Forord

Fylkesdelplanen Deltaking for alle � universell utforming vart vedteken av Fylkestinget 13. juni 2006.�

Planarbeidet starta i januar 2005. Ein omfattande prosess med mange deltakarar ligg til grunn for det endelege resultatet.

Fylkesplanlegginga skal vere ein reiskap for � samordne innsatsen i Hordaland, p� tvers av sektorar og forvaltningsgrenser. Ikkje berre det offentlege med stat, fylkeskommune og kommunar, men ogs� organisasjonar, n�ringslivet og dei einskilde innbyggjarane har eit ansvar for utviklinga i fylket v�rt. Det handlar om � sj� ting i samanheng.

Det temaet som denne planen tar opp � universell utforming, er eit typisk d�me p� behovet for heilskapstenking. Det hjelper lite med flotte l�ggolvsbussar, dersom ikkje haldeplassen er tilpassa i h�gden. Det er mange som treng kunnskap om kva dette dreier seg om.

Planen starta opp som ein fylkesdelplan for funksjonshemma, men det vart tidleg klart at den vedkjem oss alle. Det handlar om � kunne delta i samfunnet p� like vilk�r. Det er stor politisk semje om dette. D� fylkestinget handsama planen, vart det ogs� understreka kor viktig denne planen er, og at den m� bli ein realitet.

Eg vil takke alle som har delteke i planarbeidet med engasjement og konstruktive innspel, og dermed medverka til eit godt resultat. No st�r det att � iverkesetje planen.

Bergen, juni 2006

Torill Selsvold Nyborg

fylkesordf�rar

INNHALD

side:

Forord���������������������������������������������������������������������������������������������� � 2

Del I Innleiing��������������������������������������������������������������������������������������������� � 4

Del II Tema, m�l og tiltak��������������������������������������������������������������� 10

�Tema 1 Digital deltaking���������������������������������������������������������������� 10

�Tema 2 Oppl�ring������������������������������������������������������������������������� 12

�Tema 3 Offentlege bygg og anlegg������������������������������������������������ 14

�Tema 4� Bustader��������������������������������������������������������������������������� 18

�Tema 5� Offentleg samferdsel������������������������������������������������������������������� 21

�Tema 6� Friluftsliv og reiseliv������������������������������������������������������������������� 24

Del III� Handlingsprogram������������������������������������������������������������� 27

�Tema 1 Digital deltaking���������������������������������������������������������������� 27

�Tema 2 Oppl�ring������������������������������������������������������������������������� 31

�Tema 3 Offentlege bygg����������������������������������������������������������������� 34

�Tema 4 Bustader���������������������������������������������������������������������������� 39

�Tema 5 Offentleg samferdsel�������������������������������������������������������������������� 44

�Tema 6 Friluftsliv og reiseliv�������������������������������������������������������������������� 47

Vedlegg������������������������������������������������������������������������������������������� 50

�Vedlegg 1 Statsbygg sine retningsliner for universell utforming� 50

�Vedlegg 2 Faktorar som kan fjerne barrierar������������������������������� 50

�Vedlegg 3 Rettleiarar m.m.������������������������������������������������������������ 51

�Vedlegg 4 Tips, gode idear������������������������������������������������������������ 51

�Vedlegg 5� Dei 7 prinsippa for universell utforming��������������������������������� 52

Del I Innleiing

Kvifor fylkesplanlegging

Fylkesplanlegginga skal stimulera den fysiske, milj�messige, �konomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i fylket, og den skal leggjast til grunn for fylkes-kommunal verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket.

Fylkesdelplanen er retningsgjevande for

� statlege etatar/ verksemd i Hordaland

� Hordaland fylkeskommune

� kommunane i Hordaland�

� private verksemder som skal levere tenester, bygg- anlegg og utstyr til offentleg verksemd.��

Organisering og medverknad

Fylkesutvalet har vore politisk styringsgruppe. Ingvild Hakestad har vore saksordf�rar.

Prosjektgruppe:

Fylkesr�det for funksjonshemma ved leiar Anne Berit Kol�s, Husbanken Bergen ved Oddvar R�rtveit, Kvam herad ved Ursula Weber, Bergen kommune ved Trygve Johnsen, Fylkesmannen i Hordaland ved Laila Nordheim Alme og Tore Johnny Br�tveit fr� Norges Blindeforbund.�

Hordaland fylkeskommune: Samferdselsavdelinga ved Gunhild Raddum, Oppl�ringsavdelinga ved Janne Lisen Ringdal Str�m, OT/PPT ved Sigrid B. Andersen, Eigedomsseksjonen ved Arne Johan Solesvik, Regional IKT ved �ivind H�ines, Kommunesamarbeid ved Torild Hage, Personalseksjonen ved Dagmar Reutz Hillestad og Strategi- og n�ringsavdelinga ved Gudrun Mathisen (prosjektleiar). Arkitektkontoret ABO as ved Sjur Frimann Hjeltnes og Merete Lunde var i 2005 engasjert som konsulent og sekret�r ved utarbeidinga av h�yringsutkastet.

Prosjektgruppa har hatt ei rekkje m�te.

Mange personar, organisasjonar, offentlege og private akt�rar har deltatt i arbeidet, p� tematiske m�te og konferansar. Arbeidskonferanse 23.09. 2005 med over 100 deltakarar var viktig for utvikling av m�l og strategiar. I h�yringsfasen 30.01.-31.03.06 var det halde 3 regionale h�yringskonferansar, i h�vesvis Ullensvang, Bergen og p� Stord.

Hordaland sine m�l og utfordringar

Arbeidet er forankra i fylkesplan for Hordaland 2005 � 2008, kor det m.a. st�r:

�Det er eit m�l at alle menneska skal kunna nytta ressursane og kompetansen sin, til glede og nytte for seg sj�lv og samfunnet. Inkludering og tilrettelegging er sentrale strategiar for � sikre deltaking og likestilling, og brukarperspektiv og brukarmedverknad m� leggjast til grunn i arbeidet.� (s. 14)

Fylkesplanen sin visjon for milj�-, areal- og transportpolitikken:

�Hordaland skal utvikla levedyktige regi-onar og attraktive lokalsamfunn, med eit nett av vekstkraftige sentra og Bergen som landsdelsenter. Areal- og natur-ressursane skal nyttast p� ein bere-kraftig og langsiktig m�te. Eit heilskapleg og samanhengande transportsystem skal byggjast ut med tilfredsstillande standard. Universell utforming skal leggjast til grunn.� (s. 30)

Eit av dei 11 areal- og milj�m�la lyder:

� Lokalsamfunna skal ha gode milj�kvalitetar, universell utforming, samanhengande gr�ntstruktur og tilgang til friluftsareal og m�teplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap.� (s. 38)

Hordaland skal vere eit godt fylke � leve og bu i. Ei rekkje av dei tilboda og mogleg-heitene som mange tar som sj�lvsagde i kvardagen, er ikkje tilgjengelege for alle samfunnsborgarar. Det m� vi � gjere noko med for � skape eit meir likestilt samfunn.

Vi skal ha eit samfunn med plass til alle i alle livsfasar. Mellom anna st�r vi framfor ei eldreb�lgje med store konsekvensar og nye krav.

Hordaland �nskjer � vere eit f�regangs-fylke i universell utforming, men vi har store utfordringar. Mesteparten av omgjev-nadane er allereie utforma, og ledig byggjeland er typisk vestlandsk, ofte bratt og kupert. I dei sentrale tettstadene og i Bergensomr�det er dei attraktive areala b�de avgrensa og pressa.�

Mange av dei offentlege institusjonane som skal vere tilgjengelege for alle er gamle og har ei historisk utforming. Dette gjeld s�rleg for Bergen. Vi har derfor store utfordringar b�de n�r det gjeld nye tiltak og tilrettelegging av eksisterande bygg, og anlegg og servicetilbod.

Om universell utforming

Ulik funksjonsevne er eit naturleg uttrykk for menneskeleg mangfald, og dei fleste av oss vil oppleve at funksjonsevna vert endra i ulike livsfasar. Nedsett funksjonsevne er s�rleg knytt til syn, h�rsel, evne til r�rsle, forst�ing og f�lsemd for milj�p�verknad (allergi og astma).

Utforminga av samfunnet og den konkrete situasjonen er avgjerande for korleis det enkelte mennesket opplev det � vere funksjonshemma. Funksjonshemming er ikkje ein eigenskap hj� individet, men noko som oppst�r n�r det er eit gap mellom individet sine f�resetnader og omgjev-nadene sin utforming eller krav til funksjon.

Personar med nedsett funksjonsevne har ikkje s�rlege behov, men vanlege behov som alle andre. Vi har alle krav p� � bli behandla med respekt. Dette har med menneskerettar og likeverd � gjere.

I arbeidet med planen vart det tidleg klart at det ikkje er tenleg � fokusere p� funk-sjonshemma som ei enkeltgruppe.

Det er meir konstruktivt � �speglvenda� problemstillinga og sj� korleis vi kan innrette samfunnet slik at enkeltindivid og grupper ikkje vert stigmatiserte, men kan ha eit daglegliv og delta i samfunnslivet p� ein integrert m�te. Det er � ta menneskerettane p� alvor.

Eit sentralt omgrep i arbeidet er universell utforming:

utforming av produkt, tenester og omgjevnader, slik at dei kan brukast av alle menneske, i s� stor utstrekning som mogleg, utan behov for tilpassing eller spesiell utforming.

Universell utforming legg opp til l�ysingar som tar h�gde for at folk har ulike f�resetnader. Prinsippet g�r ut p� at det er betre � finne ei hovudl�ysing enn fleire alternative l�ysingar for ulike brukarar.

Universell utforming har med folkehelse � gjere. Det reduserer f�ren for ulykker, b�de i heimen og ute i trafikken.

God og gjennomtenkt universell utforming g�r ikkje ut p� at folk skal ta heis i staden for trappa. Det skal ikkje f�re til fysisk inaktivitet, tvert om skal det gjere det lettare for folk flest � bruke kroppen sin ut fr� eigne f�resetnader.

Universell utforming g�r heller ikkje ut p� at alle menneske skal kunne komme fram over alt. Det er ikkje mogleg, s�rleg i eit fylke som Hordaland.

Det vil alltid vere nokon menneske som treng spesielle l�ysingar, og det kan vere gamle bygg eller kronglete tomter som er vanskelege � tilretteleggje. Poenget er at ein skal utnytje potensialet som finst. Brukbarheitspyramiden under illustrerer at� st�rre grad av universell utforming vil redusere behovet for s�rlege tekniske l�ysingar. Nokon vil likevel alltid trenge det, og ei lita gruppe vil ogs� vere avhengig av personleg assistanse.

Universell utforming av nye tiltak krev f�rst og fremst omtanke og kunnskap. Utbetring av eksisterande tiltak krev st�rre ressursar.

Universell utforming er ikkje ei trangstr�ye. Det vil seie � forenkle kvardagen og � unng� � skape irritasjonsmoment. Det har eit positivt innhald og er med p� � skape trivsel og glede for alle.

Nedsett funksjonsevne: n�r ein kroppsdel eller ein av kroppens fysiske eller kognitive funksjonar er tapt, skada eller p� annan m�te nedsett.

Funksjonshemming: ikkje ein biologisk eller medisinsk eigenskap eller kjenneteikn ved eit individ, men ein situasjon som kan oppst� i individet sitt m�te med samfunnet n�r individet si deltaking vert avgrensa og det kan knytast til nedsett funksjonsevne.

Tilgjenge: Eit samfunn vil vere tilgjengeleg n�r det fysiske milj�et er utforma slik at menneske med nedsett funksjonsevne kan delta p� felles samfunnsarenaer. Tilgjenge er ein f�resetnad for samfunnsdeltaking.

Tilrettelegging: eit verkemiddel for � oppn� auka tilgjenge. Tilrettelegging kan vere av generell eller individuell karakter, avhengig av om den tar sikte p� � im�tekomme behova til ei st�rre gruppe eller eitt individ.

Reell og likeverdig deltaking i oppl�ring, arbeidsliv, kulturlivet og samfunnslivet generelt f�reset at universell utforming vert integrert i alle ledd og p� alle niv�, og fr� oppstart til sluttf�ring av alle nye tiltak.

Universell utforming m� leggjast til grunn og vere ein premiss i all offentleg verk-semd, all tenesteyting, alle nye offentlege bygg og i offentleg transport, og ved opprusting av eksisterande bygg og tiltak.

Universell utforming m� vere ein sentral premiss i all planlegging. Planlegginga m� ha eit brukarperspektiv.

Overordna og nasjonale f�ringar

EU arbeider med � oppdatere lovverk� og f�resegner. Felles definererte standardar og sertifisering av produkt og milj� st�r p� dagsorden. I EU vert det stilt krav om universell utforming av produkt og omgjev-nader. Gjennom E�S-avtalen f�r krav i EU ogs� verknad for Noreg.

Regjeringa i Noreg har gjennom dei siste 60 �ra via FN sitt arbeid for menneske-rettar f�lgd opp internasjonale traktatar inn til eigne lover, styringsverk og praksiskrav for forvaltinga.

Universell utforming er eit nasjonalt satsingsomr�de og prioritert av Regje-ringa. �Handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne -plan for universell utforming innanfor viktige samfunnsomr�de� (2005-2009) rettar seg mot � f�rebyggja og fjerne samfunns-skapte barrierar innanfor samfunnsomr�de som transport, bygg, uteomr�de og IKT. Alle statlege investeringar i samfunns-messig infrastruktur, bygg og uteanlegg skal utformast etter prinsippa om univer-sell utforming. Kvar sektor i statsforval-tinga og alle statlege verksemder har eige ansvar for oppf�lging og gjennomf�ring av prinsippa om universell utforming. Tiltak for � skape tilgjenge for alle skal gjennomf�rast i investeringar over ordin�re, statlege budsjett.

Lovverk

I planprosessen er det kome fram at det trengs mange ulike verkemidlar for � oppn� universell utforming av samfunnet. Positive verkemidlar og gulr�ttar m� fokusere p� nytten av ei god til rette-legging, men det kan ta tid � f� store resultat. Sanksjonsmidlar, det � ha eit ris bak speglet, kan f� opp tempoet i tilrettelegginga.

Det er mange f�resegner i Plan- og bygningslova som gjeld tilrettelegging. Diverre er dei ikkje godt synlege, og mange akt�rar er heller ikkje klar over dei. Det er behov for tydelegare lovkrav.

I 2005 kom det 2 statlege utgreiingar med framlegg til lovfesting av universell utforming. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syseutvalet) gjer framlegg om ei diskriminerings- og tilgjengeleg-heitslov og endringar i fleire lover for � styrkje rettsleg vern mot diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne. Framlegget har reglar for � gjere sam-funnet meir tilgjengeleg basert p� univer-sell utforming. Plikt til generell og indivi-duell tilrettelegging blir introdusert. Fleir-talet i utvalet gjer framlegg om tidsfrist for tilrettlegging:

Bygg og anlegg m.m, retta mot �lmenta og oppf�rt etter 1.1.2009 skal vere universelt utforma. Eksisterande bygg og anlegg m.m. retta mot �lmenta skal innan 1.1. 2019 vere universelt utforma. Der det ligg f�re verneomsyn eller andre s�rleg tungtvegande grunner kan plan- og bygningsstyresmaktene-gje dispensasjon.

NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslov II. har framlegg til endringar i plan- og bygningslova. Det er m.a. framlegg om at universell utforming skal inn i f�rem�ls-paragrafen i PBL

Fylkesutvalet handsama NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II den 21.11.2005, og vedtok m.a. (FUVsak 261/05):

2. Fylkesutvalet st�r at universell utforming blir lovfesta og kjem inn i f�rem�ls-paragrafen til plan- og bygningslova. (---)

3. Statleg fastsette definisjonar, krav, kriterier og standardar m� p� plass parallelt med innf�ring av lovendringa.

4. Det b�r vurderast � krevje definert kompetanse om universell utforming av alle akt�rar med ansvarsrett i byggebransjen.

5. Fylkesutvalet meiner det i alle h�ve er n�dvendig med tidsfristar for � innf�re universell utforming i bygg, anlegg og opparbeidde uteomr�de retta mot �lmen-ta, slik Syseutvalet gjer framlegg om.

P� same m�te vart NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet handsama. Vedtak (FUVsak 262/05):

1. Fylkesutvalet i Hordaland er positiv til framlegg om ei ny diskriminerings- og tilgjengelegheitslov. Det er eit viktig tiltak for � realisera m�la om likeverd og menneskerettar som g�r fram av FN sine standardreglar.

2. Fylkesutvalet st�r at universell utforming kjem inn i f�rem�ls-paragrafen til plan- og bygningslova.

3. Fylkesutvalet st�r framlegget om plikt til � innf�re universell utforming av �lment retta bygg og anlegg. Lovkravet m� f�lgjast opp av sentralt fastsette kriteria og standardar.

