Fylkesordfører,
Fylkeskommunen har bl.a. som målsetting å være en regional utvikler. Det er en målsetting som vi ikke bare har funnet på selv, men som har vært uttalt særlig siden Bondevik II-regjeringen.
Målsettingen om å være regional utvikler gir mange utslag: For det første innebærer dette en samarbeidsholdning i forhold til kommunene, men også et praktisk og bevisst samarbeid med andre aktører. Målsettingen gir også budsjettmessige utslag: Vi gir støtte til næringsaktivitet rundt omkring i fylket og vi bygger infrastruktur, ikke bare vei men også en bevisst satsing på skoler og kulturinstitusjoner i hele fylket.
Å være regional utvikler er en takknemlig rolle og det er ikke til å unngå at en på dette feltet lett kan komme i et konkurranseforhold til sentrale myndigheter både på administrativt og politisk hold. Staten har mer penger og større myndighet og kan derfor lett skaffe seg flere venner enn fylkeskommunen. Vi har ingen fond å trekke på og vår eneste aktuelle ”handlingsregel” er at vi må gjøre opp vårt budsjett i balanse og utgifter og inntekter skal være reelt budsjettert. Og skulle det vise seg at vi har bommet når regnskapets time kommer, så må vi ta igjen overforbruket neste år.
Ønsket og målsettingen om regional utvikling må derfor i økonomisk forstand balanseres mot tjenesteproduksjon og drift. Jo mer vi bruker på gode tjenester, jo mindre har vi til investering. Å balansere innsatsen vår mellom drift og investering, mellom tjenesteproduksjon og regionale tiltak er en vanskelig politisk oppgave og som krever bevissthet også i administrasjonen. Det finnes heller ingen fasit for hva som er rett i denne avveiningen.
Det er likevel min oppfatning at vi tradisjonelt har vært i overkant villige til å bruke penger i det korte perspektiv – til drift, og at vi kanskje skulle brukt mer til investeringer, gjerne også mer i form av tilskudd når andre investerer og resultatet kan ses i en regional sammenheng.
Våre største investeringer i neste års budsjett skjer innenfor skole, vei og kollektivtrafikk. Investeringene her er nå store, særlig gjelder dette skolene som vi nå holder på å bygge eller har under planlegging. Spørsmålet framover er om vi kanskje må prioritere samferdsel og kollektivinfrastruktur enda sterkere enn i neste års budsjett. Det største tankekorset er likevel om vi har undervurdert kultur som infrastruktur og som grunnlag for trivsel og bosetting i et samfunn der alle markedskrefter, ikke minst kulturtilbudet, drar i retning av de større eller aller største byene.
Regionreformen som er over oss neste gang vi møtes gir oss en stor og mange nye og små oppgaver og gjør det ikke enklere å reflektere over store spørsmål. Det er dessuten mye lettere å ta tak i de små oppgavene og av og til gjøre dem til store utfordringer, enten de har et regionalt tilsnitt eller ei.
Selv om jeg har et kritisk blikk, fylkesordfører, på de overordnete prioriteringene, er dette ikke ment som kritikk. Tvert imot mener jeg at vi i løpet av de siste årene har gått i riktig retning; spørsmålet er om vi har gått langt nok og om vår rolle etter regionreformen vil kreve mer av oss når det gjelder de store spørsmål, selv om de fleste konkrete oppgaver er små.
Jeg er heller ikke helt sikker på om vi bør legge trykket på regional når vi tenker på oss selv som regional utvikler. Faktum er at vi i dagens konkurranse mellom storbyene bør stille oss på samme side som Bergen kommune i svært mange sammenhenger. Det som er bra for Bergen er stort sett også bra for fylket. At vi av og til har et krevende samarbeidsforhold med Bergen kan ikke underslås, men det må ikke få styre våre prioriteringer eller strategiske overlegninger.
I dag bygges det et stort svømmeanlegg i Bergen på Nygårdstangen. At Bergen kommune tar dette løftet og at det skjer på Nygårdstangen vil gi denne byen et nytt fortrinn og styrke regionen. Dette er i aller høyeste grad utvikling og fra vår side har vi bidratt gjennom samlokalisering med skole og felles infrastruktur i bygningskomplekset.
