Tabellar på hordaland.no/statistikk:
Folketalet i kommunane | Folketalsframskriving | Folkevekst og flytting | Tettstader | Grunnkrinsar
Statistisk sentralbyrå: Folkemengda www.ssb.no/folkemengde/, Kvartalsvis befolkningsstatistikk www.ssb.no/folkendrkv/, Tettstader www.ssb.no/beftett/.
Nye tal frå Statistisk Sentralbyrå viser at folkeveksten i Hordaland har vore sterkare enn venta, og spesielt gledelig er det at Hardanger har hatt ein positiv folkevekst stikk i strid med prognosane. I dei fleste kommunane i Hordaland er innflyttinga fr
Folketalet i tettstadene i Hordaland auka med 1,6 % i 2008, ein litt sterkare vekst enn totalfolketalet. Utanom Bergen tettstad, som sto for nesten 3/4 av veksten, var det tettstadene Askøy, Os og Espeland som vaks mest.
Statistisk sentralbyrå si nyaste folketalsframskriving viser at den sterke folkeveksten i fylket og store deler av landet elles vil halde fram. Ifølgje framskrivinga ligg det an til at 23 av kommunane i Hordaland får vekst i folketalet fram mot 2020, i 10
5,5 % av innbyggjarane i fylket er utanlandske statsborgarar, og dei fordeler seg på 157 nasjonalitetar. Talet på utanlandske statsborgarar auka med 18 % i 2008.
Den mest folkerike grunnkrinsen i fylket 1. januar 2009 var Søreide i Ytrebygda bydel i Bergen, med 4 182 innb. Den største grunnkrinsen utanfor Bergen er Arefjord/Bratholmen/Snekkevik i Fjell med 1 954 innbyggjarar.
Folketalet i Hordaland auka med 7 007 personar i 2008, ein auke på 1,5 %. Dette er den sterkaste veksten på mange år. Bergen kommune hadde litt sterkare vekst, med 4 305 personar (1,7 %).
Prosjektet ”Flytt til Hardanger” har som mål å marknadsføre regionen og snu flyttestraumen innan utgangen av 2009. I den samanhengen har Hordaland fylkeskommune gjennomført ei gransking av 31-åringane som vaks opp i Hardanger.
I "Utflyttingar frå Hardanger 1986 – 2007" ser vi på kor mange og kven som har flytta ut frå Hardanger dei siste 20 åra, og kvar dei har flytta.
Askøy reknast med 18 054 innb. 1. jan 2008 framleis som den største (folkerikaste) tettstaden i Hordaland, etter Bergen. Fjell tettstad vaks mest i 2007, men er med ca. 300 innbyggjarar framleis ein liten tettstad.
Det var 41 125 flyttingar til/ frå kommunane i Hordaland i 2007, 50 % fleire enn i 1990. Medan tilflyttinga frå utlandet til Hordaland låg på ned mot 25 % av totalen på 80- og 90- talet, utgjorde den i 2007 heile 43 %.
Folketalet i Hordaland auka med nesten 6000 personar i 2007, den største veksten i fylket nokon gong. Ca. 60 % av veksten skuldast netto innflytting. Berre 9 av dei 33 kommunane i fylket hadde nedgang i folketalet; med unnatak av Fedje ligg alle i dei ind
2890 polske statsborgarar var registrert i busett i Hordaland 1. januar i år, ganske nøyaktig dobbelt så mange som året før. Polakkane er no den klart mest talrike av dei 152 forskjellige nasjonalitetane som er busette i fylket, og den gruppa som har auk
Hylkje i Bergen kommune var den raskast veksande av dei større tettstadene i fylket i 2006, følgd av Hagavik i Os, Eidfjord og endå to tettstader i Os. Askøy tettstad, som omfattar ein stor del av Askøy kommune, er med 17754 innb. framleis den største tet
Talet på utanlandske statsborgarar aukar. I 2007 er den tradisjonelle britiske dominansen avløyst av Polen, som er heimlandet til 1445 innbyggjarar i fylket. Nord- Korea, Burkina Faso og Barbados er også representert.
Den samla auken i folketalet i Hordaland var i 2006 på 4100 personar (0,9 %), ein nesten like stor auke som rekordveksten året før. I Bergen var veksten endå litt sterkare enn fylkesgjennomsnittet, medan 15 kommunar i fylket hadde nedgang.
Ifølge ei folketalsframskriving som er utarbeidd for Bergen kommune får Arna den største veksten fram mot 2015, følgt av Ytrebygda og Fana. I Bergenhus og Fyllingsdalen forventast veksten å bli svært låg. I totaltal blir veksten størst i Fana, med nesten
Folketalet i Hordaland auka med nesten 1 %, eller 4 268 personar i 2005. Dette er den høgaste veksten på svært mange år. Nesten heile auken kom i Bergen og nabokommunane, medan alle kommunane i Hardanger hadde nedgang.
Statistisk sentralbyrå si nye folketalsframskriving (MMMM 2005) viser ein årleg vekst i Hordaland på 0,8 % fram til 2015, seinare noko lågare. Fortsatt vekst langs kysten og nedgang i store deler av indre Hordaland.
I 1875 budde det vel 119000 personar i Søndre Bergenhus amt, som seinare vart til Hordaland. Bergen var eige amt med 38573 innbyggjarar.
Den største grunnkrinsen i fylket har 3790 innbyggjarar, medan i den aller minste er det berre registert 2 busette.
Stor tilflytting til Bergen og Bergensregionen. Befolkningsendringar i kommunane 1999-2004.
Oversikt over befolkningsstruktur i kommunane 1981, 2001 og 2021 (framskriving); og i fylket 2002 og 2020.
Visste du at det ved siste folketeljing budde 146 personar fast på Espevær og 68 personar i den delen av Ullensvang som ligg på nordsida av fjorden ? Eller at Søreide er den folkerikaste krinsen i Bergen og i fylket, med 3020 innbyggjarar ?
Omgrepet ”uttynning” kan nyttast for å vise kva kommunar som i særleg grad har hatt ei langvarig, negativ utvikling i folketal og befolkningsstruktur.
Midlar til folkehelse og friluftsliv 2012