4. Fylkesutvalet st�r framlegget om tidsfrister for universell utforming av �lment retta bygg og anlegg. Kommunar og fylkeskommunar m� f� n�dvendige �konomiske midlar til � oppruste eksisterande bygg og anlegg innan fastsett tidsfrist.

5. Statlege styresmakter m� ta ansvar for � innf�re definerte kompetansekrav om universell utforming innanfor byggebransjen.

6. Det er behov for pilotprosjekt for � klargjera reelle kostnader ved oppgradering av ulike type bygg og anlegg. Fylkesutvalet meiner at staten m� ta eit ansvar for dette, og syte for finansiering av slike pilotprosjekt.

7. Fylkesutvalet viser til �11 og meiner at plikta til universell utforming ogs� skal gjelde IKT og samferdsel, slik at det blir sett krav til alle innretningar som nyttar seg av IKT-betalingsautomatar, PC-ar mm.

Utfordringar

Problema som folk med nedsett funksjons-evne opplever i dagleglivet, er b�de knytt til mangelfull tilrettelegging og utf�ring, manglande heilskap i tilrettelegginga og mangel p� kunnskap og omtanke.

Tilrettelegging og utf�ring

Trong for tilrettelegging gjeld dei aller fleste samfunnsomr�da. Fysisk tilrette-legging for universell utforming gjeld s�rleg tiltak, bygg og anlegg som er mynta p� �lmenta. Det gjeld offentleg samferdsel, og det gjeld all offentleg og det meste av privat tenesteyting, som bankar, butikkar, post, kafear og restau-rantar, hotell, undervisningslokale, m�te-lokale, teater, galleri og kulturtilbod m.m. Det gjeld ikkje minst bustader og bustadomr�de.

Det er mange d�me p� mangelfull tilrettelegging og d�rlege utf�ringar rundt omkring i Hordaland.

Manglande tilrettelegging vert gjerne grunngjeve med kortsiktige �konomiske omsyn, men det er ikkje n�dvendigvis dyrare � tilretteleggje for universell utforming. Det treng ikkje koste meir, s� fremt universell utforming vert lagt til grunn fr� starten av. Men det kan vere dyrt � rette opp feil som er gjort. Sv�rt mykje av tilrettelegginga vil dreie seg om utbetring og standardheving p� eksisterande bygg, anlegg og tiltak.

Sektoransvar

Regjeringa understrekar sektoransvars-prinsippet, det at kvar sektor tar ansvar for sitt omr�de. Mange akt�rar er ikkje klar over kva for eit ansvar dei faktisk har, og kva for retningsliner som gjeld.

Kommunane har eit s�rleg ansvar for fysisk tilrettelegging gjennom byggesaks-handsaming, godkjenning og kontroll. Mykje av det praktiske kontrollansvaret er overlate til utbyggjar, noko som gjer at mange kommunar i mindre grad enn f�r f�lgjer med p� om retningsliner og forskrifter vert implementerte. Dei aktuelle akt�rane m� gjerast merksame p� kva for ansvar dei har.

Heilskap i tilrettelegginga

Sektortenkinga kan vere eit problem n�r ingen tar ansvar for heilskapen. Svenskane nyttar omgrepet �hela resan� for � syne at eit heilskapleg grep m� til for � oppn� samanheng i transportsystemet. N�r einskilde ledd i reisekjeda glipp, vert vilk�ra for � komme seg fram utan hjelp mykje vanskelegare. N�r koplinga mellom ulike ansvarsomr�de og sektorar glipp, kan det f�re til store problem.

Trongen for eit heilskapleg grep er like viktig i utforming av gode bustadomr�de og offentlege bygg og anlegg. Det gjeld lokalisering av offentlege tenester i ein kommune, med n�rleik til offentleg transport, tilrettelagde bustader, tilgjenge-lege friomr�de m.m. Gjennom kommunal planlegging har kommunane b�de ansvar for og verkt�y til � sikre heilskap i tilrettelegginga.

Det er eit stort behov for eit heilskapleg grep innanfor utdanning og oppl�ring. Ikkje berre ungdommar med spesielle behov, men ogs� mange vanlege ung-dommar opplever at det er overgangene mellom grunnskule, vidareg�ande oppl�ring, h�gare utdanning og arbeidsliv som kan skape problema.

Det er ikkje enkelt � vere d�rleg til beins p� ferjene i fylket. Fr� ferja Gjermundshamn - L�fallstrand

Brukarperspektiv og brukarmedverknad

Den beste m�ten � sikre heilskap p� innanfor tenesteyting og fysisk tilrette-legging er � leggje eit brukarperspektiv til grunn. Brukarane m� trekkjast inn, ikkje berre i gjennomf�ringsfasen, men i den tidlege oppstartfasen av eit tiltak, d� medverknaden kan ha st�rst effekt.

Brukarmedverknad er heimla i plan- og bygningslova, og b�r ogs� nyttast innanfor andre samfunnsomr�de.

Personar med nedsett funksjonsevne og deira organisasjonar har spisskompetanse p� tilrettelegging. Denne kompetansen m� nyttast, og brukarorganisasjonane m� trekkjast inn p� lik line med andre faggrupper (t.d. brann og VA). Dette er viktig m.a. fordi det skjer s� rask utvikling av hjelpemidlar og andre produkt.

Medverknad m� ikkje bli ei sovepute for dei som er ansvarlege og som skal kontrollere og f�re tilsyn. Dei som har ansvar m� heile tida stille sp�rsm�let: Korleis vil dette fungere for brukarane? Helse � milj� -tryggleik og kvalitetssikring er ein innfallsport til tenkinga, og m� nyttast for � sikre god tilrettelegging, b�de innanfor tenesteyting og i arbeidslivet.

Kunnskap og haldningar

Auka kunnskap er ein f�resetnad for � endre praksis i offentleg og privat sektor. Det er stort behov for kunnskap om universell utforming, kva det inneber og korleis det kan integrerast i vanleg arbeid. Mange akt�rar i samfunnet treng opplys-ning og rettleiing om kva for ansvar dei har og vil f� for tilrettelegging for deltaking.

Det er behov for tiltak som kan motivere og bevisstgjere fagfolk og dei som tek avgjerder.

Kvar enkelt faggruppe har dessutan eit sj�lvstendig ansvar for � oppdatere seg p� sentrale og nasjonale f�ringar.

Kva planen tar opp

Fylkestinget har vedtatt at dette skal vere ein handlingsretta plan. Det har vore n�dvendig � avgrense planen til nokre tema som har s�rleg relevans for fylkes-kommunal, kommunal og statleg verksemd. Arbeidslivet generelt og privat tenesteyting er i liten grad tatt opp. Kultur er ikkje behandla som eit frittst�ande tema. Utforming av desse samfunns-omr�da har mykje � seie og fleire aspekt i planen ber�rar dei eller vil ha innverknad p� dei.

F�lgjande tema er med:

Digital deltaking

Oppl�ring

Offentlege bygg og anlegg

Bustader

Offentleg samferdsel

Friluftsliv og reiseliv.

Nokon deltema kjem inn p� fleire tema i planen. Skulebygg har mykje � seie for oppl�ring, men er tatt opp under kapitlet Offentlege bygg og anlegg. Der er ogs� byggebransjen omtalt. Kommunal og fysisk planlegging er omtalt under kapitlet Bustader.

Nasjonale og regionale� m�l

P� dei fleste tema er det vedtatt eller framlegg til nasjonale m�l som gjeld universell utforming. Tema utan slike nasjonale m�l har framlegg om regionale m�l for Hordaland.

Dersom ikkje noko anna g�r fram, er tidshorisonten for tiltaka 2006 � 2010.

Gjennomsnittsmennesket finst ikkje

Del II Tema, m�l og tiltak

Tema 1 Digital deltaking

Teknologi har som oppg�ve � gjere liva v�re enklare � leve. I stor grad gjer den ogs� det, men skiljet aukar mellom dei som kan nytte seg av teknologien, og dei som ikkje kan det.

Kommunikasjonsteknologi spelar ei stor rolle i samfunnet. Offentlege og private tenester vert digitaliserte og tilgjengelege p� Internett. Ein er ikkje lenger alltid avhengig av � vere fysisk tilstades for � f� l�yst eit behov. Den som r�r med den nye teknologien kan �g i st�rre grad sj�lve velje tidspunkta som passar best. P� grunn av kommunikasjonsteknologi har �lmen tilgjenge til viktige samfunnsarenaer betra seg, �g for dei fleste med funksjons-hemming. Dette er ei gledeleg utvikling.

S�rleg to grupper f�r auka utfordringar i samfunn som er avhengig av IKT. Det er dei svaksynte/ blinde og personar med nedsett l�ringsevne. For desse gruppene har situasjonen forverra seg dramatisk. Her st�r vi overfor problem som vi berre har sett starten p�. Det er difor viktig at ein s�rskilt s�kjer � leggje forholda til rette for desse gruppene.

eDemokrati

Samfunnsutviklinga er prega av at institusjonane taper relevans. Nasjonal-staten er utfordra som samlande identi-tetsskapar og skolen kan i mindre grad �leine gje den naudsynte kompetanse for arbeidslivet. Dette kan sj�ast i samanheng med at innbyggjaranes tradisjonelle politiske deltaking er p� retur. Dei siste 40 �ra har Noreg hatt ei redusert valdeltaking p� kring 20 prosent. Det er derimot lite som tyder p� at folks politiske engasjement er svakare no enn f�r.

For � f� til politisk deltaking og engasje-ment m� ein sikre tilgjenge til politiske arenaer p� folks eigne premissar. eDemokrati dreier seg om korleis vi brukar informasjons- og kommunikasjonstekno-logi til � skape slike politiske m�teplassar. eDemokrati n�r fram til nye grupper i samfunnet fordi ein bryt med tradisjonelle kanalar/ barrierar for politisk diskusjon. eDemokrati kan gjere den politiske diskusjonen meir open og inkluderande.

Innanfor oppl�ring er digital kompetanse ein grunnleggjande kompetanse p� line med lesing, skriving og rekning.

Nasjonale m�l

Digital deltaking for alle

I l�pet av 2007 skal det vere etablert ordningar som sikrar at alle som ikkje sj�lv har tilgang til Internett, har tilbod om � f� utf�rt tenester p� nett i sitt n�rmilj�

I l�pet av 2007 skal 80 prosent av offentlege nettstader oppfylle Norge.no sin kvalitetskriterier for tilgjenge.���

Fr�: �eNorge 2009 � det digitale spranget� juni 2005

Framlegg til m�l, retningsliner og tiltak for digital deltaking

Overordna regionalt m�l

Alle IKT-produkt, -innretningar og -tenester skal vere universelt utforma fr� og med 1.1.2009.

Fylkesutvalsak 262/05. Fr�segn til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjenge

M�l 1.1 Demokrati og forvalting

� Kommunane i Hordaland skal ha universelt utforma tilgjenge til digital r�ysting i 2009

� Alle skal ha tilgjenge til nettbaserte tenester fr� og med 2007, og tenestene m� ha universell utforming

Tiltak 1.1.1����� Det skal vere mogleg med universelt utforma digital r�ysting i Hordaland ved stortingsvalet i 2009. Mogleg utpr�ving av eit opplegg i ein hordalandskommune.

Tiltak 1.1.2.���� Alle fylkeskommunale s�knadsskjema skal vere tilgjengelege p� internett og ha universell utforming innan 2010

M�l 1.2� Digital deltaking og oppl�ring

Elevane i Hordaland skal ha tilbod om ei inkluderande oppl�ring som tar omsyn til den enkelte si digitale meistringsevne

Retningsline 1A��������� Alle digitale verkemidlar og innhald som vert nytta i vidareg�ande oppl�ring skal ha universell utforming

Retningsline 1B��������� Universell utforming m� inn som eit aspekt i digital kompetanse

Medieundevisning ved �rstad videreg�ende skole

M�l 1.3� Digital deltaking og offentlege bygg og anlegg

I offentlege bygg og anlegg b�r all elektronikk, lyssetting og fast monterte informasjons- og hjelpesystem vere universelt utforma

M�l 1.4�� Digital deltaking og bustader

Alle bustader skal vere tilrettelagt for deltaking i IKT-samfunnet

Retningsline 1C Breiband skal installerast i alle nye bustader og ved oppgradering av eksisterande bustader

M�l 1.5 Digital deltaking og samferdsel

All ruteinformasjon for kollektiv samferdsel i Hordaland skal vere tilgjengeleg p� internett og universelt utforma.

Tiltak 1.5.1 Utvikle eit heilskapleg program for universelt utforma ruteinformasjon for Hordaland p� internett

M�l 1.6� Digital deltaking og friluftsliv og reiseliv. Informasjon om reiselivstilbod og friluftslivstilbod m� vere tilgjengeleg p� internett og universelt utforma

Tiltak 1.6.1 Samordna og universelt utforma presentasjon p� Internett av alle idretts- og kulturbygg, �anlegg og friluftsomr�de i Hordaland, med oppdaterte opplysningar om grad av tilrettelegging

Tema 2 Oppl�ring

Oppl�ring femnar om dei tre utdannings-niv�a grunnskule, vidareg�ande oppl�ring og universitets- og h�gskuleutdanning. Skuleeigarar er kommunane, fylkes-kommunen, staten og private akt�rar. Tilbod om oppl�ringsplassar er b�de i privat og offentleg arbeids- og n�ringsliv.

Hordaland fylkeskommune har ansvar for vidareg�ande oppl�ring. Det er om lag 19.800 elevar og l�rlingar i vidareg�ande oppl�ring i Hordaland.

Alle ungdommar med fullf�rt grunnskule har ei lovfesta rett til vidareg�ande oppl�ring. Oppl�ringa skal vere tilpassa evnene og f�resetnadene� til den enkelte.

Hordaland fylkeskommune har som prinsipp at alle ungdommar skal ha oppl�ring i den ordin�re vidareg�ande skulen, og det f�r dei aller fleste elevane. Fylkeskommunen har ikkje spesialskular.

Ei mindre gruppe elevar har s�rlege behov og treng spesielt tilrettelagt undervisning. Det kan vere elevar med alvorleg kronisk sjukdom og elevar med psykiske vanskar. Det vert kj�p tenester for eit f�tal multifunksjonshemma ungdommar, gjerne i grunnskulen der dei har hatt skuletilbodet sitt.

Ein del av spesialundervisninga i Horda-land g�r f�re seg i faste grupper med redusert elevtal. Dette er ei pedagogisk differensiering som b�r vurderast konti-nuerleg. Det m� vere rom for � velje ulike organiseringsformer i all tilpassa oppl�ring.

I Spesialpedagogisk plan for Hordaland 2003-2007 heiter det:

� Ein skule for alle, med likeverd som b�rande prinsipp, har som f�resetnad ein inkluderande skule som legg vekt p� fellesskap og tilpassing. Det betyr at skulen skal ivareta pedagogisk ansvar og pedagogiske utfordringar overfor elevar som er sv�rt ulike med omsyn til bakgrunn, l�ref�resetnader, interesser og behov. ��

Elevar med nedsatt funksjonsevne kan s�kje om inntak p� s�rskilt grunnlag.

St. meld. nr.30 (2003-2004) Kultur for l�ring har tilpassa oppl�ring for alle som gjennomg�ande tema. Tilpassa oppl�ring skal �g vere med og hindre fr�fall fr� den vidareg�ande oppl�ringa.

Det er behov for ei m�lretta satsing p� kompetanseutvikling for � utvikle l�ringsmilj�et ved alle skular, slik at dei vert betre i stand til � m�te variasjonen i elevane sine f�resetnader og behov. �Kunnskapsl�ftet� skal hjelpe til med dette.

Det er framleis store utfordringar i � skape ei tilpassa oppl�ring for alle, og elevar med nedsett funksjonsevne m�ter s�rlege utfordringar. Overgangen fr� eit utdanningsniv� til det neste og vidare ut i arbeidslivet byr ofte p� vanskelege situasjonar. D�rlege og mangelfullt til-rettelagde skulebygg og l�replassar gjer at t.d. fritt skuleval ikkje er ein realitet for mange elevar. Dette blir m.a. tatt opp i kapitlet om offentlege bygg og anlegg. D�rleg organisering av skuledagen med praktiske hindringar kan ogs� skape problem for mange elevar.

Innhaldet i oppl�ringa

M�let er � gje oppl�ring av h�g kvalitet i skule og bedrift, og gjere undervisnings-tilbodet tilgjengeleg for alle (ogs� med omsyn til fysisk tilrettelegging).

Det er �g eit m�l � redusere fr�fall i oppl�ringa, b�de i skule og bedrift. Mange elevar opplever overgangen fr� ungdomssteget til vidareg�ande oppl�ring som problematisk. Forsking viser at overgang fr� grunnskule til vidareg�ande oppl�ring og fr� vidareg�ande oppl�ring til arbeid er kritiske fasar for fr�fall.

Skulen m� gje rom for auka elevmedverknad i planlegging, gjennomf�ring og evaluering av oppl�ringa.