I går kom første vognsett til bybanen til byen. I Bergen føles nok dette først og fremst som kommunens baby, men den skal inn i vår kollektivtrafikk og billettering og rutetider skal samordnes med resten av kollektivtrafikken. Finansieringen av bybanen som utbygging skjer nå gjennom et statlig ”vei”prosjekt – ”Bergensprogrammet” som blir fylkeskommunalt fra årsskiftet. Vogner og annen infrastruktur regnes som drift og dekkes over fylkeskassen og skal i prinsippet dekkes kostnadsmessig over driftsinntektene fra passasjerene. Det kan i så måte virke positivt når våre lokale aviser allerede nå melder at alt går bybanens vei. Vi får håpe at de har rett. Men faktum er at de tidligere prognosene for trafikken på bybanen stemmer svært godt overens med de nye prognosene og at trafikkveksten mellom Nesttun og Bergen nok ikke er så stor, men det er jo lov å håpe på en såkalt skinneeffekt. Det en ikke visste noe om forrige gang en laget prognoser, var at vi også måtte ta i betraktning forlengelse av banen til Lagunen og at vi da ville få en betydelig trafikkvekst på hele linjen. Det er forlengelsen til Lagunen som medfører at det nå trolig må bestilles flere og større vognsett (42 m) for å imøtekomme behovet når Lagunen skal betjenes. Med leveringstid på minimum 2 år for de nye vognene, har jeg igangsatt et forberedende arbeid som forhåpentlig kan resultere i en politisk godkjenning på fylkestinget i mars neste år. Prisen for ett langt togsett er ca 25 mill, dvs omtrent samme kilopris som for 32 m.
Det viktigste framover er likevel å klare finansieringen av fortsatt utbygging og her vil vi definitivt også trenge sentral støtte selv om alle lokale kilder ikke er uttømt så langt. Dessverre er her også et hastemoment; lokale prosesser med kostnadskontroll og politisk behandling tar tid, selv om en har et opplegg. Så langt har vi heller ikke et opplegg som vil bringe oss verken til Flesland eller nordlige bydeler. Etter min vurdering er en av våre aller viktigste politiske oppgaver neste år å legge et økonomisk fundament for en slik videreføring. Selvsagt er det også en politisk prioritering å vurdere om bybanen skal bygges videre. At jeg personlig ser det som riktig både i et kollektivperspektiv og som byutvikling å bygge bybanen videre nytter det ikke å underslå.
I disse dager har verden, i hvert fall vår del av verden, oppmerksomheten rettet mot klima og miljø. På det lokale plan virker denne debatten inn på bl.a. våre valg av teknologi når vi skal planlegge kollektivtrafikken. Skal det satses på gass, eventuelt biogass, ”rene” dieselmotorer, trolleybusser eller kanskje er hybridbussen framtidas løsning? Foreløpig har vi mange flere spørsmål enn svar. Det er imidlertid min forutsetning at vi skal trekke noen konklusjoner på fylkestinget i mars og at vi må unngå symbolske løsninger; det vi gjør må vi tro på. Vi må ikke velge løsninger som er drevet fram av ”interesser” eller som symboler.
Jeg hadde tenkt, fylkesordfører, å si noe om budsjettet; ikke så mye om vårt eget budsjett, men om statsbudsjettet. Dessverre, eller kanskje heldigvis, er det ikke så mye å si. Den gamle og gode ordningen med at regjeringen følger opp kommunepropen, som kommer om våren, i statsbudsjettet om høsten står ved lag og det er få overraskelser å melde videre. Et lite varsko likevel i tilknytning til fagskolene: Tilskuddet kommer på den såkalte tabell C i inntektssystemet som har navnet Tilskudd med særskilt fordeling. Fra 2011 er det meningen å fjerne dette tilskuddet fra C-listen. Det vil ha som konsekvens at fordelingen blir som for resten av pengene – altså at Hordaland fylkeskommune får ca 10 %. Siden vi har vesentlig større fagskoledrift enn 10 % av driften i landet totalt, vil en slik endring kunne få innvirkning på vår fagskoledrift om det ikke kommer kompenserende tiltak som for eksempel gjestestudentordninger mellom fylkeskommunene eller lignende, eller at vi bare dekker kostnadene fra rammene for øvrig. Andre forhold i statsbudsjettet har vi allerede kommentert tilstrekkelig i andre sammenhenger.
Helt til slutt vil jeg bare gi uttrykk for at jeg ser fram til neste år med optimisme og at vi har et spennende år foran oss.
Talen til fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg