- Opplæringsavdelinga tok initiativet til dette seminaret for å styrkje dei gode kreftene. Unge menneske, og vi alle, treng påminning om kva som skjedde då menneskelege verdiar fekk pennestroket og dei mørke maktene tok over i Europa. Eg er takksam for det store arbeidet HL-senteret gjorde for fylket, og eg vil gjerne takke elevane for den djupe og reflekterte responsen dei viste. Meldingane frå arrangøren er eintydige, og eg gler meg over korleis elevane våre gav og tok, seier fylkesopplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld.

Peder Nustad frå undervisningavdelinga på HL hadde laga opplegget. Skodespelaren Petter Lindbæk las Arnulf Øverlands klassiske dikt ”Du må ikke sove”. Direktøren ved senteret, Odd-Bjørn Fure, fortalte om senteret og idégrunnlaget, og professor Bernt Hagtvet ved UiO om folkemordet i historia.

Alle auste dei av rike kunnskapar til elevane, og dei gjorde det gratis. Takk til alle sammen!

På ein link til denne sida finn lesaren eit debattinnlegg til ettertanke frå Birgitte Knudsen frå Sandsli. Ho var med på turen, og har også tatt bilete. Takk til Birgitte for eit sers godt innlegg med ei spanande problemstilling.

Snille, lille Norge? 

Av: Birgitte Knudsen, Sandsli videregående skole

Et spleiselag mellom Hordaland Fylkeskommune og de videregående skolene i fylket førte til at 84 elever fra videregående skoler i Hordaland tirsdag 13. mars fikk besøke Holocaust-senteret på Bygdøy, utenfor Oslo. Initiativet kom fra opplæringsdirektøren.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter viser allerede ved ankomst at dette kommer til å bli et lærerikt besøk. Utstillingen er utstilt i herskapsboligen, Villa Grande, hvor Vidkun Quisling holdt til fra 1941. Utenfor villaen rager kunstverket Innocent Questions laget av kunstneren Arnold Dreyblatt, som skal forestille et såkalt hullkort, et IBM kort. Dette kortet brukte de tidligere til å lagre all informasjon om jødene, eller rettere sagt til å kategorisere jødene.

”Trenger vi et Holocaustsenter?”, skrev Herman Willis i en artikkel i Aftenposten for ikke lenge siden. Etter hva jeg har sett og lært fra HL-senteret vet jeg nøyaktig hva jeg skal svare. Jeg svarer klart ja. Spørsmålet er om folket vet hva de skal svare. Spørsmålet er om folket vet at halvparten av det norske statspolitiet var medlem av NS under 2.verdenskrig, og at i alt 771 ble norske jøder deportert til Auschwitz hvorav 31 av dem overlevde. Var ikke Norge snille da? Det var det jeg ble lært opp til på skolen. Det var det som stod i historiebøkene. Hvorfor er det da slik at jeg får først vite om dette når jeg ankommer HL-senteret?

Den nasjonale bevisstheten til Norge har i alle år vært så entydig positiv på grunn av store år som Grunnloven i 1814 og unionsoppløsningen i 1905. Dette har ført til at viktige fakta som at Norge sendte 6000 SS-soldater til Hitler kun for å utføre total utryddelse, har blitt fortrengt. Først nå, 52 år etter krigen er slutt, kommer slike opplysninger frem i dagens lys. Igjen sitter jeg og føler meg litt lurt. Er det ikke meningen at det du lærer på skolen skal være korrekt og informerende? Jeg sier ikke at historiebøkene har vært misvisende og ukorrekt, men har vi ikke alle rett på å få vite flere sider av samme sak? I hvert fall når det spiller slik en stor rolle som snakk om antisemittisme i Norge i løpet av krigstiden.

Historielæreren min fortalte en gang at historien alltid har flere sider. Hvis vår historiebok var skrevet av tyskere, ville den nok sikkert vært ganske annerledes enn den vi har nå, spesielt kapittelet om 2. verdenskrig. Han sa at vi aldri skulle kun forholde oss til kun en kilde, men gjerne lete etter flere. Det er kanskje det ærligste jeg noensinne har hørt fra en historielærer. Jeg føler det er på tide at det norske folk også får vite hva som også skjedde i snille Norge under 2.verdenskrig.

Så da spør jeg dere, trenger vi et Holocaustsenter? Det får være opp til dere selv å bedømme.

Nokre av elevane i plenumsmøtet på seminaret
Nokre av elevane på veg inn undersvinsopplegget på HL-senteret
Denne tavla, "Innocent Questions", er laga av kunstnaren Arnold Dreyblatt og står framfor senteret. I all si uskuld er det ei samling offentlege spørsmål om kvardagslege saker og tilhøve.Dei lyser bak eit bilete av eit holkort. 2.februar 1942, dagen etter at Quisling vart innsett som Ministerpresident, vart det tinga 12.000 eksemplar av desse registreringsskjemaene, "Spørreskjema for jøder i Norge". Opplysningene frå desse låg til grunn for massearrestasjonen og deportasjonene av norske jødar seinare same år.
Eit utsnitt av tavla med namna på jødane som aldri kom tilbake.771 vart sendt i konsentrasjonsleir, nokre få vende tilbake