Fylkesordfører,
I denne talen vil jeg først si noe om lokal luftforurensning. Ikke først bare fordi vi nå nærmer oss den kalde årstid med nye muligheter for fint, kaldt vær, og dermed også for høye verdier for nitrogendioksider og svevestøv, men mest fordi Transportøkonomisk Institutt nylig har levert en evaluering av tiltakene mot lokal forurensning som ble gjennomført i Bergen i fjor vinter. Rapporten er finansiert av Bergen kommune og er meget lesverdig for alle som har interesse av å delta i debatten om framtidig kollektivstrategi.
Rapporten gir noen interessante kommentarer på hvordan politiske systemer eller miljø reagerer på likeverdige utfordringer. Det nevnes for eksempel i rapporten at en sammenligning med hva Oslo har gjort i tilsvarende situasjoner, er interessant. Selv om situasjonen (forurensningen)” …. er hyppigere i Oslo enn i Bergen, har Oslos administrasjon og politikere hittil nøyd seg med å informere befolkningen om de høye konsentrasjonene av forurensning, og anmodet om å la bilen stå. Det er ikke umiddelbart lett å forklare slike forskjeller, men noen faktorer kan være ulikheter i nedslagsfelt for forurensningen i bymiljøet, ulik mediasituasjon i de to byene og kanskje også ulikheter mellom storbyen og småbyen hva gjelder toleranse for miljøproblemer -”og ”småbyen” vi her snakker om, er altså Bergen.
Det kan nok være flere grunner til at Oslo og Bergen reagerer noe ulikt på samme utfordring og en av forskjellene kan nok rett og slett være at Bergen er en mindre by og at det er mer å ta av i en stor by eller i et stort land når det gjelder problemer av forskjellig slag. Det som er stort i Bergen, blir ikke så lett ”stort” i en større by eller i et større land. Forurensningsproblemet er likevel stort nok til at det vil påvirke politikken og de økonomiske prioriteringene framover både lokalt og sentralt. Spørsmålet er om vi klarer å gjennomføre en politikk som virker over tid eller om vi skal falle tilbake til prisverdige forsøk som egentlig har liten effekt, mens de vanskelige prioriteringene blir utelatt.
Evalueringen viser at de fleste tiltakene som ble satt i verk, hadde liten effekt: Dette gjelder sambruksfelt, parkeringstiltak, ekspressbuss som til overmål var gratis og generelt bedre kapasitet i kollektivtrafikken. Det var først da vi fikk én dag med oddetallskjøring at trafikken gikk merkbart ned.
Om 2+ -felt sies det at bedre framkommelighet for kollektivtrafikken og dårligere kår eller mer kø for resten av trafikken kanskje går opp i opp i det totale forurensnings-regnskapet. Heller ikke halvfulle ekspressbusser, er noe særlig godt miljøtiltak. Veietaten sier dog at ”om perioden med sambruksfelt hadde vart lenger ville antagelig flere vurdert å bytte transportmiddel”.
For fylkeskommunen er det vanskelig å dimensjonere kollektivtrafikken etter været. Det er heller ikke lett for publikum å innrette seg etter krisetiltak eller midlertidige ordninger. Å bli en god kollektivbruker, krever både et godt tilbud og en tilvenning. Det er det langsiktige arbeidet som kan bidra til at krisene unngås.
Etableringen av bybanen i Bergen gjør at vi står litt bedre rustet til å møte forurensningsproblemer i kommende vinter enn i fjor, men vi har langt igjen både når det gjelder utbyggingen av bybanen og andre varige tiltak.
På ettersommeren har vi hatt store oppslag om billetterings-systemet. Ordbruk og størrelse på enkelte oppslag har gitt inntrykk av en stor krise. Jeg skal ikke bruke mye tid på dette nå, men oppslagene har etter min vurdering overdrevet problemets omfang. Noen av påstandene og oppslagene har nok dessuten hatt noe ulike bakenforliggende motiv. Situasjonen i dag er at billetteringssystemet fungerer bedre og det er utsikter til at det skal bli enda lettere å bruke systemet framover. I løpet av neste halvår håper jeg dessuten at vi vil få internettløsningen på plass i tillegg til andre salgskanaler som flere automater og kommisjonærer. Når mulighetene for forhåndskjøp blir bedre, bør vi snarest mulig sørge for at det blir minst mulig billettering på bussen i de mest sentrale områdene. Eneste måte å gjøre dette på er innføring av ekstra gebyr for billettering på buss. Mindre billettering på bussen vil øke gjennomsnittshastigheten og bedre arbeidsforholdene for sjåførene.
Jeg går fra kollektivtrafikk til kultur:
For ti år siden kom ABM-meldingen fra statlig hold. Her ble det skissert en ny tid for arkiv-, bibliotek-, og museum. Disse tre kulturfeltene ble sett på som nær beslektet og det skulle trekkes ut synergieffekter. Jeg har tidligere berørt framveksten av ABM-utvikling i en tale til fylkestinget, og advart mot faren for at museumsfeltet kunne falle ut av det fylkeskommunale politikkområdet. Parallelt med at vi på fylkeskommunalt hold ble tappet for oppgaver og ikke minst ansvar – særlig innenfor museumsfeltet – vokste det fram et direktoratlignende organ i Oslo som iverksatte den statlige politikken og som trolig mer oppfattet fylkeskommunene som ytre etater enn som selvstendige demokratisk styrte forvaltningsorgan. Museene ble konsolidert i nye driftsenheter og ble en del av det nasjonale museumsnettverket. Selvsagt er det positivt for museene å være på statsbudsjettet, men samtidig må vi ikke glemme at fylkeskommuner og til dels kommuner utgjør en fundamental del av driftsgrunnlaget for norske museer. Hordaland fylkeskommune vil for eksempel i 2011 ha et museumsbudsjett på nær 40 millioner kroner. Og nå er det igjen tid for endringer. Like før sommerferien la regjeringen fram en stortingsmelding som innebar avvikling av ABM-utvikling. Mens bibliotekoppgavene nå skal overtas av Nasjonalbiblioteket, skal museumsoppgavene overtas av Norsk Kulturråd. Formålet er at omstillingen ”…skal føre til sterkere fagmiljø og klargjøre ansvar og roller på statlig nivå”. Vi merker oss ordene ”fagmiljø” og ”roller på statlig nivå”. Nå er det slik at et fagmiljø kan være sterkt selv om det ikke er lokalisert i Oslo. Og det er slett ikke sikkert at det er økt sentralisert byråkratisering som tjener museene på sikt. Samtidig er det også klart at vi forventer at museene har roller på flere nivå enn det statlige. Det må derfor stilles klare regionalpolitiske forventninger til våre regionale tilskudd. Og staten må straks invitere til forpliktende samhandling med regionalt nivå, slik at fylkeskommunene fortsatt kan forsvare sitt sterke museumspolitiske engasjement – til beste for museene og den viktige samfunnsoppgaven de utfører. Som Vestlandsrådet pekte på i sitt junimøte må omlegging av ABM-feltet ikke føre til økt sentralisering og byråkratisering av et viktig regionalt politikkområde, men statlige oppgaver må overføres til fylkeskommunen og knyttes nærmere til regionale folkevalgte organ og regional kompetanse. Fylkeskommunene må få større politisk og faglig handlingsrom til å bruke ABM-feltet som virkemiddel i regional utvikling og igjen få et samlet grep om museumspolitikken.
I vårt budsjettframlegg for 2011 er grunnen lagt for en egen tilskuddspost til kulturhus / arenaer. For neste år er denne løyvingen stort sett bundet opp til ferdigstillelse av båthall på Stend, Arena USF og Fartein Valen-senteret på Valevåg. En tidsmessig kulturell infrastruktur i fylket vil være formålstjenlig både for å utvikle den lokale egenaktiviteten så vel som for å legge grunnlaget for opplevelser av profesjonell kunst og kultur i større deler av fylket. Dette vil og gjøre det mulig å realisere målsettinger om at kulturinstitusjonene som er lokalisert i Bergen, skal kunne opptre i hele Hordaland. Det er et faktum at presset er stort på Hordaland fylkeskommune når det gjelder tilskudd til kulturhus. Og det er i stor grad kommunene som tar initiativene. Samtidig lager staten også her regnestykker på våre vegne. For eksempel har staten lagt til grunn et prinsipp om at man kun kan få en tredel finansiert fra staten. Resten blir det forventet at kommuner og fylkeskommune skal bidra med. Men staten begrenser seg til anlegg av såkalt nasjonal interesse. Samtidig er det klart at mange anlegg har stor regional verdi, men ikke vil nå opp i kampen om statlige løyvinger. Hvem skal finansiere disse? Her forventer kommunene medvirkning fra oss. Dette rører ved en viktig kulturpolitisk prinsippdiskusjon. Skal staten bestemme hvilke anlegg Hordaland fylkeskommune skal prioritere? Nemlig de samme som staten? Hordaland fylkeskommune har et medansvar for å sørge for en tidsriktig kulturell infrastruktur i fylket i samarbeid med kommunene. Også Bergen bør se seg tjent med en slik utvikling i regionen.