St�ttesystemet

Hovudm�let er � gje elevane tilpassa oppl�ring innanfor det ordin�re� tilbodet, og redusere behovet for spesialunder-visning. Oppf�lgings- og Pedagogisk-psykologisk teneste (OT/PPT) har eit samarbeid med grunnskule, sosialkontor, barnevern, helsetenesta, syns- og audiopedagogisk teneste, aetat, trygde-kontor, habiliteringstenesta, kompetanse-senter, helsetenesta v/psykiatrien, Fylkesmannen, h�gskular og universitet.

Utfordringane er � styrkje kompetansen til � utvikle l�ringsmilj�et i skulen, for betre � m�te variasjonen i elevane sine f�resetnader og behov

arbeide m�lretta for � tilpasse undervisninga til den einskilde elev og utvide det ordin�re oppl�ringstilbodet til � gjelde fleire elevar enn i dag

betre samordning av ulike instansar sitt arbeid knytt til tilpassa oppl�ring.

� sj� oppl�ringa i samanheng med livet f�r og etter skulen

Den st�rste utfordringa i ei oppl�ring for alle er � knyte oppl�ringa saman med livet som kjem etter skulen, slik at oppl�ringa leier fram mot eit arbeid som er tilpassa den funksjonshemma sine evner og moglegheiter. Det kan vere vanskeleg �� finne motivasjon til 3 eller 4 �rs oppl�ring viss den ikkje peikar fram mot eit h�veleg arbeid.

Eit godt samarbeid mellom grunnskule, vidareg�ande oppl�ring, NAV, fagoppl�ring og bedrift er n�dvendig for � gje alternative opplegg til dei som fell ut av vidareg�ande oppl�ring. Samarbeidet skal ta hand om oppl�ringa for yrkeshemma ungdom retta mot ei god overf�ring til arbeidslivet.

Nasjonale m�l

Alle har krav p� ei tilpassa oppl�ring

Framlegg til m�l og tiltak for oppl�ring

Oppmoding om statleg oppg�ve

M�l 2.1 Sikre valfridom i heile utdanningsl�pet�

Tiltak 2.1.1 Strategi for fleire l�replassar for elevar med nedsett funksjonsevne

Tiltak 2.1.2� Strategi for � utvikle l�rekandidatordninga

M�l 2.2� Sikre tilpassa oppl�ring i det ordin�re tilbodet, redusere behovet for spesialundervisning

Tiltak 2.2.1� Strategi for universelt utforma og tilpassa oppl�ring

STATLEG OPPG�VE� Sikre god dekning av spesialpedagogar. Utdanne fleire d�vetolkar og skrivetolkar

M�l 2.3� Sikre gode overgangar mellom utdanningsniv�a og til arbeidslivet

Tiltak 2.3.1� Ny samarbeidsavtale mellom grunnskule, vidareg�ande skule, h�gskule, universitet, NAV.

Tiltak 2.3.2� Informasjon � internettbasert s�kjarkatalog

Fr� sl�ydrommet p� Austrheim vidareg�ande skule

Tema 3 Offentlege bygg og anlegg

Akt�rar

Statsbygg Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) sin eigendomsmasse i Hordaland er p� 129.000 m2. Det omfattar barnevernsinstitusjonar, kongelege eige-domar, kultureigedomar og mus�, offentleg administrasjon og tenesteyting, tinghus, undervisning og forsking, veg- og trafikkstasjonar og andre eigedomar.

Statsbygg sin handlingsplan for universell utforming 2004-2006:� Alle nybygg og uteomr�de skal ein utforma i samsvar med prinsippa om universell utforming.

Eksisterande bygg skal gjennom kart-legging og gjennomf�ring av tiltak bli best mogeleg tilrettelagt i h�ve til universell utforming. Statsbygg nyttar eit tysk registreringsopplegg (You-Too), men �nskjer � utvikle eit registreringssystem som h�ver for norske forhold og krav.

Statleg forretningsdrift og statlege foretak forvaltar sj�lv sine eigne bygg og anlegg. Det gjeld t.d. Avinor og Helse Vest.

Helse Bergen har ein bygningsmasse p� 375.000 m2. Dei eldste bygga er over 100 �r gamle, og knapt noko bygg stettar krava til universell utforming. For � n� m�let om universell utforming av alle bygg innan 2019, m� helseforetaket oppgradere 30.000 m2 �rleg.

Forsvarsbygg forvaltar Forsvaret sine bygg og anlegg.

Biskopen forvaltar, etter delegasjon fr� kyrkjedepartementet, regelverk knytt til kyrkjebygg (kyrkjelova � 21). Bisped�mer�det forvaltar regelverk knytt til kyrkjegardar.

Hordaland fylkeskommune sin eigedoms-masse er p� om lag 360.000 m2. Det omfattar m.a. 46 vidareg�ande skular, 70 tannhelseklinikkar og fleire administra-sjonsbygg. Bygga har ulik grad av tilrette-legging. Eigedomsseksjonen har gjort eit pr�veprosjekt for systematisk registrering av skulebygg for � klargjera behov for opp-gradering. Det er tidlegare stipulert ein kostnad p� kr. 38 mill. for � f� alle fylkeskommunale bygg tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne.

Fylkeskommunen har ogs� ei rolle ved � tildele spelemidlar til kultur- og idrettsbygg, n�rmilj�tiltak og anlegg for idrett og friluftsliv.

Kommunane Kommunale bygg omfattar barnehagar, barne- og ungdomsskular, sjukeheim, brannstasjon, kultur- og idrettsbygg og -anlegg, bibliotek, mus�, administrasjonsbygg, offentlege kontor. Bergen kommune sin bygningsmasse er om lag 1.000.000 m2. Samla kommunal bygningsmasse i Hordaland vert stipulert til om lag 2.000.000 m².

Kommunale selskap/forretningsdrift forvaltar sj�lv sine bygg og anlegg. D�me p� ein slik verksemd er Bergen Kino.

Byggebransjen har ei n�kkelrolle i utforming av alle bygg, anlegg og uteomr�de. Bransjen femnar m.a. om arealplanleggjarar, arkitektar og landskapsarkitektar, sivilingeni�rar og bygningsingeni�rar, entrepren�rar og handverkarar i alle byggfaga.

Utfordringar

Tomteval

Ein sitt ofte att med vanskelege tomter til offentlege bygg som barnehagar, skular og sjukeheim. Dei krev mykje tilrette-legging. Offentleg tilkomst kan vere vanskeleg. Kommunen er tenesteytar og planstyresmakt og har eit dobbelt ansvar.

Uteomr�de og eigedomar

Tilkomst og uteomr�de har mykje � seie for kor tilgjengeleg eit offentleg teneste-tilbod er. Ramper kan vere for bratte, fortauskanter kan mangle nedsenka felt, visuelle og taktile markeringar for svak-synte og blinde kan vere misvisande eller fr�verande, materialbruken kan hindre r�rslehemma. Ansvar: Byggherre, arkitekt, landskapsarkitekt, anleggsgartnar og utf�rande entrepren�r.

Romprogrammet

gir dei viktigaste f�ringane for nybygg. Alle program m� ha krav om universell utforming. Ansvar: Byggherren. Aktuelle fagfolk m� trekkjast inn i utforming av romprogrammet.

Planl�ysinga

Uheldige planl�ysingar finst i gamle og nye bygningar. Ulogiske kommunikasjons-liner, hovudinngang p� toppen av ei flott trapp og bortg�ymd rullestolsinngang, halve etasjar utan heis og toalett i under-etasjen er nokre d�me. Ansvar: arkitekten.

Detaljniv�

Lite gjennomtenkte detaljar skapar problem for personar med nedsett funksjonsevne. Plassering av d�rer, handtak og lysbrytarar kan vere uheldig. D�rer kan vere tunge og ha tersklar, skilt uleselege, lysetjinga d�rleg og materialval og fargeval forvirrande for synshemma.

Krav til brannvern treng ikkje vere i konflikt med universell utforming. Det er gode d�me p� l�ysingar som tek vare p� begge omsyna.

Ansvar: Arkitekt, interi�rarkitekt, r�dgjevande ingeni�rar, utf�rande entrepren�rar, handverkarar, byggjeleiar.

Antikvariske bygg og anlegg

Det er ei s�rleg utfordring � tilretteleggje verneverdige bygg og anlegg slik at b�de antikvariske krav, estetikk og funksjons-hemma sine behov vert oppfylte.

Bergen Offentlige Bibliotek har trappefri inngang p� sida. Eit enkelt rekkverk hadde betra hovudinngangen����

-- mange historiske bygg og anlegg st�r som kul-turhistoriske formidlere av tidligere tiders syn p� mennesker og normalitet. Men kanskje det ikke er denne siden av v�r kulturhistorie som trenger det ster�keste vernet? ---

--- Tiden er n� mer enn moden for � utvikle en inkluderende og kreativ verne�praksis som kombi-nerer kulturminnefag�lig refleksjon og aktp�givenhet, med et moderne og positivt menneskesyn. Jeg mener oppriktig at mange kulturmin�ner kan vernes gjennom ny bruk for nye brukergrupper, ved at n�d-vendige installasjoner og tiltak blir utf�rt som av-dempede eller berikende og lesbare tilf�yelser. Dette vil kunne v�re tilf�y�elser som im�tekommer og reflekterer v�r tids menneskesyn, og dermed bli en del av fremtidens opplevelser av kulturminnet. En slik praksis (---) vil kreve nytenking, holdnings-endringer og kreative innspill fundert p� kultur-minnets verdi og kvaliteter.

--- Og vi m� sikkert v�re villige til � akseptere at ikke alle d�rer vil kunne v�re helt �pne.

Et nytt tiltak beregnet p� bedret tilgjengelighet, kan dermed bli et nytt kapitel i kulturminnets fortelling. Men bare dersom vi gj�r det som en tilf�yelse som ikke �delegger de andre sporene og slik gj�r tiltaket til en berikelse for kulturminnets estetiske og historiefortellende verdi.�

Fr�: Kulturminners VERDI og bevegelses-hemmedes VERDIghet. Refleksjoner om vern og respekt. Arve J. Nilsen, spesialkonsulent, Byantikvaren i Bergen. REspekt 1-2005

Dette omfattar ogs� mange kyrkjer.

Antikvariske styresmakter m� tidleg inn i plan- og byggjeprosessen. Ansvar: Byggherre, arkitekt og antikvariske styresmakter

Kostnader

�konomiske omsyn gjer at kommune-sektoren gjerne legg minimumskrava i plan- og bygningslova (PBL) og Teknisk forskrift (TEK) til grunn for nybygg. Men eit universelt utforma nybygg m� ikkje n�dvendigvis bli dyrare. Det er mykje meir kostnadskrevjande med tiltak i etterkant. Ansvar: Byggherre og arkitekt.

Eldre og eksisterande bygg vert gjerne oppgraderte p� grunnlag av behov fr� individuelle brukarar. Dette gjeld m.a. undervisningsbygg (barnehagar, skular), men �g universitetet sine eldre bygningar.

Oppgradering av eksisterande bygningar krev grundig kartlegging, planlegging og prioritering. Eigar/byggherre m� budsjettere med ei systematisk oppgradering.

Manglande kunnskap og kompetanse

gjeld ansvarlege p� alle niv� og stadier i byggeprosessen. Alle som driv oppl�ring innanfor byggebransjen har eit ansvar. Kvart fagfelt har eit sj�lvstendig ansvar for � halde seg oppdatert p� omr�det. Det same gjeld byggesaksansvarlege i kommunane som skal kontrollere og godkjenne bygg.

Byggherren m� ha forst�ing for behovet for universell utforming, for � kunne stille krav til dei andre akt�rane i bygge-prosessen. I offentleg sektor er det politikarar og administrative leiarar, og i offentleg eigde selskap og verksemder er det styret og dagleg leiar.

Universell utforming m� p� dagsorden i utdanning og oppl�ring av fagfolk og i kursing av personar med byggherreansvar.

Enkelte arkitektar vil hevde at det ikkje alltid let seg gjere � integrere universell utforming med gode tekniske og estetiske l�ysingar. Dette er ikkje rett. Dersom krav om tilgjenge set grenser for ei �nska utforming, d� er det utforminga det er noko feil med.

Det er trong for formalisert kompetanse om universell utforming. Kravet til formell kompetanse m� fastsetjast av statlege styresmakter. Sertifisering av kompetanse kan vere aktuelt.

Standardisering

Det m� snarast etablerast standardar for � gje universell utforming eit konkret innhald. I dette arbeidet m� dei funksjonshemma sine organisasjonar trekkjast med. Standardisering m� gje grunnlag for kompetanseheving og sertifisering av planleggjarar, prosjekterande og utf�rande ledd i byggjeprosessen.

Standardiserte krav er tenleg n�r det gjeld utforming av nye tiltak, bygg og anlegg. Ved utbetring av kulturminne og verne-verdige bygg, anlegg og uteomr�de er det korkje �nskjeleg eller mogleg med stan-dardiserte l�ysingar. I slike h�ve m� ein finne skreddarsydde og gode kompromiss.

Nasjonale m�l

Bygg, anlegg og opparbeidde uteomr�de retta mot �lmenta som vert oppf�rt eller ferdigstilt etter vesentlege endringsarbeid (hovudombygging) etter 1.1.2009, skal vere universelt utforma. Bygg, anlegg og opparbeidde uteomr�de retta mot �lmenta skal vere universelt utforma fr� 1.1.2019.��

NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet

Fr� Sl�tthaug vidareg�ande skule -

ei utfordring � utbetra�

Framlegg til m�l, retningsliner og tiltak for offentlege bygg og anlegg

Oppmoding om statlege oppg�ver

M�l 3.1� Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteomr�de i Hordaland skal fr� og med 2009 skal ha universell utforming

Tiltak 3.1.1� Universell utforming m� inng� som premiss i alle offentlege utbyggingsprogram i Hordaland fr� og med 1.1.2007

Tiltak 3.1.2� Ta i bruk Trondheim kommune sin rettleiar for publikumsbygg

Tiltak 3.1.3� Ved val av tomter til offentlege bygg og anlegg skal det dokumenterast korleis tomta let seg tilpassa til universell utforming med omsyn til tilkomst, parkering og uteareal.

Tiltak 3.1.4� Sikre at alle kultur- og idrettsbygg og � anlegg, n�rmilj�tiltak, friomr�de og friluftsomr�de som f�r offentleg st�tte har universell utforming.

M�l 3.2� Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteomr�de i Hordaland skal ha universell utforming fr� og med 2019

Tiltak 3.2.1� Registrering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg innan 2009

Tiltak 3.2.2� Utarbeide handlingsplan med budsjett for oppgradering av eksisterande fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Handlingsplanen b�r vere vedtatt innan 2009.

Tiltak 3.2.3� P�verke statlege styresmakter/Stortinget til � gje tilstrekkelege �konomiske rammer til � oppfylle m�l om universell utforming av eksisterande bygningsmasse

Tiltak 3.2.4 ���� Oppgradere heisane i Fylkeshuset slik at dei tilfredsstiller krava til universell utforming

M�l 3.3�� Verna bygg og anlegg skal i st�rst mogleg grad f� ei tilgjenge som er brukbar for alle

Tiltak 3.3.1� Handlingsplan med budsjett for oppgradering av verna bygg og anlegg, med prioritering av publikumsretta bygg.

Retningsline 3B� Kommunale planar for kulturminnevern m� ta opp tilgjenge

M�l 3.4.� Kompetanse om universell utforming.

Domkirken i Bergen er berre tilgjengeleg for r�rslehemma gjennom sakristiet p� baksida

Alle offentlege akt�rar i byggebransjen skal ha kompetanse om universell utforming.

All planlegging, prosjektering og oppf�ring av offentlege bygg og anlegg skal skje ved bruk av fagfolk med kompetanse p� universell utforming.

Alle planleggjarar, arkitektar, formgjevarar, ingeni�rar og bygningshandverkarar som vert utdanna i Hordaland skal ha kompetanse p� universell utforming.

STATLEG OPPG�VE� Definere m�l for kompetanse p� universell utforming

STATLEG OPPG�VE� Sertifiseringskurs for ansvarlege i byggebransjen

Retningsline 3C��������� Det skal vere krav om kompetanse om universell utforming ved utlysing/tildeling av offentlege oppdrag.

Tiltak 3.4.1� Oppl�ring/ kurs i universell utforming for offentlege byggherrar - politikarar, adm. leiarar, byggesaks-ansvarlege og driftsansvarlege

Tiltak 3.4.2� Universell utforming m� integrerast i undervisninga ved Bergen Arkitektskole, Kunsth�gskolen, H�gskolen i Bergen og i fagoppl�ringa i Hordaland.

I St. Jakobs kirke skal alle kunne komme inn hovudinngangen��������

Tema 4� Bustader

Hordaland hadde i 2001 183.971 bustader (SSB Folke- og boligtelling). Bergen hadde 57% av alle bustadene, med 1/3 einebu-stader, 1/3 rekkehus og 1/3 blokker m.m.

I resten av fylket utgjorde einebustadene 82%, rekkehus m.m. 16% og blokker berre 2 %.

