 kommunar i Horda- land er med i prøveprosjektet. Husbanken kan gje lån og evt. behovsprøvd tilskot til eit permanent tiltak for betre tilgjenge. Hjelpemiddelsentralen kan gje heis eller løfteplattform ved behov. I prøveprosjektet kan dei i staden gje tilskott, der det er ei betre og meir varig løysing, til dømes til etablering av ei permanent utvendig rampe til inngangsdøra. Prosjektet legg opp til at brukaren skal ha ein stad å vende seg, nemleg kommunen, for å få hjelp. Hjelpemiddelsentralen og Husbanken skal gje kommunane råd og rettleiing. Bustader i kommunane Mange kommunar Hordaland har planar om bustadbygging i sentra og tettstader. Dei fleste kommunane har óg mål om spreidd bustadbygging og utbygging i grendene. Lokaliseringsmåla er knytt til både organisert/konsentrert og spreidd utbygging. Ein del bustader har livsløpsstandard. Nye bustadhus (einebustader og rekkjehus) har ofte to eller fleire etasjar med innven- dig trapp, utan heis. Det fører til at eldre som ønskjer lettstelte husvære må flytte til servicebustad på eitt plan. Alternativet er flytting ut av tidlegare nærmiljø og tildels ut av kommunen. Fleire kommunar har ingen eller få burettslag-husvære. Mange kommunar har eit avgrensa tilbod med rekkjehus og andre hus som rommar fleire hushald. Krav til arealøkonomisering og betre vertikal tilkomst/ tiltak i retning universell utforming vil føre til at det må byggjast ein del konsentrerte bustader på eitt plan og fleire bustader i blokk. Lokalisering som oppfyller krava til univer- sell utforming kan vere eit problem. Fleire folkevalde ønskjer å byggje tilrettelagde bustader spreidd. Personar med nedsett funksjonsevne ønskjer å velje fritt kor dei vil bu, men på grunn av dårleg tilgjenge til servicefunksjonar i distrikta, vel mange funksjonshemma å busetje seg sentralt. Kommunane bør skaffe seg oversikt over framtidig bustadbehov i høve til innbyggjarane sin alder og funksjonsevne. Det kan-gje grunnlag for ein meir nyansert bustadpolitikk og større variasjon i bustadtilboda. Utfordringar for bustader Nasjonalt er 17 % av eksisterande bustader tilgjengelege for rullestolar og 7% tilgjengeleg og brukbare for rullestolar. Over 80% av bygningsmassen i Noreg er ikkje tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne. Problema med tilgjenge i bustadbygg er mellom anna knytt til tilkomst og trapp, mangel på heis, breidde og terskel på inngangsdøra, terskel og høgdeforskjell til bad/wc, generelt liten plass til rullestol, terskel til balkong/terrasse, tunge dører til garasje etc. For orienteringshemma skapar lyssetjing, refleks og generelt dårleg organisering av inngangsparti og uteareal dei største problema. Det er eit problem når krava til livsløps- standard faktisk ikkje blir oppfylte. Ei evaluering av Råstein bufellesskap i Bergen avdekka m.a. at det er for små rullestolareal, at svingradius på bad er for liten og at tersklane er for høge. Det er ikkje problem å byggje livsløps- standard til einebustader. I rekkehus er det problem å oppnå livsløpsstandard på grunn av små tomter og fleire etasjar. Blokker over 5 etasjar har krav om heis. Husbanken prøver å påverke utbyggjar til å byggje heis òg i lågblokker. Utbyggjarar er generelt opptatt av å selje bustader med husbankfinansiering. Særleg ein del mindre utbyggjarar og sjølvbyggjarar (eingongsbyggjarane) kan ha liten kompetanse på universell utforming. Kommunale plan- og byggesaksansvarlege spelar ei viktig rolle i å informere om og krevje universell utforming i medhald av vedtatte mål og retningsliner. Dei treng opplæring og kompetanse i emnet, for å kunne formidle det vidare. Sjå tiltak 3.4.1 og 3.4.2. Dersom ein ikkje greier å oppfylle "heile pakken" til universell utforming, kan ein likevel t.d. leggje opp til livsløpsstandard inne i bustaden, og gjere det beste ein kan utvendig for ev. seinare tilrettelegging. Husbanken sine mål Innan 2010 skal alle kommunar ha føresegner til kommuneplanen som legg universell utforming til grunn. 50% av nyoppførte bustader skal oppfylle krav til universell utforming. Innan 2008 skal alle regionar i Husbanken ha prosjekt som forbetrar tilgjenge i eksisterande bustader. Husbanken Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for bustader Mål 4.1 Universell utforming skal vere ein premiss i kommuneplanar og reguleringsplanar Retningsline 4A Alle kommuneplanar skal ha føresegner med krav om universell utforming Retningsline 4B Alle reguleringsplanar/ detaljplanar skal ha føresegner med krav om universelt utforma tilkomst, fellesareal, leikeplassar, parkering og tal på bustader som skal ha universell utforming Retningsline 4C Alle kommunar må sikre tomter for innbyggjarar som treng spesielt tilrettelagde bustader MÅL 4.2 Minst 2/3 av alle nye bustader og bustadområde i Hordaland skal ha universell utforming. Alle kommunar skal ha god dekning av universelt utforma bustader og bustadområde Retningsline 4D Alle bustader i blokk bør ha universell utforming og heis eller tilkomst direkte til kvart plan Tiltak 4.2.1 Arkitektkonkurranse om universelt utforma bustadområde i typisk vestlandsterreng. MÅL 4.3 Eksisterande bustader bør ved behov ombyggjast til universell utforming Retningsline 4E Ved all hovudombygging skal universell utforming inn som tema Ein rampe frå Hjelpemiddelsentralen er ei mellombels løysing som vert fjerna når bebuaren flyttar. Ikkje heilt vellykka visuelt Foto: Husbanken Tiltak 4.3.1 Installasjon av permanent heis i eksisterande lågblokker og bygardar, med statleg tilskot Tiltak 4.3.2 Universell utforming bør inn som eit eige punkt i tekniske tilstands- vurderingar og vere ein kvalitet ved verdivurdering/takseringar av bustader Tiltak 4.3.3 Ta opp med forsikringselskapa korleis universell utforming kan gje lågare forsikringspremie pga. færre ulykker i heimen. Eit universelt utforma inngangsparti glir naturleg inn i omgjevnadene og er vellykka både funksjonelt og estetisk. Frå Bergen. Foto: Husbanken Tema 5 Offentleg samferdsel Aktørar og ansvar Statlege transportetatar i Hordaland er Statens vegvesen Region Vest med ansvar for riksvegar og stamvegar, Jernbaneverket Region Vest og Kystverket Vest. Handlingsprogramma vert samordna i Nasjonal transportplan (NTP) sitt hand- lingsprogram, som vert rullert kvart 4. år. Avinor er eit eige AS og handlings- programmet vert ikkje handsama politisk. Hordaland fylkeskommune har ansvar for fylkesvegar og kollektivtransport. Bergen kommune har frå 2004 ansvar for kollektiv- trafikk i Bergen. Kommunane har ansvar for kommunale vegar. Bergen og Omland Havnevesen har ansvar for hamneterminalar innanfor sitt hamnedistrikt som omfattar kommunane Bergen, Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Austrheim, Fedje, Lindås, Radøy, Meland og Os. Karmsund havnevesen har ansvar for hamneterminalar for 6 kommunar, inkl. Bømlo og Sveio i Hordaland. Dei største kollektivtransportørane er HSD Sjø og HSD buss, Gaia Trafikk, drosje- næringa med Bergen Taxi, Norgestaxi og Taxi 1 AS, NSB. Fleire private selskap driv turbussar. Transportordninga for funksjonshemma er eit ikkje-lovfesta tilbod til innbyggjarar som ikkje kan nytte det ordinære kollektive rutetilbodet. Det er opp til kvart fylke å gje retningsliner, organisere og avsette midlar til TT-ordninga. Hordaland fylkeskommune vil våren 2006 gå gjennom retningslinene i samarbeid med brukarorganisasjonane. Frå nasjonalt hold er det varsla omlegging av TT-ordninga. Ulike forslag til organi- sering er sendt på høyring. Hordaland fylkeskommune rår til ein formålsmodell, der ansvaret for transport for funksjons- hemma vert delt mellom stat (arbeids-og utdanningsreiser) og fylkeskommune/ kommune (TT-ordninga og transport og stønad til bil). (FUV-sak 280/05) Eidfjord sentrum - fint tilrettelagt for rullestolar Status og utfordringar for offentleg transport Infrastrukturen for samferdsel femnar om all fysisk tilrettelegging, som vegnett, gang- og sykkelvegar, jernbaneliner, terminalar, haldeplassar og ferjekaier, andre faste installasjonar som billetteringssystem, skilt m.m. Transportmateriell femnar om det bevegelege, som bussar, togvogner og ferjer. Bussar HSD har om lag 585 rutebussar, få av dei er låggolvsbussar. Gaia Trafikk har om lag 300 rutebussar, av desse er 24 lågentré- bussar og 6 låggolvbussar. Nye klasse 1- bussar vert bygd med rampe i samsvar med EU-direktivet og med høgtalar på utsida. På grunn av dårleg vegstandard vert det sagt at det er betre med høge bussar. Rampene på dei eldste bussane er for smale. Det er for få låggolvsbussar. Det vert ikkje opplyst kor/når det går bussar med låggolv. Haldeplassar, fortau og gatemiljø Fortauskantar har ulik høgde. Skråstilte fortauskantar manglar ofte, eller dei er feil utforma. Leieliner for svaksynte manglar eller er feil utforma. Ruteopplysningar manglar, eller er ikkje tilpassa blinde og svaksynte. Billettautomatar står for høgt for rullestolsbrukarar og er ikkje tilpassa blinde/svaksynte. Lys-/og lydsignal i nye fotgjengarfelt i Bergen er fjerna. Det er eit tilbakeslag for blinde og svaksynte. Turbussar har behov for gode av- og påstigningsmoglegheiter. I Bergen sentrum kan det vere kaotiske tilhøve i turistsesongen, og det er behov for betre lokalisering og utforming av stoppestader og parkering for turbussar, jf. kap. 6 om reiseliv. Kollektivterminalar er ein viktig del av det kollektive trafikktilbodet og femner om større haldeplassar/knutepunkt med overgang mellom ruter og/eller transportmiddel som buss, båt, bane og taxi. Hordaland har 55 kollektivterminalar. I tillegg kjem 11 mindre private kaier med offentleg ruteanløp. Utbygging og drift er eit delt ansvar mellom fylkeskommunen, kommunen og veghaldar. Kollektivterminalplan for Hordaland (2003) legg opp til at ansvar for utbygging og drift skal avklarast. Kollektivterminalane har mykje dei same utfordringane som gjeld haldeplassar. Billettlukar, betalingsautomatar og infor- masjonsskilt står for høgt oppe. Informa- sjon generelt kan bli mykje betre. Blinde og svaksynte har store problem, m.a. med uheldig dekor, fargesetting, materialbruk og ting som står i vegen. Nivåfri tilkomst til perrongane på Bergen Busstasjon krev ureglementerte omvegar Bergen Busstasjon er 50 år i 2008. Den har over 25.000 reisande dagleg og stort behov for oppgradering. Utfordringar gjeld m.a. grunntilhøva, parkeringsanlegget over stasjonen og dei mange grunneigarane og transportselskapa. Det er planar om ombygging, og det er søkt om såkalla BRA-midlar til eit forprosjekt . Nonnesæterterminalen for ekspressbussar er utforma i samarbeid med interesseorganisasjonar. Jernbana har for høge