Vi vil legge fram en prinsippsak om tilskudd til kulturhus. Der vil vi gå inn på overordnede politiske prinsipper, retningslinjer og prioriteringer på området. I neste års budsjett er grunnlaget lagt for en sterkere fylkeskommunal medvirkning på dette viktige kulturområdet. Etter hvert som de statlige spillemidlene fases inn til fylkeskommunene – trolig fra 2013 – vil vi kunne få en økt slagkraft på feltet.
På kulturområdet setter vi nå i gang oppstart av et spennende nytt strategi og planarbeid. En ny kulturstrategi for Hordaland vil være hovedtemaet for årets kultur- og idrettskonferanse 10 og 11 november. Samtidig blir det i oktober satt i gang et strategisk kultursamarbeid mellom vestlandsfylkene.
Jeg vil avslutte med noen ord om budsjettet:
Budsjettgrunnlaget ble presentert mandag 4. oktober. I budsjettgrunnlaget følges i stor grad det investeringsprogrammet som ble lagt i rammesaken som fylkesutvalget behandlet i juni. I denne saken går man mest detaljert gjennom investeringene ettersom kapitalkostnadene tar en stor del – og som fylkestinget kjenner til – en økende del av driftsmidlene. Deretter blir driftsrammene fordelt på de ulike sektorene i fylkeskommunen.
Investeringsprogrammet er rekordstort for 2011 og videre i perioden. En god del av investeringene er finansiert med bompenger, kompensasjonsmidler, forskudd og tilskudd, men med et brutto investeringsbudsjett på 2,5 milliarder kroner er det rikelig igjen som må finansieres med driftsmidler og lån. Kapitalutgiftene vokser dermed mye i kommende økonomiplanperiode. Problemene med dette er belyst i budsjettgrunnlaget. Det er viktig å også ha dette i mente når man møter ivrige talsmenn for å få realisert nye prosjekt.
Budsjettgrunnlaget er ellers preget av at forvaltningsreformen nå har satt seg. De nye oppgavene – særlig innenfor regional utvikling – er i god gjenge, og samarbeidet med vegvesenet under mottoet – sams vegadministrasjon – er også kommet bra på stell.
Statsbudsjettet for 2011 ble lagt fram 5. oktober. Her får vi bekreftet lærdomen om at det som blir sagt i kommuneproposisjonen om våren blir gjennomført i statsbudsjettet til høsten. Veksten i de frie inntektene er mager fra 2010 til 2011 – bare 200 mill. kr for fylkeskommunene samlet. Siden dette var varslet i vår, tok vi ikke sjansen på å legge noe annet til grunn i budsjettgrunnlaget – og det gjorde vi lurt i.
Det er ellers lite nytt i statsbudsjettet så vidt vi har funnet ut. Det meste er tekniske endringer som følge av endringer i folketall, søkertall og en mengde andre tall som inntektssystemet er sammensatt av. Hordaland fylkeskommune kommer svakt ut i pluss, men som vanlig må det tas forbehold for hvordan pensjonskostnadene vil slå ut.
En interessant og gledelig melding i statsbudsjettet gjelder skatteinngangen i inneværende år. Departementet legger nå til grunn at skatteinntektene for fylkeskommunene for 2010 blir 150 mill. kr høyere enn tidligere meldt. Dersom dette slår til også for oss, kan våre skatteanslag økes med opp mot 15 mill. kr. Fylkestinget behandler på dette tingsetet tertialrapport etter 2. tertial – og de nye opplysningene i statsbudsjettet vil dermed bedre prognosen med opp mot 15 mill. kr. Økt skatteanslag betyr dessverre ingenting til jul; de pengene ser dessverre ut til å være brukt allerede. Men høyere skatteinngang i år er kanskje et godt tegn for neste år. Kanskje vi fortsatt kan være optimistiske?