I 2004 vart det starta bygging av 2888 bustader i Hordaland. Om lag 1/3 var einebustader, 1/3 var rekkehus m.m. og 1/3 var blokker. 45% av alle igangsette bustader var i Bergen. Blokker utgjorde over halvparten, einebustader knapt � og rekkehus m.m. vel �.

Tradisjonelt har mykje av busetnaden vore knytt til den lange kystsona. Det kuperte terrenget og press p� attraktive areal i tettbygde str�k, s�rleg i Bergensregionen, gjev store utfordringar ved bygging av nye bustader. Konflikten mellom byggeland, jordbruk, strandsona og friluftsomr�de er velkjent og vert forsterka i vestlands-terreng med mykje bratt og kupert areal. �nskjet om � kapitalisere attraktive areal p�verkar kva omr�de som vert brukt til bustadbygging. I Hordaland st�r vi derfor overfor spesielle utfordringar ved etable-ring av nye bustader, og universell utfor-ming vert s�rs krevjande. God planlegging og terrengtilpassing er sentrale stikkord.�

Husbanken som er statens sitt sentrale organ for gjennomf�ring av norsk bustadpolitikk, har tre hovudm�l og strategiar:

leggje tilrette for ein velfungerande bustadmarknad

auke talet p� milj�vennlege og universelt utforma bustader og bumilj�

skaffe bustader til vankelegstilte p� bustadmarknaden.

Husbanken delfinansierar 1/3 � � av sm�hus- og blokkprosjekt (2004), ein mindre del einebustader. Husbanken har n�r kontakt med utbyggjarar. Kommu-nane er dei viktigaste samarbeids-partnarane. Universell utforming er eit prioritert satsingsomr�de saman med energi, milj�tiltak og byggjeskikk.

Fram til �rsskiftet 2005/2006 vert det gjeve kr. 200.000 h�gare husbankl�n for livs-l�psbustader. I 2006 vil det vere det ein f�resetnad for � f� l�n at s�kjar/utbyggjar har innarbeidd vesentlege tiltak innanfor eitt eller fleire av Husbanken sine satsingsomr�de.

Ein bustad med livsl�psstandard er ein bustad som eignar seg i alle fasar av livet. Spesifikasjon av standarden er under utvikling, og krava gjeld det innvendige.

Det vil alltid vere ei gruppe menneske som treng spesielt tilrettelagde bustader. Dei kan ha krav p� tiltak fr� Hjelpemiddel-sentralen. Tiltaket vert knytt til brukaren. Ein mellombels utvendig rampe for betre tilkomst vert t.d. demontert om ved-komande flyttar. Det vert i dag brukt store summar p� � gje mellombels hjelp til enkeltmenneske. Det er �nskjeleg med ordningar som kan hjelpe mange menneske permanent.

Husbanken samarbeider med Riks-trygdeverket v/Hjelpemiddelsentralen om pr�veprosjektet Bustadtilpassing, retta mot eldre og personar med nedsett funksjonsevne som treng tilrettelegging av bustaden. M�let er betre l�ysingar for brukaren, betre samordning og ressursutnytting. 13 kommunar i Horda-land er med i pr�veprosjektet. Husbanken kan gje l�n og evt. behovspr�vd tilskot til eit permanent tiltak for betre tilgjenge.

Hjelpemiddelsentralen kan gje heis eller l�fteplattform ved behov. I pr�veprosjektet kan dei i staden gje tilskott, der det er ei betre og meir varig l�ysing, til d�mes til etablering av ei permanent utvendig rampe til inngangsd�ra. Prosjektet legg opp til at brukaren skal ha ein stad � vende seg, nemleg kommunen, for � f� hjelp. Hjelpemiddelsentralen og Husbanken skal gje kommunane r�d og rettleiing.

Bustader i kommunane

Mange kommunar Hordaland har planar om bustadbygging i sentra og tettstader. Dei fleste kommunane har �g m�l om spreidd bustadbygging og utbygging i grendene. Lokaliseringsm�la er knytt til b�de organisert/konsentrert og spreidd utbygging.

Ein del bustader har livsl�psstandard. Nye bustadhus (einebustader og rekkjehus) har ofte to eller fleire etasjar med innven-dig trapp, utan heis. Det f�rer til at eldre som �nskjer lettstelte husv�re m� flytte til servicebustad p� eitt plan. Alternativet er flytting ut av tidlegare n�rmilj� og tildels ut av kommunen. Fleire kommunar har ingen eller f� burettslag-husv�re. Mange kommunar har eit avgrensa tilbod med rekkjehus og andre hus som rommar fleire hushald.

Krav til areal�konomisering og betre vertikal tilkomst/ tiltak i retning universell utforming vil f�re til at det m� byggjast ein del konsentrerte bustader p� eitt plan og fleire bustader i blokk.

Lokalisering som oppfyller krava til univer-sell utforming kan vere eit problem. Fleire folkevalde �nskjer � byggje tilrettelagde bustader spreidd. Personar med nedsett funksjonsevne �nskjer � velje fritt kor dei vil bu, men p� grunn av d�rleg tilgjenge til servicefunksjonar i distrikta, vel mange funksjonshemma � busetje seg sentralt.

Kommunane b�r skaffe seg oversikt over framtidig bustadbehov i h�ve til innbyggjarane sin alder og funksjonsevne. Det kan-gje grunnlag for ein meir nyansert bustadpolitikk og st�rre variasjon i bustadtilboda.

Utfordringar for bustader

Nasjonalt er 17 % av eksisterande bustader tilgjengelege for rullestolar og 7% tilgjengeleg og brukbare for rullestolar. Over 80% av bygningsmassen i Noreg er ikkje tilrettelagt for personar med nedsett funksjonsevne.

Problema med tilgjenge i bustadbygg er mellom anna knytt til tilkomst og trapp, mangel p� heis, breidde og terskel p� inngangsd�ra, terskel og h�gdeforskjell til bad/wc, generelt liten plass til rullestol, terskel til balkong/terrasse, tunge d�rer til garasje etc. For orienteringshemma skapar lyssetjing, refleks og generelt d�rleg organisering av inngangsparti og uteareal dei st�rste problema.

Det er eit problem n�r krava til livsl�ps-standard faktisk ikkje blir oppfylte. Ei evaluering av R�stein bufellesskap i Bergen avdekka m.a. at det er for sm� rullestolareal, at svingradius p� bad er for liten og at tersklane er for h�ge.

Det er ikkje problem � byggje livsl�ps-standard til einebustader. I rekkehus er det problem � oppn� livsl�psstandard p� grunn av sm� tomter og fleire etasjar. Blokker over 5 etasjar har krav om heis. Husbanken pr�ver � p�verke utbyggjar til � byggje heis �g i l�gblokker.

Utbyggjarar er generelt opptatt av � selje bustader med husbankfinansiering. S�rleg ein del mindre utbyggjarar og sj�lvbyggjarar (eingongsbyggjarane) kan ha liten kompetanse p� universell utforming. Kommunale plan- og byggesaksansvarlege spelar ei viktig rolle i � informere om og krevje universell utforming i medhald av vedtatte m�l og retningsliner. Dei treng oppl�ring og kompetanse i emnet, for � kunne formidle det vidare. Sj� tiltak 3.4.1 og 3.4.2.

Dersom ein ikkje greier � oppfylle �heile pakken� til universell utforming, kan ein likevel t.d. leggje opp til livsl�psstandard inne i bustaden, og gjere det beste ein kan utvendig for ev. seinare tilrettelegging.

Husbanken sine m�l

Innan� 2010 skal alle kommunar ha f�resegner til kommuneplanen som legg universell utforming til grunn. 50% av nyoppf�rte bustader skal oppfylle krav til universell utforming. Innan 2008 skal alle regionar i Husbanken ha prosjekt som forbetrar tilgjenge i eksisterande bustader.

Husbanken

Framlegg til m�l, retningsliner og tiltak for bustader

M�l 4.1���������� Universell utforming skal vere ein premiss i kommuneplanar og reguleringsplanar

Retningsline 4A� Alle kommuneplanar skal ha f�resegner med krav om universell utforming

Retningsline 4B Alle reguleringsplanar/ detaljplanar skal ha f�resegner med krav om universelt utforma tilkomst, fellesareal, leikeplassar, parkering og tal p� bustader som skal ha universell utforming

Retningsline 4C� Alle kommunar m� sikre tomter for innbyggjarar som treng spesielt tilrettelagde bustader

M�l 4.2� Minst 2/3 av alle nye bustader og bustadomr�de i Hordaland skal ha universell utforming. Alle kommunar skal ha god dekning av universelt utforma bustader og bustadomr�de

Retningsline 4D� Alle bustader i blokk b�r ha universell utforming og heis eller tilkomst direkte til kvart plan

Tiltak 4.2.1� Arkitektkonkurranse om universelt utforma bustadomr�de i typisk vestlandsterreng.

M�l 4.3 Eksisterande bustader b�r ved behov ombyggjast til universell utforming

Retningsline 4E Ved all hovudombygging skal universell utforming inn som tema

Ein rampe fr� Hjelpemiddelsentralen er ei mellombels l�ysing som vert fjerna n�r bebuaren flyttar. Ikkje heilt vellykka visuelt

Foto: Husbanken

Tiltak 4.3.1 Installasjon av permanent heis i eksisterande l�gblokker og bygardar, med statleg tilskot

Tiltak 4.3.2� Universell utforming b�r inn som eit eige punkt i tekniske tilstands-vurderingar og vere ein kvalitet ved verdivurdering/takseringar av bustader

Tiltak 4.3.3� Ta opp med forsikringselskapa korleis universell utforming kan gje l�gare forsikringspremie pga. f�rre ulykker i heimen.

Eit universelt utforma inngangsparti glir naturleg inn i omgjevnadene og er vellykka b�de funksjonelt og estetisk. Fr� Bergen.

Foto: Husbanken

Tema 5� Offentleg samferdsel

Akt�rar og ansvar

Statlege transportetatar i Hordaland er Statens vegvesen Region Vest med ansvar for riksvegar og stamvegar, Jernbaneverket Region Vest og Kystverket Vest. Handlingsprogramma vert samordna i Nasjonal transportplan (NTP) sitt hand-lingsprogram, som vert rullert kvart 4. �r.�

Avinor er eit eige AS og handlings-programmet vert ikkje handsama politisk.

Hordaland fylkeskommune har ansvar for fylkesvegar og kollektivtransport. Bergen kommune har fr� 2004 ansvar for kollektiv-trafikk i Bergen. Kommunane har ansvar for kommunale vegar.

Bergen og Omland Havnevesen har ansvar for hamneterminalar innanfor sitt hamnedistrikt som omfattar kommunane Bergen, Ask�y, Fjell, Sund, �ygarden, Austrheim, Fedje, Lind�s, Rad�y, Meland og Os. Karmsund havnevesen har ansvar for hamneterminalar for 6 kommunar, inkl.

B�mlo og Sveio i Hordaland.

Dei st�rste kollektivtransport�rane er HSD Sj� og HSD buss, Gaia Trafikk, drosje-n�ringa med Bergen Taxi, Norgestaxi og Taxi 1 AS, NSB.

Fleire private selskap driv turbussar.

Transportordninga for funksjonshemma er eit ikkje-lovfesta tilbod til innbyggjarar som ikkje kan nytte det ordin�re kollektive rutetilbodet. Det er opp til kvart fylke � gje retningsliner, organisere og avsette midlar til TT-ordninga. Hordaland fylkeskommune vil v�ren 2006 g� gjennom retningslinene i samarbeid med brukarorganisasjonane.

Fr� nasjonalt hold er det varsla omlegging av TT-ordninga. Ulike forslag til organi-sering er sendt p� h�yring. Hordaland fylkeskommune r�r til ein form�lsmodell, der ansvaret for transport for funksjons-hemma vert delt mellom stat (arbeids-og utdanningsreiser) og fylkeskommune/ kommune (TT-ordninga og transport og st�nad til bil). (FUV-sak 280/05)

Eidfjord sentrum - fint tilrettelagt for rullestolar

Status og utfordringar for offentleg transport

Infrastrukturen for samferdsel femnar om all fysisk tilrettelegging, som vegnett, gang- og sykkelvegar, jernbaneliner, terminalar, haldeplassar og ferjekaier, andre faste installasjonar som billetteringssystem, skilt m.m.

Transportmateriell femnar om det bevegelege, som bussar, togvogner og ferjer.

Bussar

HSD har om lag 585 rutebussar, f� av dei er l�ggolvsbussar. Gaia Trafikk har om lag 300 rutebussar, av desse er 24 l�gentr�-bussar og 6 l�ggolvbussar. Nye klasse 1-bussar vert bygd med rampe i samsvar med EU-direktivet og med h�gtalar p� utsida.

P� grunn av d�rleg vegstandard vert det sagt at det er betre med h�ge bussar. Rampene p� dei eldste bussane er for smale. Det er for f� l�ggolvsbussar. Det vert ikkje opplyst kor/n�r det g�r bussar med l�ggolv.

Haldeplassar, fortau og gatemilj�

Fortauskantar har ulik h�gde. Skr�stilte fortauskantar manglar ofte, eller dei er feil utforma. Leieliner for svaksynte manglar eller er feil utforma. Ruteopplysningar manglar, eller er ikkje tilpassa blinde og svaksynte.� Billettautomatar st�r for h�gt for rullestolsbrukarar og er ikkje tilpassa blinde/svaksynte. Lys-/og lydsignal i nye fotgjengarfelt i Bergen er fjerna. Det er eit tilbakeslag for blinde og svaksynte.

Turbussar har behov for gode av- og p�stigningsmoglegheiter. I Bergen sentrum kan det vere kaotiske tilh�ve i turistsesongen, og det er behov for betre lokalisering og utforming av stoppestader og parkering for turbussar, jf. kap. 6 om reiseliv.

Kollektivterminalar

er ein viktig del av det kollektive trafikktilbodet og femner om st�rre haldeplassar/knutepunkt med overgang mellom ruter og/eller transportmiddel som buss, b�t, bane og taxi. Hordaland har 55 kollektivterminalar. I tillegg kjem 11 mindre private kaier med offentleg ruteanl�p. Utbygging og drift er eit delt ansvar mellom fylkeskommunen, kommunen og veghaldar. Kollektivterminalplan for Hordaland (2003) legg opp til at ansvar for utbygging og drift skal avklarast.

Kollektivterminalane har mykje dei same utfordringane som gjeld haldeplassar. Billettlukar, betalingsautomatar og infor-masjonsskilt st�r for h�gt oppe. Informa-sjon generelt kan bli mykje betre. Blinde og svaksynte har store problem, m.a. med uheldig dekor, fargesetting, materialbruk og ting som st�r i vegen.

Niv�fri tilkomst til perrongane p� Bergen Busstasjon krev ureglementerte omvegar

Bergen Busstasjon er 50 �r i 2008. Den har over 25.000 reisande dagleg og stort behov for oppgradering. Utfordringar gjeld m.a. grunntilh�va, parkeringsanlegget over stasjonen og dei mange grunneigarane og transportselskapa. Det er planar om ombygging, og det er s�kt om s�kalla BRA-midlar til eit forprosjekt . Nonnes�terterminalen for ekspressbussar er utforma i samarbeid med interesseorganisasjonar.

Jernbana

har for h�ge billettlukar. Det er vanskeleg av- og p�stiging til toga. Nye gode ramper m� takast i bruk p� Bergensbanen. Standard p� stasjonane m� vurderast med h�ve til dekke, info, tilgjenge.

B�t

Sn�ggb�tane har gjerne vanskeleg av-og p�stiging og for h�ge billettlukar.

Flesland flyplass

Sikringsd�rar fungerer ikkje, og det er f� personar som har mynde til � opne.

Betalingsautomat for parkering er for h�g. For bratt oppstigning til innsjekking.

�konomi

Hordaland fylkeskommune brukte om lag 25 mill. kr. til transport av funksjonshemma i 2004. Tilstrekkeleg finansiering til opprusting, drift og vedlikehald er eit gjennomg�ande problem.�

Universell utforming av transportsystemet g�r ut p� at flest mogleg skal klare seg p� eigen hand, utan behov for Tilrettelagt transport (TT).

Eit heilskapleg og universelt utforma transportsystem vil gjere det lettare og meir attraktivt � reisa kollektivt. Det m� vere eit m�l at fleire kan og vil bruke offentleg transport. Samfunnsmessig b�r det l�ne seg med universell utforming.

Nasjonale m�l

Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle og eit transporttilbod som gjer det mogleg for alle � leva eit aktivt liv.

St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015

Skal � skal ikkje? Ei hindring � overvinne

Framlegg til m�l, retningsliner og tiltak for offentleg transport

Overordna regionalt m�l

Alle transportmidlar, -infrastruktur og -tenester skal vere universelt utforma fr� og med 1.1.2009. Eksisterande transportmateriell, -infrastruktur og -ordningar skal vere universelt utforma innan 2019.

