Sammen med prioritert ferdsel i lyskryss gjør dette at den kan holde høy fart. Den kan trafikere både sentrum og periferi i byer.
Tanken er at den som trikken skal kjøre der folk er og som t-banen kan frakte folk raskt over lengre avstander.
Kapasiteten, hastigheten, kostnader og holdeplassavstand til en bybane varierer mye alt etter hvilke lokale forhold den opererer under. Bybanen kan både integreres i bystrukturen, være en del av bybildet og kan gå i blandet trafikk der det er tjenlig, eller på egne traseer og oppnå mye av T-banens eller forstadsbanens hastighet der den er adskilt fra annen trafikk. Bybanen kan dermed betjene både lokaltrafikk i indre og sentrale deler av en bystruktur, og mer regional trafikk i ytterområdene om trafikkgrunnlaget skulle tilsi behov for stor kapasitet. Bybaner viser seg å ha stor betydning for strukturering av byutviklingen ved at holdeplassene er attraktive lokaliteter for boliger, handel og arbeidsplasser.
Første byggetrinn, fra sentrum til Nesttun, stod ferdig for passasjertrafikk 22 juni 2010 og fra 1. november var den i full drift med en frekvens hvert 6 minutt i rushtrafikken. Annet byggetrinn vil bli påbegynt i januar 2011 med ferdigstilling sommeren 2013.
Bybanens egenskaper
Så langt har 12 vognsett ankommet Bergen, de er 32 meter lange og leveres av Stadler i Berlin. Maks hastighet for vognene er 80 km/t. Hvilke hastighet som kan benyttes på hver enkelt strekning avgjøres av sporkurvaturen og sikkerhetshensyn mot omgivelsene.
Hvert vognsett tar ca 220 personer, og dette gir en kapasitet på ca 2200 passasjerer i timen. Det er mulig å øke denne kapasiteten vesentlig ved å forlenge vognene med ca 10 meter (noe det teknisk og avtalemessig er tatt hensyn til) og/eller ved å øke frekvensen ned mot 2 minutter (da må vi kjøpe flere vognsett). Med forlengede vogner og økt frekvens vil Bybanen kunne frakte opp mot 9000 personer i timen på en strekning, noe som langt overgår trafikkstrømmene i Bergen. Infrastrukturen vi bygger nå sikrer altså rikelig reservekapasitet for fremtidig vekst.