Fylkesordfører,
Fylkesordføreren var inne på de økonomiske sakene som er til behandling på dette fylkestinget. Hun pekte på de svake resultatene vi har å vise til de to siste regnskapsårene.
I saken om budsjettendringer er det vist til at Hordaland fylkeskommune er av de fylkeskommunene som har svakest resultat målt etter netto driftsresultat – med 0,3 %. Det er faktisk bare Aust-Agder som har like svakt resultat som oss i 2009. Det er ikke noe i veien med å være i lag med Aust-Agder, men problemet er at vi er veldig langt fra de andre fylkeskommunene ettersom gjennomsnittlig netto driftsresultat er 4,4 %. Kommunale regnskapseksperter mener at dette måltallet må være på minst
3 % for at man skal ha tilstrekkelige buffer i driften. Det kan selvsagt hevdes at et enkelt års regnskapsresultat ikke må føre til for sterke reaksjoner, men vi har nå hatt to svake regnskapsresultat etter hverandre. Tiden til å stramme inn er nå inne.
Ut fra dette har jeg derfor foreslått å bremse driften i 2010 noe og vil foreslå en omdreining til i budsjettrammene for 2011. Med driftsinntekter på over 5 mrd. kr kan 20 mill. kr – slik jeg har foreslått i den nevnte saken – synes lite, men det er et viktig signal om at fokus nå er flyttet fra gass- til bremsepedal. I sak om budsjettrammer, som skal behandles på fylkesutvalgets møte 16. juni, vil jeg foreslå å redusere budsjettrammene for 2011 med nye 20 mill. kr, slik at den samlede reduksjon sammenlignet med det vedtatte 2010-budsjettet blir 40 mill. kr. Dette er strammere enn opplegget i økonomiplanen som fylkestinget vedtok i desember.
Tertialrapporten etter 1. tertial viser prognose om budsjettoverskridelser på netto 35 mill. kr. De høye kraftprisene kan gi en merinntekt på konsesjonskraften, slik at vi kommer noe bedre ut ettersom vi ser ut til å ha et merforbruk på 50 mill. kr. Det er særlig i samferdselssektoren vi ennå
– bokstavlig talt – ikke er kommet på skinner. I rapporten er det vist til at utsettelse av anbudskjøring i Fana og Os medfører høyere kostnader enn budsjettert. Utsettelsen er gjort for å få til en så god oppstart for Bybanen som mulig. Dette er ekstrakostnader i årets regnskap, og som ikke kommer igjen neste år, men ideelt er det ikke. Jeg er likevel sikker på at dette i det lange løp vil være vel anvendte penger for å få Bybanen godt i gang først, for deretter å fortsette med anbudskjøring og matebussopplegget til Bybanen, slik som planlagt.
Kommuneproposisjonen inneholdt lite nytt for fylkeskommunene – bortsett fra at veksten vi kan regne med var ennå magrere enn vi la til grunn i økonomiplanen. Regjeringen foreslår en realvekst til fylkeskommunene på 200 mill. kr på deling og dermed ca 20 mill. kr i vekst til Hordaland. Vår nøkterne økonomiavdeling foreslo i gjeldene økonomiplan en realvekst på ¾ % fra 2010 til 2011 – nå kan vi bare forvente oss en realvekst på ca ½ %. Dette understreker behovet for litt strammere budsjettrammer i 2011, slik jeg har vært inne på tidligere.
Det var ellers ventet at regjeringen skulle komme med forslag til nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene, slik mange av dere har erfart man har gjort for kommunene. Departementet har problemer med å finne gode kostnadskriterier innenfor bl.a. samferdselsområdet. Det er derfor usikkert når det vil komme forslag om endringer for fylkeskommunene. Et lyspunkt i proposisjonen er at man heller ikke foreslår endringer for fagskolefinansieringen. Planen var her å innlemme fagskolene i de nye kriteriene. Dette er nå utsatt og fylkeskommunene vil også for 2011 – som en del av rammetilskuddet – få tilskudd basert på studenttall. Hordaland fylkeskommune er av de fylkeskommunene i landet med størst studenttall så dette forverrer heldigvis ikke situasjonen slik vi kunne frykte.