Jf. Fylkesutvalsak 262/05. Fr�segn til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjenge

M�l 5.1 All infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming

Retningsline 5A� Universell utforming skal inn som eit krav ved planlegging, prosjektering, produksjon og vedlikehald av alle ledd av infrastrukturen for samferdsel.

M�l 5.2���������� Alle terminalar og haldeplassar i Hordaland skal ha universell utforming

Tiltak 5.2.1� Handlingsprogram for oppgradering av alle terminalar og haldeplassar i Hordaland, med framdrift og budsjett

Tiltak 5.2.2� Pilotprosjekt: Oppgradere rutestrekninga Voss-Bergen-Flesland til universell utforming

M�l 5.3� Alt transportmateriell i Hordaland skal ha universell utforming

Tiltak 5.3.1 Ved kj�p av alle rutetenester i Hordaland skal det vere krav om universell utforming av transportmateriell

Tiltak 5.3.2� Definere kva det vil seie med universell utforming av transportmateriell

M�l 5.4� All ruteinformasjon skal ha universell utforming

Tiltak 5.4.1� Oppgradere dagens informasjonssystem. Stille krav til selskapa ved kj�p av tenester (Sj� ogs� Digital deltaking tiltak 1.5.1)

M�l 5.5���������� Alle ansvarlege i transportbransjen i Hordaland skal ha kompetanse p� universell utforming

Tiltak 5.5.1� Kurs for fagfolk i transportbransjen og politikarar

Tiltak 5.5.2� Realistisk reiseman�ver for toppleiarar og politikarar: �ving i � komme seg fram i Hordaland som funksjons-hemma.

M�l 5.6 ��������� TT-ordninga m� styrkjast for dei som treng det mest

Tiltak 5.6.1� Evaluere og justere retningslinene for TT-ordninga

M�l 5.7���������� Universell utforming m� ogs� gjennomf�rast for taxitakstane.� Ordninga med beretillegg der ein ikkje treng ekstra mannskap b�r difor falle bort

Tema 6� Friluftsliv og reiseliv

Det er naturleg � sj� friluftsliv og reiseliv i samanheng i h�ve til tilrettelegging og universell utforming. God tilgjenge til naturomr�de, friluftsaktivitetar og attrak-sjonar er til glede b�de for fastbuande og turistar.

Naturen, fjordane og Bergen er hovudm�la for utanlandske turistar som kjem til Hordaland. Tradisjonelle turistopplevingar er knytt til den spreidde busettinga, kultur-landskapet og ur�rt natur. Turismen langs kysten st�r �g sterkt, med fiske og utleige av sj�buer. Formidling av natur og kultur og tilrettelegging av aktivitetar vert stadig viktigare, og tilboda femner om pakker av opplevingar med fysisk aktivitet, velv�re, tradisjonell og moderne kultur og matkultur.

Reiseliv er ei av verdas st�rste og hurtigst veksande n�ringar. I Noreg omset den for 80 milliardar NOK og sysselset om lag 150.000 personar.

Hordaland har reiseliv som eit prioritert satsingsomr�de for n�ringsutvikling.

Eldre menneske er ei sterkt veksande og ressurssterk kundegruppe. Dei vil krevje stor grad av tilrettelegging, b�de av hotell, spisestader, kultur- og naturopplevingar. Bedrifter og reisem�l som satsar p� universell utforming vil ha ei viktig konkurransef�remon i kampen om turistane.

Akt�rar

Hordaland har over 1600 sm� og store verksemder innanfor reiselivsbransjen. Dei driv overnatting, servering, guiding, attraksjonar, sal av varer og transport-tenester. Overnattingsbedrifter er alt fr� campingplassar og gardsturisme til store konferansehotell.

Destinasjonsselskap og reiselivs-organisasjonar

Reiselivsbransjen i Hordaland har fleire organisasjonar: NHO Reiseliv, Hordaland Reiseliv, Fjord Norge AS, Bergen Reiselivslag, Reisem�l Hardanger Fjord AS, Norsk Bygde- og gardsturisme Vestlandet, Nordhordland Reiselivslag, Samarbeidsr�det Sunnhordland, Osterfjord reiselivslag.

Innanfor friluftsliv er det ogs� mange akt�rar med ansvar for tilrettelegging.

Kommunane har ansvar for arealforvalting, oppvekst, barnehagar og grunnskole.

Frivillige organisasjonar som turlag og idrettslag spelar ei stor rolle.

Dei interkommunale friluftsr�da skal sikre, leggje til rette og ha driftsansvar for bade- og friluftsomr�de, og arbeide for � fremje friluftslivet. Friluftsr�da er finansiert av medlemskommunane og f�r tilskot fr� stat og fylkeskommune. Friluftsr�da kan �g s�kje om spelemidlar.

Friluftsr�da er driftsoperat�rar i det interregionale Vestkystparken, som er eit samarbeid for � gjere bruk av kystomr�da til fysisk aktivitet og friluftsliv.

Bergen og Omland Friluftsr�d har f�lgjande medlemskommunar: Ask�y, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fjell, Fusa, Lind�s, Meland, Os, Rad�y, Sund, Tysnes, Samnanger og �ygarden. Der det er mogleg skal friluftsomr�da leggjast til rette med grusdekte stigar, brygger og toalett for rullestol og barnevogn. Det b�r vere minst eitt tilrettelagt friluftsomr�de i kvar kommune. Gode tilh�ve for parkering med bil og buss, tavler med kart og informasjon inng�r i tilrettelegginga. Nettsidene www.bof.no gjevinformasjon om kvart friluftsomr�de, tilkomst og aktivitetar.

Den nye gangvegen til Arboretet p� Milde.

Foto: Bergen og Omland Friluftsr�d

Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsr�d har desse medlemskommunane i Hordaland: Sveio, Etne, Fitjar, B�mlo og Stord. R�det� har ein strategi for universell utforming av tilkomstvegar, parkerings-plassar, rullestolramper, baderamper m.m, og vil m.a. satse p� kompetansebygging. Sj� www.nrshf.no. for opplysningar om dei enkelte omr�da.

Fylkesmannen (landbruksavd., milj�vern-avd) og Statsskog yter bidrag og midlar til tiltak og friluftsliv i natur og utmark.

Hordaland fylkeskommune har fleire roller innanfor friluftsliv og reiseliv. Som regional utviklingsakt�r har Hfk hovudansvar for � utforme ein politikk for fordeling av regionale utviklingsmidlar, i samarbeid med m.a. Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Reiseliv er ein prioritert bransje i perioden.

Lokalsamfunnsutvikling er ei brei og tverrsektoriell satsing som g�r b�de p� fysisk tilrettelegging og styrking av lokalt n�ringsliv. Hfk fordelar ulike type tilskot, inkl. spelemidlar til n�rmilj�tiltak, idretts- og friluftsanlegg og kulturhus. Tradisjonelt g�r st�rstedelen av spelemidlane til idrett.

Fylkeskommunen har lenge arbeidd med fysisk aktivitet for personar med nedsett funksjonsevne.

Nordsj�l�ypa er eit samarbeid med kommunane Sveio, B�mlo, Stord, Fitjar, Austevoll, Sund, Fjell, �ygarden og Fedje� om ta i bruk natur og kultur for � utvikle lokalsamfunn og reiseliv. Turl�ypa skal vere tilrettelagt med stigar, tilkomst og tilknyting til ulike type opplevingar og kulturminne, og eins kartfesting, skilting og merking. Det har vore vanskeleg � gjennomf�re merkesystemet pga. lite ressursar, det same gjeld tilrettelegging av stigane.

Utfordringar

Kunnskap

Personar med nedsett funksjonsevne femnar m.a. om mange eldre menneske, og er ein veksande m�lgruppe for reise-livsn�ringa. Det er ei utfordring for bransjen � tileigne seg auka kunnskap om denne m�lgruppa og kva for �nskjer og behov dei har, b�de n�r det gjeld fysisk tilrettelegging og� aktivitetar. Reiselivs-bedriftene er tente p� � vere i framkant av utviklinga og vere f�re var i h�ve til nye, ressurssterke og kravstore brukargrupper.

Bransjen treng ogs� kunnskap om universell utforming generelt og om statlege satsingar og krav.

Fysisk� tilrettelegging�

Det er mange overnattings- og serveringsstader som har behov� for oppgradering. Mangel p� eller utilgjengelege handicaptoalett, d�rlege lydtilh�ve og hard akustikk, fleire niv� og etasjar utan heis skapar problem og er ei kjelde til irritasjon for langt fleire enn dei som har nedsett funksjonsevne.

Eldre hotell og restaurantar kan vere kostnadskrevjande � fornye, og det er forst�eleg at mange eigarar kvir seg for � g� i gang. Dei m� gjerast merksame p� at god tilrettelegging er ein konkurranse-f�remon og vil vere ei l�nsam og langsiktig satsing for � tiltrekkje seg gjester. Det er viktig at universell utforming vert lagt til grunn ved alle utbetringar og ombyggingar i reiselivsbransjen. I nybygg m� prinsippa om universell utforming inn tidleg i byggjefasen.

Samarbeid

Det er behov for ein gjennomg�ande, heilskapleg strategi for � betra tilrettelegginga for personar med nedsett funksjonsevne. Det er ei utfordring � f� til eit samarbeid mellom dei ulike akt�rane for � f� til ei slik felles satsing. Hotelln�ringa samarbeider med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon om tiltak for h�rselshemma. Funksjonshemma sine organisasjonar representerer store brukargrupper og dei har ein kompetanse som m� trekkjast inn i eit breiare samarbeid.

Samarbeidet m� ogs� dekkje felles marknadsf�ring. Merkevarebygging og tilpassa marknadsstrategi er ei prioritert satsing.

Tilrettelegging av friluftsomr�de

Det er behov for tilgjengelege, varierte og mangfaldige friomr�de (parkar, leikeplasser) og friluftsomr�de (st�rre turomr�de) med informasjon, parkering og toalett for alle. Det m� vere eit m�l at alle kommunar i Hordaland har universelt utforma friomr�de og friluftsomr�de som er lett tilgjengelege for alle.

Det er eit stort potensial for betringar n�r det gjeld � opne for og femne om fleire interesse- og brukargrupper.

Sikring av nye friluftsomr�de kan vere anten innl�ysing eller avtalefesta og krev eit samarbeid mellom eigarane og frilufts-r�det.

Finansiering

Tidlegare gav Hfk tilskot til innl�ysing av friluftsomr�de, men det vart fjerna i 2003. Begge friluftsr�da i Hordaland seier at det er eit stort behov for fylkeskommunale midlar til kj�p, drift, vedlikehald og opprusting av friluftsomr�de.

Det er trong for meir midlar til drift og vedlikehald av omr�da. Det b�r vere eit m�l � kunne nytte spelemidlar til drift og vedlikehald av friluftsomr�de.

Standardar, informasjon og kvalitet i tilbod

Allmenne oversikter som syner arrange-ment og aktivitetar b�r opplyse kva arran-gement som tilbyr tilkomst og oppleving for alle. Det er behov for lett tilgjengeleg informasjon om tilrettelagde kultur-, reiselivs- og friluftstilbod. Det manglar ein gjennomg�ande standard med merke-symbol som sikrar kvalitet og rett niv� p� utforming og tilrettelegging. Deltasenteret (staten sitt kompetansesenter for deltaking og tilgjenge) har ikkje sluttf�rt arbeidet med merkesymbol i Noreg. Ei ordning med merkesymbol som gjevdeltaking for alle kan verte eit kvalitetsstempel og f�remon i internasjonal og regional konkurranse.

Reiselivsbransjen er tent p� � vere med i eit totalprodukt.

Det er ikkje trong for nye nettstader, men ei felles markering og felles portalar. Eit felles varemerke for universell utforming, i form av ei sertifisering i h�ve til nasjonalt/ internasjonalt fastsette krav.

Framlegg til m�l og tiltak for friluftsliv og reiseliv

Overordnal regionalt m�l

Hordaland skal vere det best tilrettelagte reiselivsfylket i Noreg.

M�L 6.1� Universelt utforma turl�yper i kvar region/destinasjon. Kvart reisem�lsomr�de skal ha ei kultur- og naturbasert turl�ype med universell utforming

Tiltak 6.1.1. Sikre ei betre finansiering for tilrettelegging og bruk av friareal, friluftsomr�de og kulturlandskap

Tiltak 6.1.2� Kartleggje eksisterande l�yper med kulturbaserte n�ringar og opplevingar i tilknyting til utvalde omr�de

Tiltak 6.1.3� Utvikle eit universelt utforma friluftsomr�de i kvar region

M�l 6. 2 �������� Universelt utforma reiselivbedrifter.Alle reisedestinasjonar og st�rre kommunar i Hordaland b�r ha minst ein serveringsstad og ein overnattingsstad med universell utforming innan 2009. I Bergen b�r minst 25% av alle serverings- og overnattingsstader ha universell utforming innan 2009.

Tiltak 6.2.1� Konferansar, kurs om universell utforming for akt�rane i reiselivsbransjen

M�l 6.3� Marknadsf�re universelt utforma reiselivsbedrifter

Tiltak 6.3.1� Pilotprosjekt for sertifisering av universelt utforma reiselivsbedrifter

Eldre menneske er ei veksande og interessant gruppe for reiselivet i Hordaland. Dei krev mykje den same tilrettelegginga som personar med nedsett funksjonsevne

Del III� Handlingsprogram

Forklaring

Type tiltak	Ansvar (d�me)	�finansiering (d�me)
Tiltak	Hfk, kommunar	Handlingsprogram,� drift,
Retningsline	Hfk, kommunar	i prinsippet ingen kostnad - drift
Statleg oppg�ve	KRD-Statens Byggtekniske etat, MD � Deltasenteret, SD m.fl.	staten

Tema 1 Digital deltaking

M�l 1.1 Demokrati og forvalting� Kommunane i Hordaland skal ha universelt utforma tilgjenge til digital r�ysting i 2009 Alle skal ha tilgjenge til nettbaserte tenester fr� og med 2009, og tenestene m� ha universell utforming
Tiltak 1.1.1	Det skal vere mogleg med universelt utforma digital r�ysting i Hordaland ved stortingsvalet i 2009. Mogleg utpr�ving av eit opplegg i ein hordalandskommmune
Bakgrunn, f�rem�l	Dagens valordning fungerer ikkje optimalt for blinde, svaksynte, folk med lesevanskar og redusert l�ringsevne. I praksis m� mange ha hjelp til sj�lve r�ystinga, og d� vert det ikkje hemmeleg. Det har vore fors�k i Noreg med digitale val, m.a. p� Svalbard. KRD har p� h�yring rapporten �Elektronisk stemmegiving � utfordringer og muligheter�, med frist 30.sept. 2006. Universell utforming er ikkje ein premiss i rapporten. Det er viktig at opplegget for digital r�ysting f�r ei universell utforming. Ei eventuell utpr�ving kan gjerast i ein kommune i Hordaland. Eit folkebibliotek eignar seg som r�ystelokale ved f�rehandsr�ysting. D� m� det vere universelt utforma.
Spesielle utfordringar	KRD m� f� p� plass eit sentralt godkjenningsregime i god tid.
Forventa resultat	Auka valdeltaking i den aktuelle kommunen ved valet i 2009.
Ansvar	Hfk � Fylkesvalstyret, KRD
Samarbeidspartnarar	Kommune � valstyre, folkebibliotek, Fylkesmannen, KRD
Framdrift	�2009
Kostnad	?
Finansiering	Kommunen: Universelt utforma vallokale/ folkebibliotek KRD: alt elles
Kritiske suksessfaktorar	prosjektleiar med rett kompetanse og r�ynsle tillit hj� veljarane

Tiltak 1.1.2	Alle fylkeskommunale s�knadsskjema i Hordaland skal vere tilgjengelege p� internett og ha universell utforming innan 2010
Bakgrunn, f�rem�l	Stadig fleire offentlege skjema vert lagt ut p� internett. Mange av dei har ein h�g brukarterskel og kan vere vanskelege � skj�ne, b�de for personar med nedsett syn og lesevanskar, eldre, framandspr�klege og andre. Hfk b�r syte for at s�knadsskjema til fylkeskommunale tenester har universell utforming.� Kurs/ oppl�ring i universell utforming for dei i Hfk� som utformar skjema og legg dei ut p� internett.
Spesielle utfordringar	Teste ut skjema saman med ulike brukargrupper
Forventa resultat	Alle Hfks s�knadsskjema skal vere universelt utforma og p� internett.
Ansvar	Hfk Informasjonstenesta, den enkelte avdelinga
Samarbeidspartnarar	Hfk Oppl�ringsavd., Samferdselsavd., Kultur- og idrettsavd., Regional IKT, Strategi- og n�ringsavd.,Fylkesr�det for funksjonshemma,
Framdrift	Start v-2007
Kostnad	20.000/ �r i planperioden
Finansiering	drift/ Informasjonstenesta, avdelingane
Kritiske suksessfaktorar	Prioritering