billettlukar. Det er vanskeleg av- og påstiging til toga. Nye gode ramper må takast i bruk på Bergensbanen. Standard på stasjonane må vurderast med høve til dekke, info, tilgjenge. Båt Snøggbåtane har gjerne vanskeleg av-og påstiging og for høge billettlukar. Flesland flyplass Sikringsdørar fungerer ikkje, og det er få personar som har mynde til å opne. Betalingsautomat for parkering er for høg. For bratt oppstigning til innsjekking. Økonomi Hordaland fylkeskommune brukte om lag 25 mill. kr. til transport av funksjonshemma i 2004. Tilstrekkeleg finansiering til opprusting, drift og vedlikehald er eit gjennomgåande problem. Universell utforming av transportsystemet går ut på at flest mogleg skal klare seg på eigen hand, utan behov for Tilrettelagt transport (TT). Eit heilskapleg og universelt utforma transportsystem vil gjere det lettare og meir attraktivt å reisa kollektivt. Det må vere eit mål at fleire kan og vil bruke offentleg transport. Samfunnsmessig bør det løne seg med universell utforming. Nasjonale mål Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle og eit transporttilbod som gjer det mogleg for alle å leva eit aktivt liv. St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 Skal - skal ikkje? Ei hindring å overvinne Framlegg til mål, retningsliner og tiltak for offentleg transport Overordna regionalt mål Alle transportmidlar, -infrastruktur og - tenester skal vere universelt utforma frå og med 1.1.2009. Eksisterande transportmateriell, -infrastruktur og - ordningar skal vere universelt utforma innan 2019. Jf. Fylkesutvalsak 262/05. Fråsegn til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjenge Mål 5.1 All infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming Retningsline 5A Universell utforming skal inn som eit krav ved planlegging, prosjektering, produksjon og vedlikehald av alle ledd av infrastrukturen for samferdsel. Mål 5.2 Alle terminalar og haldeplassar i Hordaland skal ha universell utforming Tiltak 5.2.1 Handlingsprogram for oppgradering av alle terminalar og haldeplassar i Hordaland, med framdrift og budsjett Tiltak 5.2.2 Pilotprosjekt: Oppgradere rutestrekninga Voss-Bergen-Flesland til universell utforming Mål 5.3 Alt transportmateriell i Hordaland skal ha universell utforming Tiltak 5.3.1 Ved kjøp av alle rutetenester i Hordaland skal det vere krav om universell utforming av transportmateriell Tiltak 5.3.2 Definere kva det vil seie med universell utforming av transportmateriell Mål 5.4 All ruteinformasjon skal ha universell utforming Tiltak 5.4.1 Oppgradere dagens informasjonssystem. Stille krav til selskapa ved kjøp av tenester (Sjå også Digital deltaking tiltak 1.5.1) Mål 5.5 Alle ansvarlege i transportbransjen i Hordaland skal ha kompetanse på universell utforming Tiltak 5.5.1 Kurs for fagfolk i transportbransjen og politikarar Tiltak 5.5.2 Realistisk reisemanøver for toppleiarar og politikarar: Øving i å komme seg fram i Hordaland som funksjons- hemma. Mål 5.6 TT-ordninga må styrkjast for dei som treng det mest Tiltak 5.6.1 Evaluere og justere retningslinene for TT-ordninga Mål 5.7 Universell utforming må også gjennomførast for taxitakstane. Ordninga med beretillegg der ein ikkje treng ekstra mannskap bør difor falle bort Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Det er naturleg å sjå friluftsliv og reiseliv i samanheng i høve til tilrettelegging og universell utforming. God tilgjenge til naturområde, friluftsaktivitetar og attrak- sjonar er til glede både for fastbuande og turistar. Naturen, fjordane og Bergen er hovudmåla for utanlandske turistar som kjem til Hordaland. Tradisjonelle turistopplevingar er knytt til den spreidde busettinga, kultur- landskapet og urørt natur. Turismen langs kysten står óg sterkt, med fiske og utleige av sjøbuer. Formidling av natur og kultur og tilrettelegging av aktivitetar vert stadig viktigare, og tilboda femner om pakker av opplevingar med fysisk aktivitet, velvære, tradisjonell og moderne kultur og matkultur. Reiseliv er ei av verdas største og hurtigst veksande næringar. I Noreg omset den for 80 milliardar NOK og sysselset om lag 150.000 personar. Hordaland har reiseliv som eit prioritert satsingsområde for næringsutvikling. Eldre menneske er ei sterkt veksande og ressurssterk kundegruppe. Dei vil krevje stor grad av tilrettelegging, både av hotell, spisestader, kultur- og naturopplevingar. Bedrifter og reisemål som satsar på universell utforming vil ha ei viktig konkurranseføremon i kampen om turistane. Aktørar Hordaland har over 1600 små og store verksemder innanfor reiselivsbransjen. Dei driv overnatting, servering, guiding, attraksjonar, sal av varer og transport- tenester. Overnattingsbedrifter er alt frå campingplassar og gardsturisme til store konferansehotell. Destinasjonsselskap og reiselivs- organisasjonar Reiselivsbransjen i Hordaland har fleire organisasjonar: NHO Reiseliv, Hordaland Reiseliv, Fjord Norge AS, Bergen Reiselivslag, Reisemål Hardanger Fjord AS, Norsk Bygde- og gardsturisme Vestlandet, Nordhordland Reiselivslag, Samarbeidsrådet Sunnhordland, Osterfjord reiselivslag. Innanfor friluftsliv er det også mange aktørar med ansvar for tilrettelegging. Kommunane har ansvar for arealforvalting, oppvekst, barnehagar og grunnskole. Frivillige organisasjonar som turlag og idrettslag spelar ei stor rolle. Dei interkommunale friluftsråda skal sikre, leggje til rette og ha driftsansvar for bade- og friluftsområde, og arbeide for å fremje friluftslivet. Friluftsråda er finansiert av medlemskommunane og får tilskot frå stat og fylkeskommune. Friluftsråda kan óg søkje om spelemidlar. Friluftsråda er driftsoperatørar i det interregionale Vestkystparken, som er eit samarbeid for å gjere bruk av kystområda til fysisk aktivitet og friluftsliv. Bergen og Omland Friluftsråd har følgjande medlemskommunar: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fjell, Fusa, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Tysnes, Samnanger og Øygarden. Der det er mogleg skal friluftsområda leggjast til rette med grusdekte stigar, brygger og toalett for rullestol og barnevogn. Det bør vere minst eitt tilrettelagt friluftsområde i kvar kommune. Gode tilhøve for parkering med bil og buss, tavler med kart og informasjon inngår i tilrettelegginga. Nettsidene www.bof.no gjevinformasjon om kvart friluftsområde, tilkomst og aktivitetar. Den nye gangvegen til Arboretet på Milde. Foto: Bergen og Omland Friluftsråd Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd har desse medlemskommunane i Hordaland: Sveio, Etne, Fitjar, Bømlo og Stord. Rådet har ein strategi for universell utforming av tilkomstvegar, parkerings- plassar, rullestolramper, baderamper m.m, og vil m.a. satse på kompetansebygging. Sjå www.nrshf.no. for opplysningar om dei enkelte områda. Fylkesmannen (landbruksavd., miljøvern- avd) og Statsskog yter bidrag og midlar til tiltak og friluftsliv i natur og utmark. Hordaland fylkeskommune har fleire roller innanfor friluftsliv og reiseliv. Som regional utviklingsaktør har Hfk hovudansvar for å utforme ein politikk for fordeling av regionale utviklingsmidlar, i samarbeid med m.a. Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Reiseliv er ein prioritert bransje i perioden. Lokalsamfunnsutvikling er ei brei og tverrsektoriell satsing som går både på fysisk tilrettelegging og styrking av lokalt næringsliv. Hfk fordelar ulike type tilskot, inkl. spelemidlar til nærmiljøtiltak, idretts- og friluftsanlegg og kulturhus. Tradisjonelt går størstedelen av spelemidlane til idrett. Fylkeskommunen har lenge arbeidd med fysisk aktivitet for personar med nedsett funksjonsevne. Nordsjøløypa er eit samarbeid med kommunane Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden og Fedje om ta i bruk natur og kultur for å utvikle lokalsamfunn og reiseliv. Turløypa skal vere tilrettelagt med stigar, tilkomst og tilknyting til ulike type opplevingar og kulturminne, og eins kartfesting, skilting og merking. Det har vore vanskeleg å gjennomføre merkesystemet pga. lite ressursar, det same gjeld tilrettelegging av stigane. Utfordringar Kunnskap Personar med nedsett funksjonsevne femnar m.a. om mange eldre menneske, og er ein veksande målgruppe for reise- livsnæringa. Det er ei utfordring for bransjen å tileigne seg auka kunnskap om denne målgruppa og kva for ønskjer og behov dei har, både når det gjeld fysisk tilrettelegging og aktivitetar. Reiselivs- bedriftene er tente på å vere i framkant av utviklinga og vere føre var i høve til nye, ressurssterke og kravstore brukargrupper. Bransjen treng også kunnskap om universell utforming generelt og om statlege satsingar og krav. Fysisk tilrettelegging Det er mange overnattings- og serveringsstader som har behov for oppgradering. Mangel på eller utilgjengelege handicaptoalett, dårlege lydtilhøve og hard akustikk, fleire nivå og etasjar utan heis skapar problem og er ei kjelde til irritasjon for langt fleire enn dei som har nedsett funksjonsevne. Eldre hotell og restaurantar kan vere kostnadskrevjande å fornye, og det er forståeleg at mange eigarar kvir seg for å gå i gang. Dei må gjerast merksame på at god tilrettelegging er ein konkurranse- føremon og vil vere ei lønsam og langsiktig satsing for å tiltrekkje seg gjester. Det er viktig at universell utforming vert lagt til grunn ved alle utbetringar og ombyggingar i reiselivsbransjen. I nybygg må prinsippa om universell utforming inn tidleg i byggjefasen. Samarbeid Det er behov for ein gjennomgåande, heilskapleg strategi for å betra tilrettelegginga for personar med nedsett funksjonsevne. Det er ei utfordring å få til eit samarbeid mellom dei ulike aktørane for å få til ei slik felles satsing. Hotellnæringa samarbeider med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon om tiltak for hørselshemma. Funksjonshemma sine organisasjonar representerer store brukargrupper og dei har ein kompetanse som må trekkjast inn i eit breiare samarbeid. Samarbeidet må også dekkje felles marknadsføring. Merkevarebygging og tilpassa marknadsstrategi er ei prioritert satsing. Tilrettelegging av friluftsområde Det er behov for tilgjengelege, varierte og mangfaldige friområde (parkar, leikeplasser) og friluftsområde (større turområde) med informasjon, parkering og toalett for alle. Det må vere eit mål at alle kommunar i Hordaland har universelt utforma friområde og friluftsområde som er lett tilgjengelege for alle. Det er eit stort potensial for betringar når det gjeld å opne for og femne om fleire interesse- og brukargrupper. Sikring av nye friluftsområde kan vere anten innløysing eller avtalefesta og krev eit samarbeid mellom eigarane og frilufts- rådet. Finansiering Tidlegare gav Hfk tilskot til innløysing av friluftsområde, men det vart fjerna i 2003. Begge friluftsråda i Hordaland seier at det er eit stort behov for fylkeskommunale midlar til kjøp, drift, vedlikehald og opprusting av friluftsområde. Det er trong for meir midlar til drift og vedlikehald av områda. Det bør vere eit mål å kunne nytte spelemidlar til drift og vedlikehald av friluftsområde. Standardar, informasjon og kvalitet i tilbod Allmenne oversikter som syner arrange- ment og aktivitetar bør opplyse kva arran- gement som tilbyr tilkomst og oppleving for alle. Det er behov for lett tilgjengeleg informasjon om tilrettelagde kultur-, reiselivs- og friluftstilbod. Det manglar ein gjennomgåande standard med merke- symbol som sikrar kvalitet og rett nivå på utforming og tilrettelegging. Deltasenteret (staten sitt kompetansesenter for deltaking og tilgjenge) har ikkje sluttført arbeidet med merkesymbol i Noreg. Ei ordning med merkesymbol som gjevdeltaking for alle kan verte eit kvalitetsstempel og føremon i internasjonal og regional konkurranse. Reiselivsbransjen er tent på å vere med i eit totalprodukt. Det er ikkje trong for nye nettstader, men ei felles markering og felles portalar. Eit felles varemerke for universell utforming, i form av ei sertifisering i høve til nasjonalt/ internasjonalt fastsette krav. Framlegg til mål og tiltak for friluftsliv og reiseliv Overordnal regionalt mål Hordaland skal vere det best tilrettelagte reiselivsfylket i Noreg. MÅL 6.1 Universelt utforma turløyper i kvar region/destinasjon. Kvart reisemålsområde skal ha ei kultur- og naturbasert turløype med universell utforming Tiltak 6.1.1. Sikre ei betre finansiering for tilrettelegging og bruk av friareal, friluftsområde og kulturlandskap Tiltak 6.1.2 Kartleggje eksisterande løyper med kulturbaserte næringar og opplevingar i tilknyting til utvalde område Tiltak 6.1.3 Utvikle eit universelt utforma friluftsområde i kvar region Mål 6. 2 Universelt utforma reiselivbedrifter.Alle reisedestinasjonar og større kommunar i Hordaland bør ha minst ein serveringsstad og ein overnattingsstad med universell utforming innan 2009. I Bergen bør minst 25% av alle serverings- og overnattingsstader ha universell utforming innan 2009. Tiltak 6.2.1 Konferansar, kurs om universell utforming for aktørane i reiselivsbransjen Mål 6.3 Marknadsføre universelt utforma reiselivsbedrifter Tiltak 6.3.1 Pilotprosjekt for sertifisering av universelt utforma reiselivsbedrifter Eldre menneske er ei veksande og interessant gruppe for reiselivet i Hordaland. Dei krev mykje den same tilrettelegginga som personar med nedsett funksjonsevne Del III Handlingsprogram Forklaring Type tiltak Ansvar (døme) finansiering (døme) Tiltak Hfk, kommunar Handlingsprogram, drift, Retningsline Hfk, kommunar i prinsippet ingen kostnad - drift Statleg oppgåve KRD-Statens Byggtekniske etat, MD - Deltasenteret, SD m.fl. staten Tema 1 Digital deltaking Mål 1.1 Demokrati og forvalting Kommunane i Hordaland skal ha universelt utforma tilgjenge til digital røysting i 2009 Alle skal ha tilgjenge til nettbaserte tenester frå og med 2009, og tenestene må ha universell utforming Tiltak 1.1.1 Det skal vere mogleg med universelt utforma digital røysting i Hordaland ved stortingsvalet i 2009. Mogleg utprøving av eit opplegg i ein hordalandskommmune Bakgrunn, føremål Dagens valordning fungerer ikkje optimalt for blinde, svaksynte, folk med lesevanskar og redusert læringsevne. I praksis må mange ha hjelp til sjølve røystinga, og då vert det ikkje hemmeleg. Det har vore forsøk i Noreg med digitale val, m.a. på Svalbard. KRD har på høyring rapporten "Elektronisk stemmegiving - utfordringer og muligheter", med frist 30.sept. 2006. Universell utforming er ikkje ein premiss i rapporten. Det er viktig at opplegget for digital røysting får ei universell utforming. Ei eventuell utprøving kan gjerast i ein kommune i Hordaland. Eit folkebibliotek eignar seg som røystelokale ved førehandsrøysting. Då må det vere universelt utforma. Spesielle utfordringar KRD må få på plass eit sentralt godkjenningsregime i god tid. Forventa resultat Auka valdeltaking i den aktuelle kommunen ved valet i 2009. Ansvar Hfk - Fylkesvalstyret, KRD Samarbeidspartnarar Kommune - valstyre, folkebibliotek, Fylkesmannen, KRD Framdrift 2009 Kostnad ? Finansiering Kommunen: Universelt utforma vallokale/ folkebibliotek KRD: alt elles Kritiske suksessfaktorar prosjektleiar med rett kompetanse og røynsle tillit hjå veljarane Tiltak 1.1.2 Alle fylkeskommunale søknadsskjema i Hordaland skal vere tilgjengelege på internett og ha universell utforming innan 2010 Bakgrunn, føremål Stadig fleire offentlege skjema vert lagt ut på internett. Mange av dei har ein høg brukarterskel og kan vere vanskelege å skjøne, både for personar med nedsett syn og lesevanskar, eldre, framandspråklege og andre. Hfk bør syte for at søknadsskjema til fylkeskommunale tenester har universell utforming. Kurs/ opplæring i universell utforming for dei i Hfk som utformar skjema og legg dei ut på internett. Spesielle utfordringar Teste ut skjema saman med ulike brukargrupper Forventa resultat Alle Hfks søknadsskjema skal vere universelt utforma og på internett. Ansvar Hfk Informasjonstenesta, den enkelte avdelinga Samarbeidspartnarar Hfk Opplæringsavd., Samferdselsavd., Kultur- og idrettsavd., Regional IKT, Strategi- og næringsavd.,Fylkesrådet for funksjonshemma, Framdrift Start v-2007 Kostnad 20.000/ år i planperioden Finansiering drift/ Informasjonstenesta, avdelingane Kritiske suksessfaktorar Prioritering Mål 1.2. Digital deltaking og opplæring Elevane i Hordaland skal ha tilbod om ei inkluderande opplæring som tar omsyn til den enkelte si digitale meistringsevne Retningsline 1A Alle digitale verkemidlar og innhald som vert nytta i vidaregåande opplæring skal ha universell utforming Bakgrunn, føremål Ved kjøp av alle digitale verkemidlar og -innhald skal det vere krav om universell utforming. Dette skal inn i alle nye kontraktar og ved reforhandling av eksisterande kontraktar. Utforme kravspesifikasjon for universell utforming av digitale verkemidlar Forventa resultat Kravspesifikasjon som vert nytta ved alle kjøp av IKT Ansvar Hfk Opplæringsavdelinga Samarbeidspartnarar Fylkesrådet for funksjonshemma/ brukarrepresentant. Hfk: Regional IKT, Innkjøpsseksjonen Framdrift Start h-2006, kravspesifikasjon klar for bruk oktober 2006 Kostnad Finansiering drift Kritiske suksessfaktorar Modning i marknaden - forståing Retningsline 1B Universell utforming må inn som eit aspekt i digital kompetanse Bakgrunn, føremål Digital kompetanse vil seie dugleik, kunnskapar, kreativitet og haldningar som alle treng for å kunne bruke digitale media for læring og meistring i kunnskapssamfunnet. Universell utforming må integrerast som ein del av omgrepet. Forventa resultat Auka forståing i vidaregåande opplæring av at universell utforming må vere integrert i digital kompetanse Ansvar Hfk Opplæringsavdelinga Samarbeidspartnarar Regional IKT Framdrift Start h-2006 Kostnad Finansiering drift Mål 1.3. Digital deltaking og offentlege bygg og anlegg I offentlege bygg og anlegg bør all elektronikk, lyssetting, og fast monterte informasjons- og hjelpesystem vere universelt utforma Mål 1.4. Digital deltaking og bustader Alle bustader skal vere tilrettelagt for deltaking i IKT-samfunnet Retningsline 1C Breiband skal installerast i alle nye bustader og ved oppgradering av eksisterande bustader Bakgrunn, føremål Breiband må inn som ein installasjon i alle nye bustader, på line med annan infrastruktur som vatn/avlaup, straum, fasttelefon og TV. Kommunane bør gjennom retningsliner stille krav om at dette skal inn i alle utbyggingsområde Spesielle utfordringar Særleg i mindre kommunar kan det vere eit problem å få installert breiband. Forventa resultat Retningsliner som vert lagt til grunn ved planlegging/utbygging Ansvar Den enkelte kommunen Samarbeidspartnarar Regionråda, Leverandørar av teknisk infrastruktur Framdrift h-2006 Kostnad 0 Finansiering Mål 1.5. Digital deltaking og samferdsel All ruteinformasjon for kollektiv samferdsel i Hordaland skal vere tilgjengeleg på internett og universelt utforma. Tiltak 1.5.1 Utvikle eit heilskapleg program for universelt utforma ruteinformasjon for Hordaland på internett Bakgrunn, føremål Hfk sine internettsider gjevoversikt over rutetilbodet for buss, båt og ferje i fylket. Sjå www.hordaland.no/samferdsel. Oversikten bør femne om all offentleg transport, inkl. tog. Selskapa bør ruste opp internettsidene slik at dei fyller krava til universell utforming. Både personar med nedsett synsevne og personar med lesevanskar må kunne klare å lese det som står der. Spesielle utfordringar Bli sams om ein felles mal Forventa resultat Universelt utforma ruteopplysningar på internett Ansvar Hfk Samferdselsavdelinga, Bergen kommune Samarbeidspartnarar Transportselskapa, NSB, Funksjonshemmas organisasjonar , RFH Framdrift 2006/2007 Kostnad 30.000 Finansiering Kritiske suksessfaktorar Mål 1.6 Digital deltaking og friluftsliv og reiseliv Informasjon om reiselivstilbod og friluftslivstilbod må vere tilgjengeleg på internett og universelt utforma. Tiltak 1.6.1 Samordna og universelt utforma presentasjon på internett av alle idretts- og kulturbygg, -anlegg og friluftsområde i Hordaland, med oppdaterte opplysningar om grad av tilrettelegging Bakgrunn, føremål Det er behov for ein samordna og lett tilgjengeleg informasjon om reiselivs- og friluftslivstilbod i Hordaland som er godt tilrettelagde. Det er behov for ei oppdatering og samankopling av fleire datakjelder, der fleire kan kople seg til etter kvart: KRISS, registreringssystem for idrettsbygg- og anlegg. Friluftsråda sine område Reiselivsbransjen - aktuelle opplysningar om tilretteleagte bedrifter, tenester og opplevingar m.fl. - t.d. kulturinstitusjonar/ Kulturnett Spesielle utfordringar Å utvikle eit universelt utforma nettbasert informasjonssystem Forventa resultat Eit fungerande informasjonssystem på nettet med tilgang for alle Ansvar Hfk - Kultur- og idrettsavdelinga Samarbeidspartnarar Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd, Bergen og Omland Friluftsråd, Hordaland Reiseliv, NHO Reiseliv. Fylkesmannen v miljøvernavd, Arbeidslag Regional IKT Framdrift Start h-2006 Kostnad Trinn 1 - kr. 50.000.