Nær 800 personar i Hordaland vert skadde eller drepne i trafikken kvart år. Handlingsplanen legg opp til målretta tiltak som kan redusera talet på alvorlege ulukker, og som kan redusera skadealvoret når ulukka likevel skjer.
Trafikkretta tiltak
Tre område har topp prioritet: Det vert særleg lagt vekt på fysiske tiltak som kan redusera talet på møte- og utforkøyringsulukker, tiltak mot MC-ulukker og tiltak som kan redusera talet på fotgjengar og sykkelulukker.
Handlingsplanen legg opp til auka satsing på førebyggjande arbeid.
110,8 millionar kroner skal øyremerkast fysiske tiltak i Bergensprogrammet. 75,5 millionar kroner skal fordelast til fysiske tiltak i resten av fylket. 16 millionar kroner skal gå til trafikkantretta tiltak, informasjon og handlingsskapande arbeid.
Kommunane medverkar
Utkastet til handlingsplan har vore ute til høyring, og samferdselsavdelinga i fylkeskommunen har fått mange positive tilbakemeldingar. Mange av kommunane har lagt fram omfattande behov for fysiske trafikksikringstiltak. Kommunale trafikksikringsplanar utgjer då også eit særs viktig grunnlag for det samla trafikksikringsarbeidet i fylket.
Det justerte handlingsprogrammet er no lagt fram til politisk behandling, og skal vedtakast i fylkestinget i oktober.
Andre midlar
Fleire av trafikksikringstiltaka som vil verta gjennomført i fylket dei komande åra er ikkje omfatta av handlingsprogrammet for 2010 - 2013. Det gjeld til dømes midlar til bygging av gang- og sykkelvegar utanfor Bergen, og til kollektivtiltak. For å verkeleggjera den ambisiøse satsinga på sykkelvegnettet i Bergen, har Bergensprogrammet ei økonomisk ramme på 180 millionar kroner til gang- og sykkeltiltak i perioden.
Strategi for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet
Kva standard kan innbyggjarane forventa på fylkesvegnettet? Kor mykje pengar må til for å vedlikehalda vegnettet til dagens standard? Samferdselutvalet i Hordaland ønskjer å utarbeida ein heilhetleg strategi for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet.
Hordaland fylkeskommune har etter siste årsskifte ansvar for 2.900 kilometer fylkesveg, medrekna 1.150 kilometer tidlegare riksveg. I 2010 utgjer drifts- og vedlikehaldsbudsjettet for fylkesvegane utgjer 386.300 millionar kroner.
Behov for politisk styring
Mange tilhøve talar for at ein får utarbeida ein heilhetleg strategi: Standarden på vegnettet varierer. Det er og kjent at mange år med utilstrekkjelege løyvingar til vedlikehald har tæra på vegkapitalen.
Samstundes er det eit faktum at kostnadane for drift og vedlikehald av vegnettet har auka kraftig dei seinare åra. Det er og rom for forbetringar i handteringa av dei stadig meir komplekse driftskontraktane.
Fastsetja kvalitetsnivå
Strategien skal vera uttrykk for fylkeskommunen si overordna politiske styring av drift- og vedlikehaldsoppgåvene, ut frå identifiserte behov. Ei viktig oppgåve for politikarane vert å fastsetja kvalitetsnivå og retning på drifts- og vedlikehaldsarbeidet.
Politikarane må og ta stilling til korleis ein kan få mest mogeleg nytte av dei fylkeskommunale midlane gjennom eit kostnadseffektivt drifts- og vedlikehaldsregime.
Strategien skal etter planen leggjast fram for fylkestinget i mars 2011.