M�l 1.2.� Digital deltaking og oppl�ring Elevane i Hordaland skal ha tilbod om ei inkluderande oppl�ring som tar omsyn til den enkelte si digitale meistringsevne
Retningsline 1A	Alle digitale verkemidlar og� innhald som vert nytta i vidareg�ande oppl�ring skal ha universell utforming
Bakgrunn, f�rem�l	Ved kj�p av alle digitale verkemidlar og -innhald skal det vere krav om universell utforming. Dette skal inn i alle nye kontraktar og ved reforhandling av eksisterande kontraktar. Utforme kravspesifikasjon for universell utforming av digitale verkemidlar
Forventa resultat	Kravspesifikasjon som vert nytta ved alle kj�p av IKT
Ansvar	Hfk Oppl�ringsavdelinga
Samarbeidspartnarar	Fylkesr�det for funksjonshemma/ brukarrepresentant. Hfk: Regional IKT, Innkj�psseksjonen
Framdrift	Start h-2006, kravspesifikasjon klar for bruk oktober 2006
Kostnad
Finansiering	drift
Kritiske suksessfaktorar	Modning i marknaden � forst�ing

Retningsline 1B	Universell utforming m� inn som eit aspekt i digital kompetanse
Bakgrunn, f�rem�l	Digital kompetanse vil seie dugleik, kunnskapar, kreativitet og haldningar som alle treng for � kunne bruke digitale media for l�ring og meistring i kunnskapssamfunnet. Universell utforming m� integrerast som ein del av omgrepet.
Forventa resultat	Auka forst�ing i vidareg�ande oppl�ring av at universell utforming m� vere integrert i digital kompetanse
Ansvar	Hfk Oppl�ringsavdelinga
Samarbeidspartnarar	Regional IKT
Framdrift	Start h-2006
Kostnad
Finansiering	drift

M�l 1.3.� Digital deltaking og offentlege bygg og anlegg

I offentlege bygg og anlegg b�r all elektronikk, lyssetting, og fast monterte informasjons- og hjelpesystem vere universelt utforma

M�l 1.4.� Digital deltaking og bustader Alle bustader skal vere tilrettelagt for deltaking i IKT-samfunnet
Retningsline 1C	Breiband skal installerast i alle nye bustader og ved oppgradering av eksisterande bustader
Bakgrunn, f�rem�l	Breiband m� inn som ein installasjon i alle nye bustader, p� line med annan infrastruktur som vatn/avlaup, straum, fasttelefon og TV.� Kommunane b�r gjennom retningsliner stille krav om at dette skal inn i alle utbyggingsomr�de
Spesielle utfordringar	S�rleg i mindre kommunar kan det vere eit problem � f� installert breiband.
Forventa resultat	Retningsliner som vert lagt til grunn ved planlegging/utbygging
Ansvar	Den enkelte kommunen
Samarbeidspartnarar	Regionr�da, Leverand�rar av teknisk infrastruktur
Framdrift	h-2006
Kostnad	0
Finansiering

M�l 1.5. Digital deltaking og samferdsel All ruteinformasjon for kollektiv samferdsel i Hordaland skal vere tilgjengeleg p� internett og universelt utforma.
Tiltak 1.5.1	Utvikle eit heilskapleg program for universelt utforma ruteinformasjon for Hordaland p� internett
Bakgrunn, f�rem�l	Hfk sine internettsider gjevoversikt over rutetilbodet for buss, b�t og ferje i fylket. Sj� www.hordaland.no/samferdsel. Oversikten b�r femne om all offentleg transport, inkl. tog. Selskapa b�r ruste opp internettsidene slik at dei fyller krava til universell utforming. B�de personar med nedsett synsevne og personar med lesevanskar m� kunne klare � lese det som st�r der.
Spesielle utfordringar	Bli sams om ein felles mal
Forventa resultat	Universelt utforma ruteopplysningar p� internett
Ansvar	Hfk Samferdselsavdelinga, Bergen kommune
Samarbeidspartnarar	Transportselskapa, NSB, Funksjonshemmas organisasjonar , RFH
Framdrift	2006/2007
Kostnad	30.000
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar

M�l 1.6 Digital deltaking og friluftsliv og reiseliv Informasjon om reiselivstilbod og friluftslivstilbod m� vere tilgjengeleg p� internett og universelt utforma.
Tiltak 1.6.1	Samordna og universelt utforma presentasjon p� internett av alle idretts- og kulturbygg, -anlegg og friluftsomr�de i Hordaland, med oppdaterte opplysningar om grad av tilrettelegging�
Bakgrunn, f�rem�l	Det er behov for ein samordna og lett tilgjengeleg informasjon om reiselivs- og friluftslivstilbod i Hordaland som er godt tilrettelagde. Det er behov for ei oppdatering og samankopling av fleire datakjelder, der fleire kan kople seg til etter kvart: KRISS, registreringssystem for idrettsbygg- og anlegg. Friluftsr�da sine omr�de Reiselivsbransjen � aktuelle opplysningar om tilretteleagte bedrifter, tenester og opplevingar m.fl. � t.d. kulturinstitusjonar/ Kulturnett
Spesielle utfordringar	� utvikle eit universelt utforma nettbasert informasjonssystem
Forventa resultat	Eit fungerande informasjonssystem p� nettet med tilgang for alle
Ansvar	Hfk - Kultur- og idrettsavdelinga
Samarbeidspartnarar	Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsr�d, Bergen og Omland Friluftsr�d, Hordaland Reiseliv, NHO Reiseliv. Fylkesmannen v milj�vernavd, Arbeidslag Regional IKT
Framdrift	Start h-2006
Kostnad	Trinn 1 - kr. 50.000.- oppdatering av KRISS Trinn 2 - kr. 30.000 - presentasjon p� internett Trinn 3 � kr. 50-100.000 - reiselivsbedrifter
Finansiering	Hfk � Trinn 1, evt. 2. Reiselivsbransjen - trinn 3
Kritiske suksessfaktorar	Tekniske l�ysingar. Prioritere vedlikehald og drift

Tema 2 Oppl�ring

M�l 2.1 Sikre valfridom i heile utdanningsl�pet
Tiltak 2.1.1	Strategi for fleire l�replassar for elevar med nedsett funksjonsevne
Bakgrunn f�rem�l	Mange elevar med nedsett funksjonsevne f�r ikkje l�replass, og f�r ikkje den utdanninga dei �nskjer. Det m� gjerast ein meir systematisk jobb for � skaffe fleire l�replassar til elevar med nedsett funksjonsevne. Ein god innsats p� dette feltet kan ogs� redusere behovet for eit 4. og 5. skule�r. Bedrifter m� f� opplysning om at dei kan f� st�rre tilskot (m.a. til tilrettelegging) n�r dei tar inn slike elevar. �Det m� utarbeidast ein strategi som kartlegg behovet til elevane, informerer bedriftene, og orienterer om tilskotsordningane. Minst 15 % av alle l�replassar i offentleg sektor b�r vere retta mot og tilrettelagt for elevar med nedsett funksjonsevne. Alle elevar som har oppl�ringsm�l� om fagbrev eller l�rekandidat m� f� tilbod om l�replass.
Spesielle utfordningar	Gje god informasjon til aktuelle bedrifter
Forventa resultat	Kort sikt: Vedtatt strategi for fleire l�replassar Lang sikt: Fleire l�replassar og arbeidsplassar til ungdom med nedsett funksjonsevne
Ansvar	Hfk Oppl�ringsavd. - Fagoppl�ring
Samarbeidspartar	NAV, Yrkesoppl�ringsnemnda, bedrifter, Funksjonshemmas organisasjon, Fylkesr�det for funksjonshemma Hfk: OT/PPT m.fl.
Framdrift	Start av strategiarbeid h- 2006, vedtak 2007 Iverksetting fr� hausten 2007
Kostnad	20.000 til utarbeiding av ein strategi og informasjon til bedriftene
Finansiering	Hfk - drift
Kritiske suksessfaktorar	Gjere tilbodet kjent i bedriftene

Tiltak 2.1.2	Strategi for � utvikle l�rekandidatordninga
Bakgrunn f�rem�l	Mange elevar med nedsett funksjonsevne g�r ut fr� skulen etter fleire �r, utan � ha dokumentert kompetanse. �rsaka kan vere at dei ikkje fullf�rer vanleg l�retid, fordi oppl�ringa ikkje passar til deira funksjonsevne. Elevar med behov for s�rskilt tilrettelagt oppl�ring kan f� tilbod om l�rekandidatplass. Det er ei skreddarsydd ordning som tar omsyn til den enkelte eleven sine behov og funksjonsevne. For kvar elev m� det lagast ein plan for oppl�ringa, med ein dokumentert sluttkompetanse. Marknadsf�ring av l�rekandidatordninga overfor elevane f�reset at bedrifter kan gje tilbod om dette. L�rekandidatordninga m� vidareutviklast. Gje elevane ei oppl�ring som dokumenterer eleven sin kompetanse og som gjev eleven moglegheiter for eit framtidig arbeid.
Spesielle utfordningar	Syne at l�rekandidatordninga er med p� � skape kompetanse som arbeidslivet treng. Informasjon ut mot n�ringslivet
Forventa resultat	Kort sikt: Vedtatt strategi for utvikling av l�rekandidatordninga, inklusiv ei ordning for � dokumentere kompetansen. P� lengre sikt: Mindre fr�fall i vidareg�ande oppl�ring. Fleire elevar med dokumentert sluttkompetanse. Fleire arbeidsplassar til ungdom med nedsett funksjonsevne
Ansvar	Hfk Oppl�ringsavd - Fagoppl�ring
Samarbeidspartar	OT/PPT, Yrkesoppl�ringsnemnda, NAV, bedrifter, ein vidareg�ande skule (t.d. �rstad, Laksev�g el. Sotra), brukar-organisasjon, Fylkesr�det for funksjonshemma
Framdrift	Start av strategiarbeid: h-2006, ferdig 2007
Kostnad	20.000 til utarbeiding av ein strategi og informasjon til bedriftene
Finansiering	Hfk
Kritiske suksessfaktorar	Gjere bedriftene kjende med l�rekandidatordninga

M�l 2.2 Sikre tilpassa oppl�ring i det ordin�re tilbodet, redusere behovet for spesialundervisning
Tiltak 2.2.1	Strategi for universelt utforma og tilpassa oppl�ring
Bakgrunn, f�rem�l	Hordaland har eit godt tilbod til elevar med nedsett funksjonsevne, og dei aller fleste g�r p� vanlege vidareg�ande skular. Tilbodet kan likevel bli betre og meir m�lretta. Til d�mes er det fleire skular som ikkje kan ta imot slike elevar p� grunn av fysiske rammer eller lite tenleg organisering av undervisnings-tilbodet. Det gjer at ein del elevar kan ha un�dige problem p� skulen. Fritt skuleval vert heller ikkje ein realitet for alle i dag. Bygningsmessige tilh�ve er tatt opp i kapitlet Offentlege bygg. Rektorar, l�rarar og st�ttepersonell treng kompetanse om samanhengen mellom tilpassa oppl�ring og universell utforming. Det g�r p� � betre oppl�ringa for alle. M�let er at flest mogleg elevar, utan omsyn til funksjonsevne, kan g� p� vanlege skular og delta i den ordin�re undervisninga.� Rektorar, l�rarar og st�ttesystem m� f� kurs i/kompetanse om samanheng mellom universell utforming og tilpassa oppl�ring, og korleis nytta det i organisering av skoledagen. Dernest m� kvar skule utvikle ein strategi for universelt utforma og tilpassa oppl�ring. Strategien m� ta opp inkludering av og oppl�ringstilbodet til elevar med ulike nedsette funksjonsevner.
Spesielle utfordringar	Universell utforming som prinsipp er lite kjent i skulane. Prinsippet kan utviklast til � femne om tilrettelegging av skuledagen og oppl�ringa generelt.
Forventa resultat	Kort sikt: Kurs for rektorar, l�rarar og st�ttepersonell om UU Mellomkort sikt: Strategiplanar p� kvar skule Lengre sikt: Redusere behovet for spesialundervisning.
Ansvar	HFK v/ Oppl�ringsavdelinga og den enkelte skulen
Samarbeidspartar	Hfk Eigedomsseksjonen, OT/PPT, Eikelund kompetansesenter, Funksjonshemmas organisasjon, Deltasenteret, RFH, FM
Framdrift	Informasjon til rektorane 2006/2007
Kostnad	50.000 til � utvikle eit kursopplegg. Deretter �rlege kurs
Finansiering	Hfk Kunnskapsl�ftet
Kritiske suksessfaktorar	Auka kompetanse

STATLEG OPPG�VE	Sikre god dekning av spesialpedagogar. Utdanne fleire d�vetolkar og skrivetolkar
Bakgrunn, f�rem�l	Det er behov for fleire d�vetolkar, b�de som pedagogar innanfor oppl�ringa og i samfunnet elles. Elevar med h�rselshemming vil d� lettare kunne velje den utdanninga dei �nskjer. H�gskolen i Bergen har starta utdanning av d�vetolkar
Spesielle utfordringar
Forventa resultat	Fleire d�vetolkar
Ansvar	Statlege styresmakter/ H�gskolen i Bergen - l�rerutdanninga
Samarbeidspartnarar	H�rselshemmas interesseorganisasjonar, RFH, Fylkespolitikarane
Framdrift	fr� 2007

M�l 2.3 Sikre gode overgangar mellom utdanningsniv�a og til arbeidslivet
Tiltak 2.3.1	Ny samarbeidsavtale mellom grunnskule, vidareg�ande skule, h�gskule, universitet, NAV.
Bakgrunn, f�rem�l	Det er viktig at alle ledd i utdanningssystemet har god oversikt over og fangar opp behova til elevar med nedsett funksjons-evne. Problema skjer gjerne i overgangen fr� eit utdanningsniv� til det neste, og vidare ut i arbeidslivet. Informasjonen mellom niv�a m� bli betre, slik at kvar elev f�r betre r�dgjeving, best mogleg tilpassa oppl�ring og lettare overgang til arbeidslivet. Samarbeid m� bli betre mellom grunnskule, vidareg�ande skule, h�gskule og universitet. Systematisk samordning av NAV, fylkeskommunen, kommunane. Kommunane og fylkeskommunen m� ha formell kontakt n�r eleven g�r i 8. eller 9. klasse. Tidlegare avtale m� reviderast, p� bakgrunn av store endringar og mange nye reformer i skuleverket, etablering av NAV m.m.
Spesielle utfordnngar	� f� p� plass ei forpliktande samarbeidsform
Forventa resultat	Kort sikt: Ny samarbeidsavtale mellom dei aktuelle partane. Lenger sikt: Betre tilpassa oppl�ring, betre r�dgjeving, fleire l�replassar og arbeidsplassar for ungdommar med nedsett funksjonsevne.
Ansvar	HFK, Oppl�ringsavdelinga og OT/PPT
Samarbeidspartar	Kommunane, NAV, Fylkesmannen � utdanningsavd.
Framdrift	Start h-2006. Ny samarbeidsavtale h-2007
Kostnader
Kritiske suksessfaktorar	F� etablert gode samarbeidsrutinar med dei aktuelle samarbeidspartane i ei forpliktande form.