- oppdatering av KRISS Trinn 2 - kr. 30.000 - presentasjon på internett Trinn 3 - kr. 50-100.000 - reiselivsbedrifter Finansiering Hfk - Trinn 1, evt. 2. Reiselivsbransjen - trinn 3 Kritiske suksessfaktorar Tekniske løysingar. Prioritere vedlikehald og drift Tema 2 Opplæring Mål 2.1 Sikre valfridom i heile utdanningsløpet Tiltak 2.1.1 Strategi for fleire læreplassar for elevar med nedsett funksjonsevne Bakgrunn føremål Mange elevar med nedsett funksjonsevne får ikkje læreplass, og får ikkje den utdanninga dei ønskjer. Det må gjerast ein meir systematisk jobb for å skaffe fleire læreplassar til elevar med nedsett funksjonsevne. Ein god innsats på dette feltet kan også redusere behovet for eit 4. og 5. skuleår. Bedrifter må få opplysning om at dei kan få større tilskot (m.a. til tilrettelegging) når dei tar inn slike elevar. Det må utarbeidast ein strategi som kartlegg behovet til elevane, informerer bedriftene, og orienterer om tilskotsordningane. Minst 15 % av alle læreplassar i offentleg sektor bør vere retta mot og tilrettelagt for elevar med nedsett funksjonsevne. Alle elevar som har opplæringsmål om fagbrev eller lærekandidat må få tilbod om læreplass. Spesielle utfordningar Gje god informasjon til aktuelle bedrifter Forventa resultat Kort sikt: Vedtatt strategi for fleire læreplassar Lang sikt: Fleire læreplassar og arbeidsplassar til ungdom med nedsett funksjonsevne Ansvar Hfk Opplæringsavd. - Fagopplæring Samarbeidspartar NAV, Yrkesopplæringsnemnda, bedrifter, Funksjonshemmas organisasjon, Fylkesrådet for funksjonshemma Hfk: OT/PPT m.fl. Framdrift Start av strategiarbeid h- 2006, vedtak 2007 Iverksetting frå hausten 2007 Kostnad 20.000 til utarbeiding av ein strategi og informasjon til bedriftene Finansiering Hfk - drift Kritiske suksessfaktorar Gjere tilbodet kjent i bedriftene Tiltak 2.1.2 Strategi for å utvikle lærekandidatordninga Bakgrunn føremål Mange elevar med nedsett funksjonsevne går ut frå skulen etter fleire år, utan å ha dokumentert kompetanse. Årsaka kan vere at dei ikkje fullfører vanleg læretid, fordi opplæringa ikkje passar til deira funksjonsevne. Elevar med behov for særskilt tilrettelagt opplæring kan få tilbod om lærekandidatplass. Det er ei skreddarsydd ordning som tar omsyn til den enkelte eleven sine behov og funksjonsevne. For kvar elev må det lagast ein plan for opplæringa, med ein dokumentert sluttkompetanse. Marknadsføring av lærekandidatordninga overfor elevane føreset at bedrifter kan gje tilbod om dette. Lærekandidatordninga må vidareutviklast. Gje elevane ei opplæring som dokumenterer eleven sin kompetanse og som gjev eleven moglegheiter for eit framtidig arbeid. Spesielle utfordningar Syne at lærekandidatordninga er med på å skape kompetanse som arbeidslivet treng. Informasjon ut mot næringslivet Forventa resultat Kort sikt: Vedtatt strategi for utvikling av lærekandidatordninga, inklusiv ei ordning for å dokumentere kompetansen. På lengre sikt: Mindre fråfall i vidaregåande opplæring. Fleire elevar med dokumentert sluttkompetanse. Fleire arbeidsplassar til ungdom med nedsett funksjonsevne Ansvar Hfk Opplæringsavd - Fagopplæring Samarbeidspartar OT/PPT, Yrkesopplæringsnemnda, NAV, bedrifter, ein vidaregåande skule (t.d. Årstad, Laksevåg el. Sotra), brukar- organisasjon, Fylkesrådet for funksjonshemma Framdrift Start av strategiarbeid: h-2006, ferdig 2007 Kostnad 20.000 til utarbeiding av ein strategi og informasjon til bedriftene Finansiering Hfk Kritiske suksessfaktorar Gjere bedriftene kjende med lærekandidatordninga Mål 2.2 Sikre tilpassa opplæring i det ordinære tilbodet, redusere behovet for spesialundervisning Tiltak 2.2.1 Strategi for universelt utforma og tilpassa opplæring Bakgrunn, føremål Hordaland har eit godt tilbod til elevar med nedsett funksjonsevne, og dei aller fleste går på vanlege vidaregåande skular. Tilbodet kan likevel bli betre og meir målretta. Til dømes er det fleire skular som ikkje kan ta imot slike elevar på grunn av fysiske rammer eller lite tenleg organisering av undervisnings- tilbodet. Det gjer at ein del elevar kan ha unødige problem på skulen. Fritt skuleval vert heller ikkje ein realitet for alle i dag. Bygningsmessige tilhøve er tatt opp i kapitlet Offentlege bygg. Rektorar, lærarar og støttepersonell treng kompetanse om samanhengen mellom tilpassa opplæring og universell utforming. Det går på å betre opplæringa for alle. Målet er at flest mogleg elevar, utan omsyn til funksjonsevne, kan gå på vanlege skular og delta i den ordinære undervisninga. Rektorar, lærarar og støttesystem må få kurs i/kompetanse om samanheng mellom universell utforming og tilpassa opplæring, og korleis nytta det i organisering av skoledagen. Dernest må kvar skule utvikle ein strategi for universelt utforma og tilpassa opplæring. Strategien må ta opp inkludering av og opplæringstilbodet til elevar med ulike nedsette funksjonsevner. Spesielle utfordringar Universell utforming som prinsipp er lite kjent i skulane. Prinsippet kan utviklast til å femne om tilrettelegging av skuledagen og opplæringa generelt. Forventa resultat Kort sikt: Kurs for rektorar, lærarar og støttepersonell om UU Mellomkort sikt: Strategiplanar på kvar skule Lengre sikt: Redusere behovet for spesialundervisning. Ansvar HFK v/ Opplæringsavdelinga og den enkelte skulen Samarbeidspartar Hfk Eigedomsseksjonen, OT/PPT, Eikelund kompetansesenter, Funksjonshemmas organisasjon, Deltasenteret, RFH, FM Framdrift Informasjon til rektorane 2006/2007 Kostnad 50.000 til å utvikle eit kursopplegg. Deretter årlege kurs Finansiering Hfk Kunnskapsløftet Kritiske suksessfaktorar Auka kompetanse STATLEG OPPGÅVE Sikre god dekning av spesialpedagogar. Utdanne fleire døvetolkar og skrivetolkar Bakgrunn, føremål Det er behov for fleire døvetolkar, både som pedagogar innanfor opplæringa og i samfunnet elles. Elevar med hørselshemming vil då lettare kunne velje den utdanninga dei ønskjer. Høgskolen i Bergen har starta utdanning av døvetolkar Spesielle utfordringar Forventa resultat Fleire døvetolkar Ansvar Statlege styresmakter/ Høgskolen i Bergen - lærerutdanninga Samarbeidspartnarar Hørselshemmas interesseorganisasjonar, RFH, Fylkespolitikarane Framdrift frå 2007 Mål 2.3 Sikre gode overgangar mellom utdanningsnivåa og til arbeidslivet Tiltak 2.3.1 Ny samarbeidsavtale mellom grunnskule, vidaregåande skule, høgskule, universitet, NAV. Bakgrunn, føremål Det er viktig at alle ledd i utdanningssystemet har god oversikt over og fangar opp behova til elevar med nedsett funksjons- evne. Problema skjer gjerne i overgangen frå eit utdanningsnivå til det neste, og vidare ut i arbeidslivet. Informasjonen mellom nivåa må bli betre, slik at kvar elev får betre rådgjeving, best mogleg tilpassa opplæring og lettare overgang til arbeidslivet. Samarbeid må bli betre mellom grunnskule, vidaregåande skule, høgskule og universitet. Systematisk samordning av NAV, fylkeskommunen, kommunane. Kommunane og fylkeskommunen må ha formell kontakt når eleven går i 8. eller 9. klasse. Tidlegare avtale må reviderast, på bakgrunn av store endringar og mange nye reformer i skuleverket, etablering av NAV m.m. Spesielle utfordnngar Å få på plass ei forpliktande samarbeidsform Forventa resultat Kort sikt: Ny samarbeidsavtale mellom dei aktuelle partane. Lenger sikt: Betre tilpassa opplæring, betre rådgjeving, fleire læreplassar og arbeidsplassar for ungdommar med nedsett funksjonsevne. Ansvar HFK, Opplæringsavdelinga og OT/PPT Samarbeidspartar Kommunane, NAV, Fylkesmannen - utdanningsavd. Framdrift Start h-2006. Ny samarbeidsavtale h-2007 Kostnader Kritiske suksessfaktorar Få etablert gode samarbeidsrutinar med dei aktuelle samarbeidspartane i ei forpliktande form. Tiltak 2.3.2 Informasjon - internettbasert søkjarkatalog Bakgrunn, føremål Elevar med nedsett funksjonsevne må få betre informasjon om kva rettar og behov dei har til opplæring, læreplassar og arbeid, og kva tilbod som finst. Det må vere ein felles søkjarkatalog for alle elevar. Den må leggjast ut på internett og få ei universell utforming. Spesielle utfordingar Samordne og inkludere alle tilbod, også nasjonale, om opplæring som er tilpassa elevar med nedsett funksjonsevne. Forventa resultat Kort sikt: Internettbasert og oppdatert søkjarkatalog Lang sikt: Mindre feilval hjå elevane, mindre fråfall Ansvar Hfk Opplæringsavdelinga - Inntakskontoret Samarbeidspartar RFH, Funksjonshemmas organisasjon Framdrift Start h-2006, ferdig v-2007. Kostnad Finansiering Kritiske suksessfaktorar Oppdatering Tema 3 Offentlege bygg Mål 3.1 Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 ha universell utforming Tiltak 3.1.1 Universell utforming må inngå som premiss i alle offentlege utbyggingsprogram frå og med 1.7.2007. Bakgrunn, føremål For framtidige offentlege bygg skal universell utforming vere ein premiss frå startfasen av eit byggjeprosjekt. Dersom alle omsyn blir tatt med i startfasen og gjennomføringsfasen slepp ein fordyrande ombyggingar i etterkant. Spesielle utfordringar Behov for standardiserte kravspesifikasjonar, jf. tiltak 3.1.1. Forventa resultat Ei oppskrift på korleis dette kan gjerast. Formidling av oppskrifta til dei det gjeld At det frå offentleg byggherre blir stilt som krav at universell utforming skal leggjast til grunn for nye byggeprosjekt. Ansvar Hfk, Bergen kommune Samarbeidspartnarar Stord kommune, Statsbygg, Statens Byggtekniske Etat Framdrift Start h-2006, formidling v-2007 Kostnad 20.000 Finansiering Staten/ Hfk Kritiske suksessfaktorar Budsjett/ økonomi. Kontroll byggherre- konsulentar. Oppfølging Tiltak 3.1.2 Ta i bruk Trondheim kommune sin rettleiar for publikumsbygg Bakgrunn, føremål Trondheim kommune har laga ein rettleiar for publikumsbygg til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging. Rettleiaren er ei systematisering av kva teknisk forskrift (TEK) og rettleiar til tekninsk forskrift (REN) seier om krav til tilgjenge. Rettleiaren gjevogså tilrådingar. Sjå: www.trondheim.kommune.no/content. Rettleiaren gjevei god oversikt over krav til universell utforming Forventa resultat Rettleiaren kan leggjast til grunn ved nybygging og ombyggingar Ansvar Hfk - for å gjere rettleiaren kjent i Hordaland Offentlege byggherrar, private som oppfører/byggjer om bygg som er retta mot ålmenta Samarbeidspartnarar Trondheim kommune Framdrift h- 2006 Kostnad 10.000 Finansiering Kritiske suksessfaktorar Tiltak 3.1.3 Ved val av tomter til offentlege bygg og anlegg skal det dokumenterast korleis tomta let seg tilpassa til universell utforming med omsyn til tilkomst, parkering og uteareal. Bakgrunn, føremål Val av tomt til offentlege bygg blir ikkje alltid tatt ut i frå kor veleigna tomta er i forhold til tilgjenge. Ofte står kommunane att med billige og bratte restareal til offentlege føremål som barnehagar og skular. Slike tomter kan verte dyre og vanskelege å opparbeide, særleg med omsyn til krav om universell utforming. Det er trong for ei oppskrift på korleis ei tomt Spesielle utfordringar Setje ein relativt generell, ikkje for vidtfemnande standard for tomteval slik at ein kan utelukke tomter som er ueigna for offentlege bygg. Forventa resultat Ei oppskrift el. ein standard med eit sett kriteria for val av tomter til offentlege føremål. Ansvar Hfk, Bergen kommune Samarbeidspartnarar Stord kommune, andre kommunar, Husbanken, RFH, Råd, funksjonshemmedes organisasjonar Framdrift start v-2007 Kostnad 40.000 Finansiering Hfk, Bergen kommune Kritiske suksessfaktorar Mangel på areal, mangel på tomter, dyre tomter Tiltak 3.1.4 Sikre at alle kultur- og idrettsbygg og -anlegg, nærmiljøtiltak, friområde og friluftsområde som får offentleg støtte har universell utforming Bakgrunn, føremål Fylkeskommunen tildeler og utbetalar spelemidlar til bygging av nærmiljøtiltak, kulturhus, idrettsbygg og -anlegg. Universell utforming er eit krav for å få tilskot. Likevel vert dette ikkje alltid oppfylt. Årsaka kan vere mangel på kunnskap og mangelfull kontroll/tilsyn i byggeprosessen. Søkjaren må dokumentere at universell utforming er ein premiss for tiltaket. Kommunen må ved tilsyn i byggeprosessen sjå til at kravet om universell utforming vert oppfylt. Fylkeskommunen må krevje at kontroll og revisjonsoppfølging er i samsvar med krava til universell utforming. Spesielle utfordringar Kompetanseheving hjå dei som søkjer om tilskot. Byggesaksansvarlege i kommunen må prioritere å føre tilsyn og følgje opp i viktige milepælar av byggeprosessen. Forventa resultat I alle søknader skal det vere dokumentert at universell utforming er ein premiss. Ansvar Hfk, Kultur- og idrettsavd./idrettsseksjonen Samarbeidspartnarar Kommunane, Arbeidslag kommunesamarbeid, Kultur- og kirkedepartementet Framdrift Er starta, kontinuerleg. Nytt forsterka tverrfagleg samhandling. Kostnad ? Finansiering drift Kritiske suksessfaktorar Samhandlinga må fungere i alle fasar av søkje-, plan- og byggjeprosessen Mål 3.2 Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal ha universell utforming frå og med 2019. Tiltak 3.2.1 Registrering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg innan 2009 Bakgrunn, føremål Store delar av offentleg bygningsmasse er dårleg tilrettelagt. For at eksisterande bygningsmasse skal få universell utforming eller tilnærma uu, må den kartleggjast. I eit prøveprosjekt h-2005 vart 4 vidaregåande skular registrerte i høve til universell utforming. Registreringa gjevgrunnlag for å fastsetje behov for oppgradering av bygningane. På bakgrunn av prøveprosjektet vert det laga eit opplegg for å kartleggje Hfk sine bygg. Prøveprosjektet kan også nyttast til å utforme ein standard kravspesifikasjon for registreringsjobben Opplegget skal vere ein hjelp til kommunane og andre interesserte offentlege eigarar når dei skal prioritere innsatsen Spesielle utfordringar Ved utlysing av anbod om registrering, må eigaren sikre at tilbydarane har kompetanse på universell utforming og eit eigna program for registreringa. Forventa resultat Kort sikt: Standard kravspesifikasjon for registreringsjobben Lengre sikt: Status for eksisterande offentlege bygg m.o.t. tilrettelegging, oversikt over behovet for oppgradering Ansvar Kravspesifikasjonen: Hfk Eigedomsseksj., Bergen kommune Registrering av bygga: Kvar kommune/ eigar Samarbeidspartnarar Kommunane, andre offentlege eigarar som er interesserte, Råd Framdrift Kort sikt: Kravspesifikasjon klar h-2006 Registrering: Hfk ferdig innan 2007. Kostnad Hfk: 10.000 til kravspesifikasjonen. Registrering av 40 skular: 1,4 mill. Finansiering Kvar kommune, Hfk. Sistnemnde: ved sal av Mobergslien Kritiske suksessfaktorar Tiltak 3.2.2 Utarbeide handlingsplan med budsjett for oppgradering av eksisterande fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Handlingsplanen bør vere vedtatt innan 2009. Bakgrunn, føremål Når eksisterande offentleg bygningsmasse er registrert, kan ein kalkulere kostnadene ved evt endringar/ ombyggingar. Det må setjast opp ein handlingsplan etter prioritet med utbetring av registrerte avvik fram mot 2019. Spesielle utfordringar Forventa resultat Vedtatt handlingsprogram. Publikumsretta bygg og folkebiblioteka prioritert på topp (jf. tiltak 1.1.1.) Ansvar Hfk Eigedomsseksjonen, Kommunane. Samarbeidspartnarar Fylkesrådet for funksjonshemma, kommunale råd for funksjonshemma, FM Framdrift 2006-2009 Kostnad Utarbeide handlingsplanen: driftsoppgåve Oppgradering av bygga: Mange millionar Finansiering Kvar kommune, Hfk. Behov for ekstraordinære statlege tilskot Kritiske suksessfaktorar Budsjettvedtak Tiltak 3.2.3 Påverke statlege styresmakter /Stortinget til å gje tilstrekkelege økonomiske rammer til å oppfylle mål om universell utforming av eksisterande bygningsmasse Bakgrunn, føremål Når registrering av bygga er fullført får ein eit bilde av kva kostnader som krevst for å oppgradere eksisterande bygningsmasse til universell utforming. Dei fleste kommunane har lite frie midlar og kan ha problem med å prioritere ei oppgradering. Det same gjeld t.d. helseføretaka. Tidlegare store reformer er etter mange si meining underfinansiert frå staten si side. For at ikkje universell utforming skal bli oppfatta som eit negativt lada statleg krav, er det viktig at staten her syter for ei god finansiering slik at måla kan bli nådde. Spesielle utfordringar Synleggjere at universell utforming av offentlege bygg er ein stor reform som vil krevje ekstraordinære økonomiske ressursar. Helseføretaka må sikrast eigne tilskot for å oppgradere bygningsmassen. Freda/verneverdige bygg og anlegg vil også krevje ekstraordinære tilskot for å gjennomføre gode løysingar. Forventa resultat Auka statlege løyvingar til kommunesektoren. Ekstraordinære statlege løyvingar til helseforetaka. Ansvar Hfk fylkespolitikarane. Samarbeidspartnarar Kommunale politikarar, styra i helseforetaka, FM Framdrift Kostnad Finansiering Kritiske suksessfaktorar Prioritering av universell utforming i høve til andre gode føremål Tiltak 3.2.4 Oppgradere heisane i Fylkeshuset slik at dei tilfredstiller krava til universell utforming. Bakgrunn, føremål Hfk bør gå føre som eit godt eksempel og bytte ut trykknapp- panela o.a. i heisane tilpassa UU samstundes som det vert ein brannheis i fylkeshuset. Spesielle utfordringar Forventa resultat Ferdig i 2007 Ansvar Hfk Eigedomsseksjonen. Samarbeidspartnarar Framdrift Kostnad ? Finansiering Fylkeskommunalt budsjett Kritiske suksessfaktorar Mål 3.3 Verna bygg og anlegg skal i størst mogleg grad få ei tilgjenge som er brukbar for alle Tiltak 3.3.1 Handlingsplan med budsjett for oppgradering av verna bygg og anlegg, med prioritering av publikumsretta bygg Bakgrunn, føremål Det er ei utfordring å gjere verna bygg og anlegg tilgjengelege. Kva som vert tillate av inngrep avheng m.a. av korleis det er verna, om det er automatisk freda etter Kulturminnelova (eldre enn 1650), freda etter enkeltvedtak eller regulert til verneverdig i medhald av plan- og bygningslova. Hordaland sine 450 freda bygg er registrerte og dokumenterte. Ei tilstandsvurdering skal vere ferdig h-2006. Den bør utvidast til å ta opp tilgjenge som tema. Tilsvarande vurdering bør gjerast av andre verneverdige bygg og anlegg (tidlegare registrert i SEFRAK). Det er behov for eit handlingsprogram for oppgradering av verneverdige bygg og anlegg. Publikumsretta bygg bør prioriterast. Spesielle utfordringar Konfliktar i høve til antikvariske krav Forventa resultat Kort sikt: Oversikt over grad av tilgjenge på freda bygg i fylket Oversikt over grad av tilgjenge på publikumsretta verneverdige bygg og anlegg Vedtatt handlingsplan m. budsjett for oppgradering Lang sikt: Fleire verneverdige bygg og anlegg som er tilgjengelege for flest mogleg. Ansvar Hfk Kultur og idrettsavd. - Kulturminnevern. Kommunane Samarbeidspartnarar Bergen kommune - Byantikvaren, Riksantikvaren, Biskopen, Funksjonshemmas organisasjonar, RFH Framdrift start v-2007 Kostnad Oppdatering av tilstandsvurdering: kr.10.000 Handlingsplan 300.000 over 4 år Finansiering Bergen kommune, Hfk, eigarar av bygg og anlegg, Riksantivkaren Kritiske suksessfaktorar Krav frå Riksantikvaren Retningsline 3B Kommunale planar for kulturminnevern må ta opp tilgjenge Bakgrunn, føremål Fleire kommunar har, eller held på med å utarbeide planar for kulturminnevern. Planane bør omhandle korleis verneverdige bygg og anlegg kan gjerast tilgjengelege for flest mogleg. Sjå også tiltak 6.1 Spesielle utfordringar Konfliktar i høve til antikvariske krav Forventa resultat Fleire verneverdige bygg og anlegg som er tilgjengelege for flest mogleg. Ansvar Kommunane Samarbeidspartnarar Hfk Kultur- og idrettsavd.- Kulturminnevern Framdrift Kostnad kommunane Finansiering Kritiske suksessfaktorar Mål 3.4 Kompetanse om universell utforming i byggebransjen Alle offentlege aktørar i byggebransjen skal ha kompetanse om universell utforming. All planlegging, prosjektering og oppføring av offentlege bygg og anlegg skal skje ved bruk av fagfolk med kompetanse på universell utforming. Alle planleggjarar, arkitektar, formgjevarar, ingeniørar og bygningshandverkarar som vert utdanna i Hordaland skal ha kompetanse på universell utforming. STATLEG OPPGÅVE Definere mål for kompetanse på universell utforming Bakgrunn, føremål Det er ikkje spesielle krav til dette i dag. Spesielle utfordringar Stille krav til opplæring innanfor fagområdet UU. Forventa resultat Ansvar Sentrale styresmakter - Statens Byggtekniske Etat Samarbeidspartnarar Framdrift Ferdig i god tid før universell utforming vert eit lovkrav STATLEG OPPGÅVE Sertifiseringskurs for ansvarlege i byggebransjen Bakgrunn, føremål Det finst ikkje i dag sertifisering på kompetanse på UU Spesielle utfordringar Sertifiseringskurs må etablerast. Det må lagast ein standard for sertifiseringa. Forventa resultat Ansvar Sentrale styresmakter/ Statens byggtekniske etat. Samarbeidspartnarar Framdrift Ferdig i god tid før universell utforming vert eit lovkrav Retningsline 3 C Det skal vere krav om kompetanse om universell utforming ved utlysing/ tildeling av offentlege oppdrag Bakgrunn, føremål Det er i dag ikkje nok kompetanse innanfor fagområdet UU. Spesielle utfordringar UU må vere eit av kriteria i konkurransegrunnlaget for offentlege oppdrag. Forventa resultat Eit brev til kommunane når planen er vedtatt Ansvar Hfk, Eigedomsseksjonen Samarbeidspartnarar Framdrift Kostnad Finansiering Kritiske suksessfaktorar Det finst ikkje sentrale krav til sertifisering i universell utforming Tiltak 3.4.1 Opplæring/ kurs i universell utforming for offentlege byggherrar, politikarar, adm leiarar, byggesaksansvarlege og driftsanvarlege Bakgrunn, føremål Alle aktørar i ein byggeprosess har behov for kompetanse om universell utforming. Det gjeld utbyggjarsida, både offentlege, private, profesjonelle og eingongsbyggjarar (jf. Bustadkapitlet) og forvaltingssida, der kommunane har eit hovudansvar. Kurs og opplæring må vere målretta, konkret og ha ein låg økonomisk terskel. Det er behov for fleire type kurs, i første rekkje må ein prioritere kommunane. Spesielle utfordringar Leiarane må også delta på kurs, skaffe seg kunnskap Deltaking av private utbyggjarar Forventa resultat Kurspakke for ulike målgrupper, gjennomføring for heile fylket Ansvar Hfk og Stord kommune Samarbeidspartnarar Fylkesrådet for funksjonshemma, Bergen kommune, Høgskolen Stord-Haugesund, Universitetet for miljø og biovitenskap Framdrift start h-2006, kvart år i planperioden Kostnad 150.000 Finansiering Pilotkommunemidlar frå MD til Stord kommune, Hfk Kritiske suksessfaktorar Positiv evaluering av kursopplegget Tiltak 3.4.2 Universell utforming må integrerast i undervisninga ved Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Høgskolen i Bergen og i fagopplæringa i Hordaland. Bakgrunn, føremål For at framtidige ingeniørar, arkitektar og handverkarar skal få kompetanse på universell utforming, må det inn i undervisninga i alle bygg-, design- og arkitektfag på alle nivå, inkl. fagopplæring. Kunsthøgskolen tar dette alvorleg, andre må gjere det same. Kontakte alle utdanningsinstitusjonane, evt. tilby kurs-foredrag om UU og gjennomgang av forskrifter i PBL/TEK Spesielle utfordringar Å få UU implementert i studieopplegget for dei ulike instansane. Å få eit standardisert studiemateriell der det trengst. Forventa resultat Møte med dei fagansvarlege på utdanningsinstitusjonane, Ansvar Hfk Samarbeidspartnarar Deltasenteret, Statens Byggtekniske Etat, den enkelte institusjon Framdrift start h-2006 Kostnad Utvikle foredragsrekke: 20.000 Finansiering Kritiske suksessfaktorar Tema 4 Bustader Mål 4.1 Universell utforming skal vere ein premiss i kommuneplanar og reguleringsplanar Retningsline 4A Alle kommuneplanar skal ha føresegner med krav om universell utforming Bakgrunn, føremål Universell utforming må vere eit tema i alle kommuneplanar. Mål i planane må følgjast opp i føresegner. Arealpolitisk retningsline for Hfk. Miljøverndepartementet har under utarbeiding Rikspolitiske retningsliner for universell utforming. Spesielle utfordringar Å setje ein standard for tilrettelegging. Klargjere kva type av geografiske/topografiske område som kan utbyggjast Forventa resultat Kort sikt: Universell utforming vert tatt opp i kommuneplanprosessen. Lang sikt: Betre utbyggingsmønster i kommunane for innbyggjarar med nedsett funksjonsevne Ansvar Hfk - Arbeidslag Kommunesamarbeid Samarbeidspartnarar Kommunane, Kommunale råd for funksjonshemma, FM Framdrift h-2006 Kostnad 0 Finansiering Kritiske suksessfaktorar Få til føresegner som fungerer Retningsline 4B Alle reguleringsplanar/ detaljplanar skal ha føresegner med krav om universelt utforma tilkomst, fellesareal, leikeplassar, parkering og tal på bustader som skal ha universell utforming Bakgrunn, føremål Universell utforming må inn som tema i alle reguleringsplanar og i føresegnene, som må sikre at måla vert følgd opp Spesielle utfordringar Å setje ein standard/krav for tilrettelegging. Kva type geografiske område kan utbyggast? Krevje at private utbyggjarar tar særlege omsyn. Innarbeide offentlege mål i private planar Forventa resultat Kort sikt: Universell utforming vert ein premiss i alle reguleringsplanar Lang sikt: Betre bustadområde Ansvar Hfk - Arbeidslag Kommunesamarbeid Samarbeidspartnarar Kommunane, private utbyggjarar, FM Framdrift Kostnad 0 Finansiering Kritiske suksessfaktorar Få private utbyggjarar til å ta omsyn, få føresegner som fungerer Retningsline 4C Alle kommunar må sikre tomter for innbyggjarar som treng spesielt tilrettelagde bustader Bakgrunn, føremål Personar med nedsett funksjonsevne bør sjølv kunne velje kvar dei vil bu. Avstand til offentlege tenester er ein barriere for mange, og det er behov for tilrettelagde bustader sentralt i kommunen. Det er behov for å øyremerke tomter og bustader i nærleiken av tilrettelagde tenester, t.d. skolar som er universelt utforma. Alle større utbyggingsområde bør ha tomter som er øyremerka for tilrettelagde bustader. Spesielle utfordringar Å setje ein standard for tomteval slik at ein kan utelukke ueigna tomter. Krevje at private utbyggjarar tar særlege omsyn. Korleis øyremerka desse tomtene til dei som treng dei mest, og halde kostnadene nede Forventa resultat Kommunane kan tilby tilrettelagde bustadtomter til innbyggjarar med behov for det Ansvar Kommunane Samarbeidspartnarar Bustadbyggjelaga, kommunale eigedomsselskap, FM Framdrift Kostnad 0 til sjølve retningslina Kjøp/sikring av sentrale tomter til tilrettelagde bustader kan koste meir enn andre tomter Finansiering ? Kritiske suksessfaktorar Få private utbyggjarar til å ta omsyn, få føresegner som fungerer Mål 4.2 Minst 2/3 av alle nye bustader og bustadområde i Hordaland skal ha universell utforming. Alle kommunar skal ha god dekning av universelt utforma bustader og bustadområde Retningsline 4D Alle bustader i blokk bør ha universell utforming og heis eller tilkomst direkte til kvart plan Bakgrunn, føremål Nye bustader må byggjast med omsyn til universell utforming Spesielle utfordringar Å setje ein standard for tilrettelegging. Kva finst av standard krav? Forventa resultat universell utforming hjelper til å sikre livsløpstandard i blokkbustadene Ansvar Kommunane, i samarbeid med utbyggjarar + Husbanken, FM Samarbeidspartnarar Framdrift Kostnad 0 til sjølve retningslina Finansiering Kritiske suksessfaktorar Få private utbyggjarar til å ta ansvar Tiltak 4.2.1 Arkitektkonkurranse om eit universelt utforma bustadområde i typisk vestlandsterreng Bakgrunn, føremål Vestlandsterrenget er krevjande i høve til å gje nye bustadområde ei universell utforming. Det er behov for å tenkje kreativt og finne nye løysingar på korleis det kan gjerast. Ein arkitektkonkurranse kan klårgjere utfordringane, skape nye svar og gje inspirasjon til andre. På Osterøy er det fleire utbyggingsplanar og kommunen er interessert i å vere med på ein arkitektkonkurranse. Ein arkitektkonkurranse kan knyte samanheng mellom universell utforming, bærekraftig arkitektur og miljøvenleg stadutvikling. Spesielle utfordringar Utforme konkurranseprogram, velje eit typisk område som er klarert i overordna planar, opprette samarbeid aktuell utbyggjar, realisere utbygginga Forventa resultat Eit universelt utforma bustadområde som kan vere føredøme for andre på Vestlandet Ansvar Husbanken, kommunen Samarbeidspartnarar Osterøy og andre kommunar, Råd for funksjonshemma, Hfk, aktuell utbyggjar, Norske Arkitekters Landsforbund/ NABU Framdrift 2006 - 2009 Kostnad Program, førebuing, juryering: 350.000 (?) Premiar: 400.000 Finansiering Utbyggjar, Husbanken Kritiske suksessfaktorar Utbyggjar med økonomisk ryggrad og som tenner på ideen Mål 4.3 Eksisterande bustader bør ved behov ombyggjast til universell utforming Retningsline 4E Ved all hovudombygging skal universell utforming inn som tema Bakgrunn, føremål Bustader som vert ombygde, må byggjast med omsyn til universell utforming Spesielle utfordringar Setje ein standard for tilrettelegging. Finst det nasjonale mål for tilrettelegging? Forventa resultat Universell utforming hjelper til å sikre livsløpstandard Ansvar Kommunane - byggesaksansvarlege Samarbeidspartnarar Bustadbyggjelaga Framdrift Kostnad Finansiering Kritiske suksessfaktorar Korleis sikre dette? Tiltak 4.3.1 Installasjon av permanent heis i eksisterande lågblokker og bygardar, med statleg tilskot Bakgrunn, føremål Dei siste 10-15 åra har Hjelpemiddelsentralen montert trappeheisar til brukarar i lågblokker i Bergen. Ofte er det såkalla seteheisar, som ikkje gjev tilkomst for rullestolbrukarar. Tiltak vert knytt til brukaren og vert demontert når brukaren fell ifrå eller flyttar. Burettslaga må gje løyve til installasjon på vilkår om at husværet, utan kostnad for dei, skal setjast tilbake i same stand som før installasjonen. I praksis vil det seie at ei heisskinne produsert etter mål for ei spesiell trapp vert skrota når brukar flyttar eller fell i frå. Det er signal om at regjeringa vil-gje tilskot til bygging av heis for å sikre universell utforming i eks. bustader. Bebuarar i blokker og bygardar kan då søkje om tilskot til å byggja sjaktheis inne i eller på utsida av eks. bygg, med tilgang for rullestolbrukarar. Spesielle utfordringar Lovverket må samkøyrast slik at ein trappeheis alltid vert montert heilt opp til øvste etasje, og ikkje demontert før husblokka er oppgradert med ein sjaktheis. Løyve frå burettslag bør bli gitt med bakgrunn i eit slikt krav. Heisen skal gå til øvste etasje, same kva etasje "brukaren" bur i Forventa resultat Oppgradering av lågblokker med sjaktheis med tilgang for rullestolbrukarar Kurs / info til Bustadbyggjelaga. Ansvar Bergen kommune Samarbeidspartnarar Hjelpemiddelsentralen, BOB, Vestbo, Stor-Bergen Boligbyggelag Framdrift Kostnad ? Finansiering Husbanken Kritiske suksessfaktorar Tiltak 4.3.2 Universell utforming bør inn som eige punkt i tekniske tilstandsvurderingar og vere ein kvalitet ved verdivurdering/ takseringar av bustader Bakgrunn, føremål Private utbyggjarar kan bli stimulert til å gje bustadene universell utforming, viss dei får dokumentert at det kan løne seg økonomisk. Universell utforming gjer at bustaden får auka funksjonell verdi, noko som bør speglast att i verdivurderingar og takseringar. Dette bør ein ta opp med takstbransjen. Spesielle utfordringar Forventa resultat Høgare takst på bustader som vert universell utforma Ansvar Fylkesrådet for funksjonshemma/ Funksjonshemmas organisasjonar Samarbeidspartnarar Takstmenn Framdrift Kostnad ? 5000 til kontakt Finansiering Hfk Kritiske suksessfaktorar Ressursar til å følgje opp fagpersonar Tiltak 4.3.3 Ta opp med forsikringsselskapa korleis universell utforming kan gje lågare forsikringspremie pga. færre ulykker i heimen Bakgrunn, føremål Private utbyggjarar kan bli stimulert til å gje bustadene universell utforming, viss dei får dokumentert at det kan løne seg økonomisk. Dette bør ein snakke med forsikringsbransjen om, t.d. på eit møte om saka. Spesielle utfordringar Dokumentere og synleggjere at det vert færre ulykker med universell utforming. Forventa resultat Auka tal på bustader som vert universell utforma Ansvar Fylkesrådet for funksjonshemma/ Funksjonshemmas organisasjonar Samarbeidspartnarar Forsikringsselskapa, Hfk Framdrift oppstart h-2006 Kostnad ? 