Tiltak 2.3.2	Informasjon � internettbasert s�kjarkatalog
Bakgrunn, f�rem�l	Elevar med nedsett funksjonsevne m� f� betre informasjon om kva rettar og behov dei har til oppl�ring, l�replassar og arbeid, og kva tilbod som finst.� Det m� vere ein felles s�kjarkatalog for alle elevar. Den m� leggjast ut p� internett og f� ei universell utforming.
Spesielle utfordingar	Samordne og inkludere alle tilbod, ogs� nasjonale, om oppl�ring som er tilpassa elevar med nedsett funksjonsevne.
Forventa resultat	Kort sikt: Internettbasert og oppdatert s�kjarkatalog Lang sikt: Mindre feilval hj� elevane, mindre fr�fall
Ansvar	Hfk Oppl�ringsavdelinga - Inntakskontoret
Samarbeidspartar	RFH, Funksjonshemmas organisasjon
Framdrift	Start h-2006, ferdig v-2007.
Kostnad
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar	Oppdatering

Tema 3 Offentlege bygg

�M�l 3.1 Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteomr�de

i Hordaland skal fr� og med 2009 ha universell utforming

Tiltak 3.1.1	Universell utforming m� inng� som premiss i alle offentlege utbyggingsprogram fr� og med 1.7.2007.
Bakgrunn, f�rem�l	For framtidige offentlege bygg skal universell utforming vere ein premiss fr� startfasen av eit byggjeprosjekt. Dersom alle omsyn blir tatt med i startfasen og gjennomf�ringsfasen slepp ein fordyrande ombyggingar i etterkant.
Spesielle utfordringar	Behov for standardiserte kravspesifikasjonar, jf. tiltak 3.1.1.
Forventa resultat	Ei oppskrift p� korleis dette kan gjerast. Formidling av oppskrifta til dei det gjeld At det fr� offentleg byggherre blir stilt som krav at universell utforming skal leggjast til grunn for nye byggeprosjekt.
Ansvar	Hfk, Bergen kommune
Samarbeidspartnarar	Stord kommune,� Statsbygg, Statens Byggtekniske Etat
Framdrift	Start h-2006, formidling v-2007
Kostnad	20.000
Finansiering	Staten/ Hfk
Kritiske suksessfaktorar	Budsjett/ �konomi. Kontroll byggherre- konsulentar. Oppf�lging

Tiltak 3.1.2	Ta i bruk Trondheim kommune sin rettleiar for publikumsbygg
Bakgrunn, f�rem�l	Trondheim kommune har laga ein rettleiar for publikumsbygg til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging. Rettleiaren er ei systematisering av kva teknisk forskrift (TEK) og rettleiar til tekninsk forskrift (REN) seier om krav til tilgjenge. Rettleiaren gjevogs� tilr�dingar. Sj�: www.trondheim.kommune.no/content. Rettleiaren gjevei god oversikt over krav til universell utforming
Forventa resultat	Rettleiaren kan leggjast til grunn ved nybygging og ombyggingar
Ansvar	Hfk � for � gjere rettleiaren kjent i Hordaland Offentlege byggherrar, private som oppf�rer/byggjer om bygg som er retta mot �lmenta
Samarbeidspartnarar	Trondheim kommune
Framdrift	h- 2006
Kostnad	10.000
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar

Tiltak 3.1.3	Ved val av tomter til offentlege bygg og anlegg skal det dokumenterast korleis tomta let seg tilpassa til universell utforming med omsyn til tilkomst, parkering og uteareal.
Bakgrunn, f�rem�l	Val av tomt til offentlege bygg blir ikkje alltid tatt ut i fr� kor veleigna tomta er i forhold til tilgjenge. Ofte st�r kommunane att med billige og bratte restareal til offentlege f�rem�l som barnehagar og skular. Slike tomter kan verte dyre og vanskelege � opparbeide, s�rleg med omsyn til krav om universell utforming.� Det er trong for ei oppskrift p� korleis ei tomt
Spesielle utfordringar	Setje ein relativt generell, ikkje for vidtfemnande standard for tomteval slik at ein kan utelukke tomter som er ueigna for offentlege bygg.
Forventa resultat	Ei oppskrift el. ein standard med eit sett kriteria for val av tomter til offentlege f�rem�l.
Ansvar	Hfk, Bergen kommune
Samarbeidspartnarar	Stord kommune, andre kommunar, Husbanken, RFH, R�d, funksjonshemmedes organisasjonar
Framdrift	start v-2007
Kostnad	40.000
Finansiering	Hfk, Bergen kommune
Kritiske suksessfaktorar	Mangel p� areal, mangel p� tomter, dyre tomter

Tiltak 3.1.4	Sikre at alle kultur- og idrettsbygg og -anlegg, n�rmilj�tiltak, friomr�de og friluftsomr�de som f�r offentleg st�tte har universell utforming
Bakgrunn, f�rem�l	Fylkeskommunen tildeler og utbetalar spelemidlar til bygging av n�rmilj�tiltak, kulturhus, idrettsbygg og �anlegg. Universell utforming er eit krav for � f� tilskot. Likevel vert dette ikkje alltid oppfylt. �rsaka kan vere mangel p� kunnskap og mangelfull kontroll/tilsyn� i byggeprosessen. S�kjaren m� dokumentere at universell utforming er ein premiss for tiltaket. Kommunen m� ved tilsyn i byggeprosessen sj� til at kravet om universell utforming vert oppfylt. Fylkeskommunen m� krevje at kontroll og revisjonsoppf�lging er i samsvar med krava til universell utforming.
Spesielle utfordringar	Kompetanseheving hj� dei som s�kjer om tilskot. Byggesaksansvarlege i kommunen m� prioritere � f�re tilsyn og f�lgje opp i viktige milep�lar av byggeprosessen.
Forventa resultat	I alle s�knader skal det vere dokumentert at universell utforming er ein premiss.
Ansvar	Hfk, Kultur- og idrettsavd./idrettsseksjonen
Samarbeidspartnarar	Kommunane, Arbeidslag kommunesamarbeid, Kultur- og kirkedepartementet
Framdrift	Er starta, kontinuerleg. Nytt forsterka tverrfagleg samhandling.
Kostnad	?
Finansiering	drift
Kritiske suksessfaktorar	Samhandlinga m� fungere i alle fasar av s�kje-, plan- og byggjeprosessen

M�l 3.2 Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteomr�de i Hordaland skal ha universell utforming fr� og med 2019.
Tiltak 3.2.1	Registrering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg innan 2009
Bakgrunn, f�rem�l	Store delar av offentleg bygningsmasse er d�rleg tilrettelagt. For at eksisterande bygningsmasse skal f� universell utforming eller tiln�rma uu, m� den kartleggjast. I eit pr�veprosjekt h-2005 vart 4 vidareg�ande skular registrerte i h�ve til universell utforming. Registreringa gjevgrunnlag for � fastsetje behov for oppgradering av bygningane. P� bakgrunn av pr�veprosjektet vert det laga eit opplegg for � kartleggje Hfk sine bygg. Pr�veprosjektet kan ogs� nyttast til � utforme ein standard kravspesifikasjon for registreringsjobben Opplegget skal vere ein hjelp til kommunane og andre interesserte offentlege eigarar n�r dei skal prioritere innsatsen
Spesielle utfordringar	Ved utlysing av anbod om registrering, m� eigaren sikre at tilbydarane har kompetanse p� universell utforming og eit eigna program for registreringa.
Forventa resultat	Kort sikt: Standard kravspesifikasjon for registreringsjobben Lengre sikt: Status for eksisterande offentlege bygg m.o.t. tilrettelegging, oversikt over behovet for oppgradering
Ansvar	Kravspesifikasjonen: Hfk� Eigedomsseksj., Bergen kommune Registrering av bygga: Kvar kommune/ eigar
Samarbeidspartnarar	Kommunane, andre offentlege eigarar som er interesserte, R�d
Framdrift	Kort sikt: Kravspesifikasjon klar h-2006 Registrering: Hfk ferdig innan 2007.
Kostnad	Hfk: 10.000 til kravspesifikasjonen. ������� Registrering av 40 skular: 1,4 mill.
Finansiering	Kvar kommune, Hfk. Sistnemnde: ved sal av Mobergslien
Kritiske suksessfaktorar

Tiltak 3.2.2	Utarbeide handlingsplan med budsjett for oppgradering av eksisterande fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Handlingsplanen b�r vere vedtatt innan 2009.
Bakgrunn, f�rem�l	N�r eksisterande offentleg bygningsmasse er registrert, kan ein kalkulere kostnadene ved evt endringar/ ombyggingar. Det m� setjast opp ein handlingsplan etter prioritet med utbetring av registrerte avvik fram mot 2019.
Spesielle utfordringar
Forventa resultat	Vedtatt handlingsprogram. Publikumsretta bygg og folkebiblioteka prioritert p� topp (jf. tiltak 1.1.1.)
Ansvar	Hfk Eigedomsseksjonen, Kommunane.
Samarbeidspartnarar	Fylkesr�det for funksjonshemma, kommunale r�d for funksjonshemma, FM
Framdrift	2006-2009
Kostnad	Utarbeide handlingsplanen: driftsoppg�ve Oppgradering av bygga: Mange millionar
Finansiering	Kvar kommune, Hfk. Behov for ekstraordin�re statlege tilskot
Kritiske suksessfaktorar	Budsjettvedtak

Tiltak 3.2.3	P�verke statlege styresmakter /Stortinget til � gje tilstrekkelege �konomiske rammer til � oppfylle m�l om universell utforming av eksisterande bygningsmasse
Bakgrunn, f�rem�l	N�r registrering av bygga er fullf�rt f�r ein eit bilde av kva kostnader som krevst for � oppgradere eksisterande bygningsmasse til universell utforming. Dei fleste kommunane har lite frie midlar og kan ha problem med � prioritere ei oppgradering. Det same gjeld t.d. helsef�retaka. Tidlegare store reformer er etter mange si meining underfinansiert fr� staten si side. For at ikkje universell utforming skal bli oppfatta som eit negativt lada statleg krav, er det viktig at staten her syter for ei god finansiering slik at m�la kan bli n�dde.�
Spesielle utfordringar	Synleggjere at universell utforming av offentlege bygg er ein stor reform som vil krevje ekstraordin�re �konomiske ressursar. Helsef�retaka m� sikrast eigne tilskot for � oppgradere bygningsmassen. Freda/verneverdige bygg og anlegg vil ogs� krevje ekstraordin�re tilskot for � gjennomf�re gode l�ysingar.
Forventa resultat	Auka statlege l�yvingar til kommunesektoren. Ekstraordin�re statlege l�yvingar til helseforetaka.
Ansvar	Hfk fylkespolitikarane.
Samarbeidspartnarar	Kommunale politikarar, styra i helseforetaka, FM
Framdrift
Kostnad
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar	Prioritering av universell utforming i h�ve til andre gode f�rem�l

Tiltak 3.2.4	Oppgradere heisane i Fylkeshuset slik at dei tilfredstiller krava til universell utforming.
Bakgrunn, f�rem�l	Hfk b�r g� f�re som eit godt eksempel og bytte ut trykknapp-panela o.a. i heisane tilpassa UU samstundes som det vert ein brannheis i fylkeshuset.
Spesielle utfordringar
Forventa resultat	Ferdig i 2007
Ansvar	Hfk Eigedomsseksjonen.
Samarbeidspartnarar
Framdrift
Kostnad	?
Finansiering	Fylkeskommunalt budsjett
Kritiske suksessfaktorar

M�l 3.3 Verna bygg og anlegg skal i st�rst mogleg grad f� ei tilgjenge som er brukbar for alle
Tiltak 3.3.1	Handlingsplan med budsjett for oppgradering av verna bygg og anlegg, med prioritering av publikumsretta bygg
Bakgrunn, f�rem�l	Det er ei utfordring � gjere verna bygg og anlegg tilgjengelege. Kva som vert tillate av inngrep avheng m.a. av korleis det er verna, om det er automatisk freda etter Kulturminnelova (eldre enn 1650), freda etter enkeltvedtak eller regulert til verneverdig i medhald av plan- og bygningslova. Hordaland sine 450 freda bygg er registrerte og dokumenterte. Ei tilstandsvurdering skal vere ferdig h-2006. Den b�r utvidast til � ta opp tilgjenge som tema. Tilsvarande vurdering b�r gjerast av andre verneverdige bygg og anlegg (tidlegare registrert i SEFRAK). Det er behov for eit handlingsprogram for oppgradering av� verneverdige bygg og anlegg. Publikumsretta bygg b�r prioriterast.
Spesielle utfordringar	Konfliktar i h�ve til antikvariske krav
Forventa resultat	Kort sikt: Oversikt over grad av tilgjenge p� freda bygg i fylket Oversikt over grad av tilgjenge p� publikumsretta verneverdige bygg og anlegg Vedtatt handlingsplan m. budsjett for oppgradering Lang sikt: Fleire verneverdige bygg og anlegg som er tilgjengelege for flest mogleg.
Ansvar	Hfk Kultur og idrettsavd. � Kulturminnevern. Kommunane
Samarbeidspartnarar	Bergen kommune � Byantikvaren, Riksantikvaren, Biskopen, Funksjonshemmas organisasjonar, RFH
Framdrift	start v-2007
Kostnad	Oppdatering av tilstandsvurdering: kr.10.000 Handlingsplan 300.000 over 4 �r
Finansiering	Bergen kommune, Hfk, eigarar av bygg og anlegg, Riksantivkaren
Kritiske suksessfaktorar	Krav fr� Riksantikvaren

Retningsline 3B	Kommunale planar for kulturminnevern m� ta opp tilgjenge
Bakgrunn, f�rem�l	Fleire kommunar har, eller held p� med � utarbeide planar for kulturminnevern. Planane b�r omhandle korleis verneverdige bygg og anlegg kan gjerast tilgjengelege for flest mogleg. Sj� ogs� tiltak 6.1
Spesielle utfordringar	Konfliktar i h�ve til antikvariske krav
Forventa resultat	Fleire verneverdige bygg og anlegg som er tilgjengelege for flest mogleg.
Ansvar	Kommunane
Samarbeidspartnarar	Hfk Kultur- og idrettsavd.- Kulturminnevern
Framdrift
Kostnad	kommunane
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar

M�l 3.4 Kompetanse om universell utforming i byggebransjen

Alle offentlege akt�rar i byggebransjen skal ha kompetanse om universell utforming.

All planlegging, prosjektering og oppf�ring av offentlege bygg og anlegg skal skje ved bruk av fagfolk med kompetanse p� universell utforming.

Alle planleggjarar, arkitektar, formgjevarar, ingeni�rar og bygningshandverkarar som vert utdanna i Hordaland skal ha kompetanse p� universell utforming.

STATLEG OPPG�VE	Definere m�l for kompetanse p� universell utforming
Bakgrunn, f�rem�l	Det er ikkje spesielle krav til dette i dag.
Spesielle utfordringar	Stille krav til oppl�ring innanfor fagomr�det UU.
Forventa resultat
Ansvar	Sentrale styresmakter � Statens Byggtekniske Etat
Samarbeidspartnarar
Framdrift	Ferdig i god tid f�r universell utforming vert eit lovkrav

STATLEG OPPG�VE	Sertifiseringskurs for ansvarlege i byggebransjen
Bakgrunn, f�rem�l	Det finst ikkje i dag sertifisering p� kompetanse p� UU
Spesielle utfordringar	Sertifiseringskurs m� etablerast. Det m� lagast ein standard for sertifiseringa.
Forventa resultat
Ansvar	Sentrale styresmakter/ Statens byggtekniske etat.
Samarbeidspartnarar
Framdrift	Ferdig i god tid f�r universell utforming vert eit lovkrav

Retningsline 3 C	Det skal vere krav om kompetanse om universell utforming ved utlysing/ tildeling av offentlege oppdrag
Bakgrunn, f�rem�l	Det er i dag ikkje nok kompetanse innanfor fagomr�det UU.
Spesielle utfordringar	UU m� vere eit av kriteria i konkurransegrunnlaget for offentlege oppdrag.
Forventa resultat	Eit brev til kommunane n�r planen er vedtatt
Ansvar	Hfk, Eigedomsseksjonen
Samarbeidspartnarar
Framdrift
Kostnad
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar	Det finst ikkje sentrale krav til sertifisering i universell utforming

Tiltak 3.4.1	Oppl�ring/ kurs i universell utforming for offentlege byggherrar, politikarar, adm leiarar, byggesaksansvarlege og driftsanvarlege
Bakgrunn, f�rem�l	Alle akt�rar i ein byggeprosess har behov for kompetanse om universell utforming. Det gjeld utbyggjarsida, b�de offentlege, private, profesjonelle og eingongsbyggjarar (jf. Bustadkapitlet) og forvaltingssida, der kommunane har eit hovudansvar. Kurs og oppl�ring m� vere m�lretta, konkret og ha ein l�g �konomisk terskel. Det er behov for fleire type kurs, i f�rste rekkje m� ein prioritere kommunane.
Spesielle utfordringar	Leiarane m� ogs� delta p� kurs, skaffe seg kunnskap Deltaking av private utbyggjarar
Forventa resultat	Kurspakke for ulike m�lgrupper, gjennomf�ring for heile fylket
Ansvar	Hfk og Stord kommune
Samarbeidspartnarar	Fylkesr�det for funksjonshemma, Bergen kommune, H�gskolen Stord-Haugesund, Universitetet for milj� og biovitenskap
Framdrift	start h-2006, kvart �r i planperioden
Kostnad	150.000
Finansiering	Pilotkommunemidlar fr� MD til Stord kommune, Hfk
Kritiske suksessfaktorar	Positiv evaluering av kursopplegget

Tiltak 3.4.2	Universell utforming m� integrerast i undervisninga ved Bergen Arkitektskole, Kunsth�gskolen i Bergen, H�gskolen i Bergen og i fagoppl�ringa i Hordaland.
Bakgrunn, f�rem�l	For at framtidige ingeni�rar, arkitektar og handverkarar skal f� kompetanse p� universell utforming, m� det inn i undervisninga i alle bygg-, design- og arkitektfag p� alle niv�, inkl. fagoppl�ring. Kunsth�gskolen tar dette alvorleg, andre m� gjere det same. Kontakte alle utdanningsinstitusjonane, evt. tilby kurs-foredrag om UU og gjennomgang av forskrifter i PBL/TEK
Spesielle utfordringar	� f� UU implementert i studieopplegget for dei ulike instansane. � f� eit standardisert studiemateriell der det trengst.
Forventa resultat	M�te med dei fagansvarlege p� utdanningsinstitusjonane,
Ansvar	Hfk
Samarbeidspartnarar	Deltasenteret, Statens Byggtekniske Etat, den enkelte institusjon
Framdrift	start h-2006
Kostnad	Utvikle foredragsrekke: 20.000
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar

Tema 4 Bustader

M�l 4.1 Universell utforming skal vere ein premiss i kommuneplanar og reguleringsplanar
Retningsline 4A	Alle kommuneplanar skal ha f�resegner med krav om universell utforming
Bakgrunn, f�rem�l	Universell utforming m� vere eit tema i alle kommuneplanar. M�l i planane m� f�lgjast opp i f�resegner. Arealpolitisk retningsline for Hfk. Milj�verndepartementet har under utarbeiding Rikspolitiske retningsliner for universell utforming.
Spesielle utfordringar	� setje ein standard for tilrettelegging. Klargjere kva type av geografiske/topografiske� omr�de som kan utbyggjast
Forventa resultat	Kort sikt: Universell utforming vert tatt opp i kommuneplanprosessen. Lang sikt: Betre utbyggingsm�nster i kommunane for innbyggjarar med nedsett funksjonsevne
Ansvar	Hfk � Arbeidslag Kommunesamarbeid
Samarbeidspartnarar	Kommunane,� Kommunale r�d for funksjonshemma, FM
Framdrift	h-2006
Kostnad	0
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar	F� til f�resegner som fungerer

Retningsline 4B	Alle reguleringsplanar/ detaljplanar skal ha f�resegner med krav om universelt utforma tilkomst, fellesareal, leikeplassar, parkering og tal p� bustader som skal ha universell utforming
Bakgrunn, f�rem�l	Universell utforming m� inn som tema i alle reguleringsplanar og i f�resegnene, som m� sikre at m�la vert f�lgd opp
Spesielle utfordringar	� setje ein standard/krav for tilrettelegging. Kva type geografiske omr�de kan utbyggast? Krevje at private utbyggjarar tar s�rlege omsyn. Innarbeide offentlege m�l i private planar
Forventa resultat	Kort sikt: Universell utforming vert ein premiss i alle reguleringsplanar Lang sikt: Betre bustadomr�de
Ansvar	Hfk � Arbeidslag Kommunesamarbeid
Samarbeidspartnarar	Kommunane, private utbyggjarar, FM
Framdrift
Kostnad	0
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar	F� private utbyggjarar til � ta omsyn, f� f�resegner som fungerer

Retningsline 4C	Alle kommunar m� sikre tomter for innbyggjarar som treng spesielt tilrettelagde bustader
Bakgrunn, f�rem�l	Personar med nedsett funksjonsevne b�r sj�lv kunne velje kvar dei vil bu. Avstand til offentlege tenester er ein barriere for mange, og det er behov for tilrettelagde bustader sentralt i kommunen. Det er behov for � �yremerke tomter og bustader i n�rleiken av tilrettelagde tenester, t.d. skolar som er universelt utforma. Alle st�rre utbyggingsomr�de b�r ha tomter som er �yremerka for tilrettelagde bustader.
Spesielle utfordringar	� setje ein standard for tomteval slik at ein kan utelukke ueigna tomter. Krevje at private utbyggjarar tar s�rlege omsyn. Korleis �yremerka desse tomtene til dei som treng dei mest, og halde kostnadene nede
Forventa resultat	Kommunane kan tilby tilrettelagde bustadtomter til innbyggjarar med behov for det
Ansvar	Kommunane
Samarbeidspartnarar	Bustadbyggjelaga, kommunale eigedomsselskap, FM
Framdrift
Kostnad	0 til sj�lve retningslina Kj�p/sikring av sentrale tomter til tilrettelagde bustader kan koste meir enn andre tomter
Finansiering	?
Kritiske suksessfaktorar	F� private utbyggjarar til � ta omsyn, f� f�resegner som fungerer

M�l 4.2� Minst 2/3 av alle nye bustader og bustadomr�de i Hordaland skal ha universell utforming. Alle kommunar skal ha god dekning av universelt utforma bustader og bustadomr�de
Retningsline 4D	Alle bustader i blokk b�r ha universell utforming og heis eller tilkomst direkte til kvart plan
Bakgrunn, f�rem�l	Nye bustader m� byggjast med omsyn til universell utforming
Spesielle utfordringar	� setje ein standard for tilrettelegging. Kva finst av standard krav?
Forventa resultat	universell utforming hjelper til � sikre livsl�pstandard i blokkbustadene
Ansvar	Kommunane, i samarbeid med utbyggjarar + Husbanken, FM
Samarbeidspartnarar
Framdrift
Kostnad	0 til sj�lve retningslina
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar	F� private utbyggjarar til � ta ansvar

Tiltak 4.2.1	Arkitektkonkurranse om eit universelt utforma bustadomr�de i typisk vestlandsterreng
Bakgrunn, f�rem�l	Vestlandsterrenget er krevjande i h�ve til � gje nye bustadomr�de ei universell utforming. Det er behov for � tenkje kreativt og finne nye l�ysingar p� korleis det kan gjerast. Ein arkitektkonkurranse kan kl�rgjere utfordringane, skape nye svar og gje inspirasjon til andre. P� Oster�y er det fleire utbyggingsplanar og kommunen er interessert i � vere med p� ein arkitektkonkurranse. Ein arkitektkonkurranse kan knyte samanheng mellom universell utforming, b�rekraftig arkitektur og milj�venleg stadutvikling.
Spesielle utfordringar	Utforme konkurranseprogram, velje eit typisk omr�de som er klarert i overordna planar, opprette samarbeid� aktuell utbyggjar, realisere utbygginga
Forventa resultat	Eit universelt utforma bustadomr�de som kan vere f�red�me for andre p� Vestlandet
Ansvar	Husbanken, kommunen
Samarbeidspartnarar	Oster�y og andre kommunar, R�d for funksjonshemma, Hfk, aktuell utbyggjar, Norske Arkitekters Landsforbund/ NABU
Framdrift	2006 � 2009
Kostnad	Program, f�rebuing, juryering: 350.000 (?) Premiar: 400.000
Finansiering	Utbyggjar, Husbanken
Kritiske suksessfaktorar	Utbyggjar med �konomisk ryggrad og som tenner p� ideen

M�l 4.3 Eksisterande bustader b�r ved behov ombyggjast til universell utforming

Retningsline 4E	Ved all hovudombygging skal universell utforming inn som tema
Bakgrunn, f�rem�l	Bustader som vert ombygde, m� byggjast med omsyn til universell utforming
Spesielle utfordringar	Setje ein standard for tilrettelegging. Finst det nasjonale m�l for tilrettelegging?
Forventa resultat	Universell utforming hjelper til � sikre livsl�pstandard
Ansvar	Kommunane - byggesaksansvarlege
Samarbeidspartnarar	Bustadbyggjelaga
Framdrift
Kostnad
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar	Korleis sikre dette?

Tiltak 4.3.1	Installasjon av permanent heis i eksisterande l�gblokker og bygardar, med statleg tilskot
Bakgrunn, f�rem�l	Dei siste 10-15 �ra har Hjelpemiddelsentralen montert trappeheisar til brukarar i l�gblokker i Bergen. Ofte er det s�kalla seteheisar, som ikkje gjev tilkomst for rullestolbrukarar. Tiltak vert knytt til brukaren og vert demontert n�r brukaren fell ifr� eller flyttar. Burettslaga m� gje l�yve til installasjon p� vilk�r om at husv�ret, utan kostnad for dei, skal setjast tilbake i same stand som f�r installasjonen. I praksis vil det seie at ei heisskinne produsert etter m�l for ei spesiell trapp vert skrota n�r brukar flyttar eller fell i fr�. Det er signal om at regjeringa vil-gje tilskot til bygging av heis for � sikre universell utforming i eks. bustader. Bebuarar i blokker og bygardar kan d� s�kje om tilskot til � byggja sjaktheis inne i eller p� utsida av eks. bygg, med tilgang for rullestolbrukarar.
Spesielle utfordringar	Lovverket m� samk�yrast slik at ein trappeheis alltid vert montert heilt opp til �vste etasje, og ikkje demontert f�r husblokka er oppgradert med ein sjaktheis. L�yve fr� burettslag b�r bli gitt med bakgrunn i eit slikt krav. Heisen skal g� til �vste etasje, same kva etasje "brukaren" bur i
Forventa resultat	Oppgradering av l�gblokker med sjaktheis med tilgang for rullestolbrukarar Kurs / info til Bustadbyggjelaga.
Ansvar	Bergen kommune
Samarbeidspartnarar	Hjelpemiddelsentralen, BOB, Vestbo, Stor-Bergen Boligbyggelag
Framdrift
Kostnad	?
Finansiering	Husbanken
Kritiske suksessfaktorar

Tiltak 4.3.2	Universell utforming b�r inn som eige punkt i tekniske tilstandsvurderingar og vere ein kvalitet ved verdivurdering/ takseringar av bustader
Bakgrunn, f�rem�l	Private utbyggjarar kan bli stimulert til � gje bustadene universell utforming, viss dei f�r dokumentert at det kan l�ne seg �konomisk. Universell utforming gjer at bustaden f�r auka funksjonell verdi, noko som b�r speglast att i verdivurderingar og takseringar. Dette b�r ein ta opp med takstbransjen.
Spesielle utfordringar
Forventa resultat	H�gare takst p� bustader som vert universell utforma
Ansvar	Fylkesr�det for funksjonshemma/ Funksjonshemmas organisasjonar
Samarbeidspartnarar	Takstmenn
Framdrift	�
Kostnad	?� 5000 til kontakt
Finansiering	Hfk
Kritiske suksessfaktorar	Ressursar til � f�lgje opp fagpersonar

Tiltak 4.3.3	Ta opp med forsikringsselskapa korleis universell utforming kan gje l�gare forsikringspremie pga. f�rre ulykker i heimen
Bakgrunn, f�rem�l	Private utbyggjarar kan bli stimulert til � gje bustadene universell utforming, viss dei f�r dokumentert at det kan l�ne seg �konomisk. Dette b�r ein snakke med forsikringsbransjen om, t.d. p� eit m�te om saka.
Spesielle utfordringar	Dokumentere og synleggjere at det vert f�rre ulykker med universell utforming.
Forventa resultat	Auka tal p� bustader som vert universell utforma
Ansvar	Fylkesr�det for funksjonshemma/ Funksjonshemmas organisasjonar
Samarbeidspartnarar	Forsikringsselskapa, Hfk
Framdrift	oppstart h-2006
Kostnad	? 5000 til kontakt
Finansiering	Hfk
Kritiske suksessfaktorar	Ressursar til � f�lgje opp fagpersonar

Tema 5 Offentleg samferdsel

M�l 5.1. All infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming
Retningsline 5A	Universell utforming skal inn som eit krav ved planlegging, prosjektering, produksjon og vedlikehald av alle ledd av infrastrukturen for samferdsel
Bakgrunn, f�rem�l
Spesielle utfordringar	Tilretteleggje for framtidige endringar
Forventa resultat
Ansvar	Hfk Samferdselsavdelinga
Samarbeidspartnarar	Statens Vegvesen, Bergen kommune, kommunane, Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, FM
Framdrift	fr� og med h-2006
Kostnad
Finansiering
Kritiske suksessfaktorar	Brukarmedverknad i framkant av viktige avgjerder i utformingsprosessen.

M�l 5.2. Alle terminalar og haldeplassar i Hordaland skal ha universell utforming
Tiltak 5.2.1	Handlingsprogram for oppgradering av alle terminalar og haldeplassar i Hordaland, med framdrift og budsjett
Bakgrunn, f�rem�l	Billettlukar, betalingsautomatar, infoskilt, fargesetting, tilkomst, ramper
Spesielle utfordringar	Bystasjonen, 11 private kaiar m. Off. ruteanl�p. Grunntilh�va, grunneigarar, transportselskapa etc.
Forventa resultat	Prioritert og vedtatt liste for gjennomf�ring av oppgradering
Ansvar	Hfk Samferdselsavdelinga
Samarbeidspartnarar	Bergen kommune, Statens Vegvesen, Jernbaneverket,� Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, RFH, R�d
Framdrift	55 offentlege terminalar/11.priv. Eksisterande terminalar tilrettelagt innan 2019, nye tilrettelagt innan 1.1.2009.
Kostnad	250.000
Finansiering	S�knad om BRA-midlar er sendt til Vegdirektoratet
Kritiske suksessfaktorar	Brukarmedverknad i framkant av viktige avgjerder i utformingsprosessen. Stadfeste ansvar for utbygging og framtidig drift.

Tiltak 5.2.2	Pilotprosjekt: Oppgradere rutestrekninga Voss-Bergen-Flesland til universell utforming
Bakgrunn, f�rem�l	Rutestrekninga Voss-Bergen-Flesland er sentral for arbeidsliv og reiseliv i fylket, og knytt saman bussar, jernbane og fly. Mange menneske vil ha glede av at strekninga f�r universell utforming. Pilotprosjektet vil-gje nyttige r�ynsler for vidare oppgradering.
Spesielle utfordringar
Forventa resultat	Trinnfrie overgangar mellom bane, buss og fly
Ansvar	Hfk Samferdselsavdelinga i samarbeid med Bergen kommune, Jernbaneverket, Avinor.
Samarbeidspartnarar	Transportbedriftenes Landsforening Hordaland, RFH, R�d
Framdrift	start i 2007
Kostnad	250.000
Finansiering	S�knad om BRA-midlar er sendt til Vegdirektoratet
Kritiske suksessfaktorar	Brukarmedverknad i framkant av viktige avgjerder i utformingsprosessen. Inspirasjon fr� Nonnes�terterminal

M�l 5.3. Alt transportmateriell i Hordaland skal ha universell utforming
Tiltak 5.3.1	Ved kj�p av alle rutetenester i Hordaland skal det vere krav om universell utforming av transportmateriell
Bakgrunn, f�rem�l	HFK er forplikta til � ta omsyn til universell utforming i kj�p av rutetenester med buss og b�t. Dette er nedfelt i ulike forskrifter. Likevel er det problematisk for mange funksjonshemma � nytte offentleg transport. Framleis vert mange eldre bussar nytta til persontransport og det tek tid � skifte dei ut til l�ggolvbussar. Vidare er mange mindre ruteb�tar utan handikap-wc og heis.�
Spesielle utfordringar	Sette ein standard for tilrettelegging. Skal t.d. alle sm�b�tar vere tilrettelagt for elektriske rullestolar? I dag finst ingen nasjonale m�l for tilrettelegging, og dette har vore eit sakn. Det kjem stadig nye utg�ver av elektriske rullestolar, og mange av dei er store og tunge. I b�ttrafikken kan tilgjenge for alle komme i konflikt med tryggleikskrav.
Forventa resultat	Ein skriftlig standard for kva universell utforming av transportmateriell inneber.
Ansvar	Hfk, Samferdselsavd.
Samarbeidspartnarar	Bergen kommune, Funksjonshemmas organisasjonar, RFH, R�d
Framdrift	Oppstart h.2006. Standard klar i 2007.�
Kostnad	75.000 pr. �r i 2 �r
Finansiering	Hordaland fylkeskommune
Kritiske suksessfaktorar	? (Prioritering i h�ve til faste driftsoppg�ver p� Samferdselsavdelinga?)

Tiltak 5.3.2	Definere kva det vil seie med universell utforming av transportmateriell
Bakgrunn, f�rem�l	Dersom alle skal kunne nytte buss/lokalb�t/sn�ggb�t m� ein gjere noko med tilgangen til transportmidla. Dagens avgrensing skuldast d�rer (bredde, innsteg, h�gd), innvending utforming av transportmiddel, sikringskrav (nasjonale/ internasjonale) p� veg og sj�.� Ser ein n�rare p� m�lsettinga om universell utforming, s� b�r denne setja ei rekkje m�lbare standardkrav til fart�y/kj�ret�y for � betre tilgangen, t.d. d�ropning, h�gd p� innsteg, h�gd p� ramper, hellingsgrad p� ramper, tal p� rullestolsplassar osv. M�let er at rullestol og barnevognbrukarar kjem seg inn og ut av transportmidlet p� eigenhand eller ved hjelp av mannskap/f�rar.
Spesielle utfordringer	Tryggleikskrav internasjonalt/nasjonalt er ikkje tilpassa krav om universell utforming. Krav til passasjerskip at dei skal ha sikre og gode ordningar for ombord- og ilandsstiging, og innreiing skal s� langt det er mogleg tilfredsstille krava til universell utforming.� Utfordringa er � sette ein nasjonal standard for tilrettelegging som ikkje kjem i konflikt med EU-regelverk. Skal t.d. alle passasjerb�tar vere tilrettelagde for elektriske rullestolar?� Det kjem stadig nye utg�ver av dei, og mange er store og tunge og set s�rlege krav til utforminga av innreiing. I passasjertrafikk p� sj� kan tilgjenge for alle kome i konflikt med tryggleikskrav. Gjeldande EU-direktiv for innreiing av fart�y, seier berre at det skal vere tilgang for personar med rullestol. Ingen krav til kva type rullestol som skal danne grunnlaget for innreiinga. Tryggleikskrav internasjonal/nasjonal er ikkje tilpassa kravet om universell utforming.