5000 til kontakt Finansiering Hfk Kritiske suksessfaktorar Ressursar til å følgje opp fagpersonar Tema 5 Offentleg samferdsel Mål 5.1. All infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming Retningsline 5A Universell utforming skal inn som eit krav ved planlegging, prosjektering, produksjon og vedlikehald av alle ledd av infrastrukturen for samferdsel Bakgrunn, føremål Spesielle utfordringar Tilretteleggje for framtidige endringar Forventa resultat Ansvar Hfk Samferdselsavdelinga Samarbeidspartnarar Statens Vegvesen, Bergen kommune, kommunane, Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, FM Framdrift frå og med h-2006 Kostnad Finansiering Kritiske suksessfaktorar Brukarmedverknad i framkant av viktige avgjerder i utformingsprosessen. Mål 5.2. Alle terminalar og haldeplassar i Hordaland skal ha universell utforming Tiltak 5.2.1 Handlingsprogram for oppgradering av alle terminalar og haldeplassar i Hordaland, med framdrift og budsjett Bakgrunn, føremål Billettlukar, betalingsautomatar, infoskilt, fargesetting, tilkomst, ramper Spesielle utfordringar Bystasjonen, 11 private kaiar m. Off. ruteanløp. Grunntilhøva, grunneigarar, transportselskapa etc. Forventa resultat Prioritert og vedtatt liste for gjennomføring av oppgradering Ansvar Hfk Samferdselsavdelinga Samarbeidspartnarar Bergen kommune, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, RFH, Råd Framdrift 55 offentlege terminalar/11.priv. Eksisterande terminalar tilrettelagt innan 2019, nye tilrettelagt innan 1.1.2009. Kostnad 250.000 Finansiering Søknad om BRA-midlar er sendt til Vegdirektoratet Kritiske suksessfaktorar Brukarmedverknad i framkant av viktige avgjerder i utformingsprosessen. Stadfeste ansvar for utbygging og framtidig drift. Tiltak 5.2.2 Pilotprosjekt: Oppgradere rutestrekninga Voss-Bergen-Flesland til universell utforming Bakgrunn, føremål Rutestrekninga Voss-Bergen-Flesland er sentral for arbeidsliv og reiseliv i fylket, og knytt saman bussar, jernbane og fly. Mange menneske vil ha glede av at strekninga får universell utforming. Pilotprosjektet vil-gje nyttige røynsler for vidare oppgradering. Spesielle utfordringar Forventa resultat Trinnfrie overgangar mellom bane, buss og fly Ansvar Hfk Samferdselsavdelinga i samarbeid med Bergen kommune, Jernbaneverket, Avinor. Samarbeidspartnarar Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, RFH, Råd Framdrift start i 2007 Kostnad 250.000 Finansiering Søknad om BRA-midlar er sendt til Vegdirektoratet Kritiske suksessfaktorar Brukarmedverknad i framkant av viktige avgjerder i utformingsprosessen. Inspirasjon frå Nonnesæterterminal Mål 5.3. Alt transportmateriell i Hordaland skal ha universell utforming Tiltak 5.3.1 Ved kjøp av alle rutetenester i Hordaland skal det vere krav om universell utforming av transportmateriell Bakgrunn, føremål HFK er forplikta til å ta omsyn til universell utforming i kjøp av rutetenester med buss og båt. Dette er nedfelt i ulike forskrifter. Likevel er det problematisk for mange funksjonshemma å nytte offentleg transport. Framleis vert mange eldre bussar nytta til persontransport og det tek tid å skifte dei ut til låggolvbussar. Vidare er mange mindre rutebåtar utan handikap-wc og heis. Spesielle utfordringar Sette ein standard for tilrettelegging. Skal t.d. alle småbåtar vere tilrettelagt for elektriske rullestolar? I dag finst ingen nasjonale mål for tilrettelegging, og dette har vore eit sakn. Det kjem stadig nye utgåver av elektriske rullestolar, og mange av dei er store og tunge. I båttrafikken kan tilgjenge for alle komme i konflikt med tryggleikskrav. Forventa resultat Ein skriftlig standard for kva universell utforming av transportmateriell inneber. Ansvar Hfk, Samferdselsavd. Samarbeidspartnarar Bergen kommune, Funksjonshemmas organisasjonar, RFH, Råd Framdrift Oppstart h.2006. Standard klar i 2007. Kostnad 75.000 pr. år i 2 år Finansiering Hordaland fylkeskommune Kritiske suksessfaktorar ? (Prioritering i høve til faste driftsoppgåver på Samferdselsavdelinga?) Tiltak 5.3.2 Definere kva det vil seie med universell utforming av transportmateriell Bakgrunn, føremål Dersom alle skal kunne nytte buss/lokalbåt/snøggbåt må ein gjere noko med tilgangen til transportmidla. Dagens avgrensing skuldast dører (bredde, innsteg, høgd), innvending utforming av transportmiddel, sikringskrav (nasjonale/ internasjonale) på veg og sjø. Ser ein nærare på målsettinga om universell utforming, så bør denne setja ei rekkje målbare standardkrav til fartøy/kjøretøy for å betre tilgangen, t.d. døropning, høgd på innsteg, høgd på ramper, hellingsgrad på ramper, tal på rullestolsplassar osv. Målet er at rullestol og barnevognbrukarar kjem seg inn og ut av transportmidlet på eigenhand eller ved hjelp av mannskap/førar. Spesielle utfordringer Tryggleikskrav internasjonalt/nasjonalt er ikkje tilpassa krav om universell utforming. Krav til passasjerskip at dei skal ha sikre og gode ordningar for ombord- og ilandsstiging, og innreiing skal så langt det er mogleg tilfredsstille krava til universell utforming. Utfordringa er å sette ein nasjonal standard for tilrettelegging som ikkje kjem i konflikt med EU-regelverk. Skal t.d. alle passasjerbåtar vere tilrettelagde for elektriske rullestolar? Det kjem stadig nye utgåver av dei, og mange er store og tunge og set særlege krav til utforminga av innreiing. I passasjertrafikk på sjø kan tilgjenge for alle kome i konflikt med tryggleikskrav. Gjeldande EU-direktiv for innreiing av fartøy, seier berre at det skal vere tilgang for personar med rullestol. Ingen krav til kva type rullestol som skal danne grunnlaget for innreiinga. Tryggleikskrav internasjonal/nasjonal er ikkje tilpassa kravet om universell utforming. Bussar Dagens busspark i Hordaland har høg gjennomsnittleg alder. Dette heng saman med at selskapa har ein svært låg utskiftingstakt. Dette må sjåast i samanheng med at Hordaland fylke frå 01.01.2008 vil byrje å setje ut delar av bussproduk- sjonen på anbod., og selskapa fryktar at krav til materiell i anbodsgrunnlaget vil stille andre og utvida krav i høve til eks. universell utforming enn kva dagens kvalitetskontraktar har. Forventa resultat Skriftlege nasjonale forskrifter med krav til kva universell uforming vil seie for ulike transportmiddel, med særleg vekt på tilpassing til EU sitt regelverk. Konkrete målbare krav til utforming av transportmidla. Ved utforming av anbodsforskriftene for buss kan ein setje lokale og konkrete krav, då det manglar i nasjonale reglar og forskrifter. Ein bør nytte høvet gjennom anbodet å få til eit " fyrtårn" for universell utforming. Kartlegging bør starte snarast for å finne ut kven som er gode på universell utforming. Ansvar Hfk Samferdselsavd., Samarbeidspartnarar Nasjonale styresmakter, Eu-regelverk, Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, Fylkesrådet for funksjonshemma, Funksjonshemmas organisasjon Byar med gode løysningar innan universell utforming. Framdrift Må vere i anbodsdokumentet for bussanbod,dette skal ut i byrjinga av våren 2007. Kostnad 300 000,- Finansiering Hfk Kritiske suksessfaktorer Kravet om Universell utforming kan komme i konflikt med nasjonale/internasjonale regelverk på sjø og land. Mål 5.4. All ruteinformasjon skal ha universell utforming Tiltak 5.4.1 Oppgradere dagens informasjonssystem. Stille krav til selskapa ved kjøp av tenester (Sjå også Digital deltaking tiltak 1.5.1) Bakgrunn, føremål All informasjon må vere utforma slik at reisande med nedsett synsevne ikkje har problem med å lese den. UU på betalingsautomater, flyttes eller plasseres slik at ein i rullestol kan betene dei Spesielle utfordringer Automatisert annonsering av haldeplassar m.m både innvendig og utvendig Forventa resultat Ansvar Hfk Samferdselsavdelinga, Bergen kommune, Samarbeidspartnarar Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, Funksjonshemmas organisasjonar, RFH, Råd Framdrift Kostnad Finansiering Kritiske suksessfaktorer Mål 5.5. Alle ansvarlege i transportbransjen i Hordaland skal ha kompetanse på universell utforming Tiltak 5.5.1 Kurs for fagfolk i transportbransjen og politikarar Bakgrunn, føremål Spesielle utfordringar Forventa resultat Ansvar Hfk Samferdselsavdelinga, Bergen kommune Samarbeidspartnarar Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, statlege styresmakter, Funksjonshemmas organisasjonar, RFH, Råd Framdrift Kostnad 30.000 Finansiering Kritiske suksessfaktorar Tiltak 5.5.2 Realistisk reisemanøver for toppleiarar og politikarar: Øving i å komme seg fram i Hordaland som funksjonshemma. Bakgrunn, føremål "Den veit best kor skoen trykkjer, som har han på". Dei som er mest sentrale i høve til å utforme ein transportpolitikk for Hordaland, må få prøve seg som kollektivreisande med nedsett funksjonsevne. Spesielle utfordringar Forventa resultat Ansvar Fylkesrådet for funksjonshemma, i samarbeid med Hfk. Samarbeidspartnarar Transportbedriftenes Landsforening Hordaland Framdrift h-2006 Kostnad 10.000 Finansiering Kritiske suksessfaktorar Mål 5.6. TT-ordninga må styrkjast for dei som treng det mest Tiltak 5.6.1 Evaluere og justere retningslinene for TT-ordninga Bakgrunn, føremål Eksisterande retningsliner vart vedtatt i 2001. Det er no rom for å evaluere desse og foreta justeringar på nokon område. Målet er å sikre ein mest mogeleg optimal bruk av avsette midlar ved at dei som har dei største transportbehova får mest. Spesielle utfordringer Tilbodet er ikkje lovfesta. Det er opp til kvart fylke å fastsette retningsliner, organisere og avsette midlar til TT-ordninga. I dag er det store variasjonar mellom fylka i korleis ordninga vert organisert og korleis ressursane vert prioritert. I framtida er det mogleg TT-ordninga vil gjennomgå ei nasjonal omorganisering. Norgs Handikapforbund vil ha som mål at universell utforming vert gjenspegla i billettpris og omfang. Forventa resultat TT-ordninga vert ei teneste brukarane er nøgd med Ansvar HFK, Samferdselsavdelinga Samarbeidspartnarar Funksjonshemmas organisasjonar og kommunen, RFH Framdrift Retningslinene vert ferdigstilt våren 2006. Kostnad 0,- Finansiering Kritiske suksessfaktorar Tema 6 Friluftsliv og reiseliv Mål 6.1 Universelt utforma turløyper i kvar region/destinasjon Kvart reisemålsområde skal ha ei kultur- og naturbasert turløype med universell utforming Tiltak 6.1.1 Sikre ei betre finansiering for tilrettelegging og bruk av friareal, friluftsområde og kulturlandskap Bakgrunn, føremål Det kan vere små tiltak som trengst for at eit friluftsområde kan bli tilgjengeleg for fleire brukarar. Friluftsråda arbeider for at områda deira skal bli betre, men finansieringsordningane til sikring, vedlikehald og utbetring er dårlege. Spesielle utfordringar I utbyggingsområde må tilkomst til større friareal sikrast både gjennom arealplanar og konkrete tiltak (kjøp, opparbeiding, tilrettelegging). I utmark (LNF-område i kommuneplanen) må særleg oppmarsjområde sikrast for å ta vare på allemannsretten, som er eit aspekt ved universell utforming. Forventa resultat Betre finansiering til å sikre og tilretteleggje friareal og friluftsområde i Hordaland Ansvar Hfk, staten Samarbeidspartnarar Fylkesmannen, kommunane, RFH Framdrift Kostnad ? Finansiering Kritiske suksessfaktorar Prioritering i høve til andre gode føremål Tiltak 6.1.2 Kartleggje eksisterande løyper med kulturbaserte næringar og opplevingar i tilknyting til utvalde område Bakgrunn, føremål Spesielle utfordringar Manglande heilskapleg informasjon Forventa resultat Oversikt over behov for tiltak Ansvar Hfk, Kultur- og idrettsavd./ Kulturlandskapssenteret Samarbeidspartnarar Kommunar, friluftsorganisasjonane, Råd Hfk: Lokalsamfunnsutvikling Framdrift Oppstart h- 2006 Kostnad Kr. 100.000.- Finansiering Hfk Kritiske suksessfaktorar Tiltak 6.1.3 Utvikle eit universelt utforma friluftsområde i kvar region Bakgrunn, føremål Lage eksempelområde med god variasjon og ulike opplevingselement i alle regionar, med god variasjon, fleire opplevingselement, gjerne tematisert i høve til landskapet hav/kyst/ fjord/ fjell, representert i alle regionar Spesielle utfordringar Regional samhandling. Dokumentasjon av heile utviklingsprossesen. Forventa resultat Utvikle og synleggjere gode eksempelområde Ansvar Hfk Kultur- og idrettsavd. Samarbeidspartnarar kommunar, friluftsorganisasjonane, Hordaland Reiseliv, RFH, Råd. Hfk: Kulturlandskapssenteret, Lokalsamfunnsutvikling Framdrift Oppstart hausten 2007 Kostnad Kr. 150.000.- til forprosjekt Finansiering Spleiselag - spelemidlar m.m. Kritiske suksessfaktorar Manglande økonomi og regional samhandling Mål 6.2 Universelt utforma reiselivsbedrifter Alle reisedestinasjonar og større kommunar i Hordaland bør ha minst ein serverings- stad og ein overnattingsstad med universell utforming innan 2009. I Bergen bør minst 25% av alle serverings- og overnattingsstader ha universell utforming innan 2009. Tiltak 6.2.1 Konferansar, kurs om universell utforming for aktørane i reiselivsbransjen Bakgrunn, føremål Mange aktørar er ikkje klar over at universell utforming kan vere ei investering til inntekter i framtida. Det er heller ikkje alltid dei dyraste tiltaka som trengst for å forbetre eit reiselivstilbod. Det er behov for å spreie kunnskap om og etablere nettverk for universell utforming av reiselivsbedrifter. Målgruppe: Byggeigarar, hotellkjeder, hotelldirektørar, serveringsstader, restauratørar, andre interesserte Spesielle utfordringar Forventa resultat Kort sikt: Forståing i bransjen for behovet for universell utforming Lengre sikt: Fleire universelt utforma reiselivsbedrifter Ansvar Hfk Lokalsamfunnsutvikling, Stord kommune Samarbeidspartnarar NHO Reiseliv, Hordaland Reiseliv, Innovasjon Norge, RFH Framdrift Start h-2006 Kostnad 50 - 100.000 Finansiering Innovasjon Norge Hordaland Kritiske suksessfaktorar Mål 6.3. Marknadsføre universelt utforma reiselivsbedrifter Tiltak 6.3.1 Pilotprosjekt for sertifisering av universelt utforma reiselivsbedrifter Bakgrunn, føremål Det bør vere eit kvalitetsstempel for ein reiselivsbedrift å vere universelt utforma. Det kan brukast i marknadsføringa for å tiltrekkje nye gjester. Det er behov for eit merkesymbol som garanterer at bedrifta oppfyller visse felles krav til universell utforming. Hordaland kan prøve ut eit opplegg for dette. Spesielle utfordringar Forventa resultat Oppskrift på korleis reiselivsbedrifter kan få sertifisering som universelt utforma. Ansvar Hfk - Lokalsamfunnsutvikling Samarbeidspartnarar Ei aktuell reiselivsbedrift, Innovasjon Norge, Hordaland Reiseliv, NHO Reiseliv, Deltasenteret, andre destinasjonsselskap Framdrift 2007 Kostnad Finansiering Innovasjon Norge Kritiske suksessfaktorar Vedlegg Vedlegg 1 Statsbygg sine retningsliner for universell utforming ? For alle fagområde skal ein ta omsyn til universell utforming. Bruk av prinsippa som universell utforming byggjer på fører til at alle brukarar og personar med ulike former for funksjonshemming skal i hovudtrekk og på line med andre kunne bruke bygningen og uteområdet. ? For nybygg og ombygde areal i eksisterande bygningsmasse gjelder følgjande krav: ? Alle brukarane skal kunne nytte hovudløysningane, og spesialløysningar for spesielle grupper bør ein unngå. ? Vegar, gangvegar og areal for opphald ute må ha tilfredsstillande stigningsforhold, og bygningen må ha enkel og trinnfri tilkomst frå bakkeplanet. ? Ein bør plassera bygning og opparbeide/ nytte landskap på ein slik måte at det gjevlikt trafikkmønster for alle brukane ? Det skal vere enkel, felles tilkomst for alle ? Planløysingane skal vere enkel og logisk slik at det er lagt til rette for enkel orientering og det skal vere lett å finne vegen. ? Alle skal kunne bruke de same kommunikasjonsvegane ? Alle skal kunne kome til og bruke alle delar av bygningen og tilhøyrande service/funksjonar ? Miljøet inne skal ikkje gje plagar for astmatikarar og allergikarar. ? Der anna ikkje er presisert i byggeprogrammet, skal ein prosjektera bygningen og uteområda i samsvar med tilrådde ytingar /løysningar i "Bygg for alle, temarettleiing om universell utforming av byggverk og uteområde" (Statens bygningstekniske etat/Husbanken 2004). Der det avvikes frå dette kravet, skal ein grunngje det særskilt. Vedlegg 2 Faktorar som kan fjerne barrierar For rørslehemma: Tilgjenge til alle typar bygg Tilgjenge til eit fleksibelt og heilskapleg transporttilbod Følgjeteneste og personleg service Tilgjenge til elektroniske tenester Trinnfri tilkomst til vegar, gater og byrom utan hindringar For dei med hørselsvanskar: Teleslynge i alle offentlege og private tenestetilbod Meir omfattande visuell informasjon til publikum og mottakarar av tenester Brannvarsling på overnattingsstader og andre bygg SMS ved bestilling av taxi, lege, offentlege tenester Tilrettelagde prosedyrar ved bestilling i forretningar og restaurantar For dei som har hemming av læringsmessige / psykisk sosial art: Tilgang til sosiale og kulturelle arenaer og aktivitetar Dagtilbod bustad og bufellesskap transport og autorisasjon / stadfesting av rett til følgje tiltak som endrar haldningar For dei som har miljømessige / skjulte vanskar: klima i alle bygg skal vere utan teppe, miljøskadelege materiale, plantar og sterke lukter skjerming mot tobakksrøyk skjerming mot svevestøv og eksos skjerming mot pelsdyr For dei som har vanskar med synet: Tilgjenge til eit fleksibelt og heilskapleg transporttilbod Tilgjenge til alle offentlege og private bygg og tenester All informasjon i punkt, storskrift, lyd, elektronisk Logisk infrastruktur i vegar, gate og byrom utan hindringar Leieliner og lyd og signalinformasjon i gater og kryss Vedlegg 3 Rettleiarar m.m. Norsk standard. 13 stk Standardar som omhandlar Universell utforming. Norges Byggforskningsinstitutt Byggforskserien. Rettleiingar, 60 titlar. Statens byggtekniske etat og Husbanken; Bygg for alle. Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder, 2004. Byggforsk; Stiller byggherrene krav til tilgjengelighet? 2004. Direktoratet for naturforvaltning; Friluftsliv for funksjonshemmede 2003-4. Sosial- og helsedirektoratet Deltasenteret og statens råd for funksjonshemmede; Universell utforming over alt. Planlegging av og utforming av uteomåder, transport og produkter for alle, 2005. Sosial- og helsedirektoratet Deltasenteret; Smarthusteknologi. Planlegging og drift i kommunale tjenester 2004 Sosial- og helsedirektoratet; Informasjon om høyere utdanning og funksjonsnedsettelse, 2004. Norges Handicapforbund; Full deltakelse og likestilling Tilgjengelige bygg og uteområder. Rundskriv T-1440, 23.11.04 frå Arbeids- og sosialdepartementet og Miljøverndepartementet definerer retningsliner på viktige fysiske felt. Dette rundskrivet legg ut kva inkluderande prinsipp inneber og klargjer korleis ein kan ta det offentlege ansvar for å sikre brukbar utforming av bygg, og uterom for alle. Vedlegg 4 Tips, gode idear Utforming av leikeplassar Byggforskserien har kome med nye retningsliner i blad nr.381.301, oppdaterte til universell utforming. Tips om produsent av leikeapparat til glede for barn som nyttar rullestol: Richter Spielgeråte GmbH, Frasdorf (Tyskland). Bustader Ved bygging av nye trehus bør det slåast eit slag for bruk av Byggforsk sin standard "Trinnfritt inngangsparti i trehus", blad 523.731. Standarden er frå 1996, men er for lite nytta i dag. Hus bygd etter denne standarden vil for all framtid ha eit inngangsparti utan behov for rampar. Blinde og svaksynte treng lyd og punkt, ulike fargeliner og talande skilt med mottaking via mobiltelefon. Vedlegg 5 Dei 7 prinsippa for universell utforming 1. Like moglegheiter for bruk Utforminga skal vere brukbar og tilgjengeleg for alle 2. Fleksibel i bruk Utforminga skal tene eit vidt spekter av individuelle preferansar og dugleiker 3. Enkel og intuitiv i bruk Utforminga skal vere enkel å skjøne utan omsyn til brukaren sin erfaring, kunnskap, språkferdigheit eller konsentrasjonsnivå 4. Forståeleg informasjon Utforminga skal kommunisere nødvendig informasjon til brukaren på ein effektiv måte, uavhengig av forhold knytt til omgjevnadene eller brukaren sin dugleik eller evne til å skjøne informasjon 5. Toleranse for feil Utforminga skal minimalisere fare og skader som kan gje ugunstige konsekvensar og minimalisere faren får å gjere utilsikta handlingar 6. Lågt fysisk slit Ein skal kunne nytte utforminga effektivt og lett med eit minimum av vanskar 7. Storleik og plass for tilgjenge og bruk Gagnleg storleik og plass for tilkomst, rekkevidde, betening og bruk, uavhengig av brukaren sin mobilitet og kroppslege storleik og stilling. Forkortingar Hfk = Hordaland fylkeskommune UU = Universell utforming OT/PPT = Oppfølgingstenesta og pedagogisk-psykologisk rådgjevingsteneste TT = Tilrettelagt transport for funksjonshemma RFH = Fylkesrådet for funksjonshemma Råd = Kommunale råd for funksjonshemma FM = Fylkesmannen i Hordaland Foto og design Der kor ikkje anna er nemnd, er alle foto tatt av Hordaland fylkeskommune. S. 10 og 12: Bjarte Brask Eriksen, Informasjonstenesta. S. 15: Opticonsult for Eigedomsseksjonen. Resten: Gudrun Mathisen, Strategi- og næringsavdelinga. Framside og layout: Geir Kjetil Lien, Informasjonstenesta. ISBN 82-91679-62-2 52