Innstrammingen i budsjettet for 2010 er som nevnt på 20 mill, slik det går fram av saken. 20 mill i vårt budsjett er ikke et stort beløp og behovet på innstramming er enda større, bl.a. slik det går fram av tertialrapporten. Jeg har lagt til grunn at 20 mill i halve 2010 strengt tatt bare tilsvarer 40 mill for 2011 når vi får helårsvirkning av tiltakene.
Tiltakene i 2010 for å bedre utsiktene til å få regnskapet i balanse er tradisjonelle i den forstand at de først og fremst innebærer kutt i rammene. For 2011 er det en ambisjon å foreta noen flere punkttiltak; i praksis tiltak som går på oppgaver og struktur.
Arbeidet med å stramme opp økonomien vil imidlertid måtte fortsette med sikte på flere tiltak i løpet av 2012 og skal det bli penger av det må en dessverre se inn i de delene av budsjettet som bruker mest; dvs. opplæring og samferdsel.
Jeg har tidligere nevnt at vi, etter min vurdering, har et noe for høyt kostnadsnivå pr. elev i opplæringssektoren. Dette kan ha mange forklaringer; som for eksempel høyt udanningsnivå og alderssammensetningen i lærerstaben og desentralisert skolestruktur. En annen problemstilling er tilbudsstrukturen med små og ressurskrevende fag for mange steder. Vi utnytter ressursene bra i forhold til å fylle opprettete klasser, men vi har kanskje ikke lagt nok vekt på hvor mange elever vi faktisk kan fylle skolene med. Jeg må annonsere at dette vil jeg se nærmere på i tiden som kommer.
Det må forventes at resultatet av dette arbeidet vil kunne føre til en ”strukturdebatt”. Problemet er at slike ”strukturdebatter” kan føre til konsentrasjon om de områdene i fylket hvor det bor flest mennesker og hvor det derfor økonomisk sett, er mer rasjonelt å samle flere elever. Det foreligger derfor det som på enkelt norsk kalles en sentraliseringsrisiko. Heller ikke Bergen kan regne med å komme helt unna en slik runde. Resurskrevende fag som nå finnes i flere bydeler, kan måtte samles på færre steder og antall skoler er heller ikke helt gitt for all framtid.
Det andre store feltet vårt er samferdsel. På dette området kan en si at utgiftene ruller på ikke bare i form av bevilgninger, men i stor grad også i form av standardkrav med lite oversiktlige økonomiske konsekvenser. Slike standardkrav rettes ikke lenger mot en mer eller mindre fjern stat, men mot oss selv.
I tillegg har vi en del driftsproblematikk knyttet til kollektivtrafikken som både går på utgifter og inntekter. Jeg har likevel tro på at kollektivtrafikken etter hvert vil framstå som sterkt modernisert og effektiv i forhold til situasjonen 3 -4 år tilbake i tid. Det er en satsing som fremdeles koster dyrt, men som vil kunne lønne seg, både økonomisk og ikke minst omdømmemessig for fylkeskommunen.
Det er mulig, og nødvendig om en skal kunne satse på nye ting, å gjennomgå utgiftene også på andre felt. Spesielt viser det seg av og til vanskelig å avslutte prosjekt, slik som opprinnelig forutsatt, for å kunne satse på nye felt.
Jeg må også si noen ord om Bybanen, fylkesordfører. For det første venter jeg spent på tiden etter åpningen. Utfallet av belønningssøknaden og mulighetene for å finansiere 3. byggetrinn er likevel det største spenningsmomentet. En bybane som stopper på Lagunen, noen få kilometer fra de store arbeidsplassene på Kokstad og Sandsli og flyplassen, vil bli et monument som ikke mange vil vedkjenne seg ansvar for i årene som kommer.
Med en bybane til flyplassen vil en få ryggraden i kollektivsystemet mor sør og dermed også mulighet for å møte framtidige ”uvanlige” vintre med stor luftforurensing i sentrum, med et kollektivtilbud som samsvarer med restriksjonene i bilbruk som uten tvil vil komme når forurensningen igjen blir liggende over byen.
Vi er nå midt i det første året av den nye fylkeskommunen med de nye oppgavene. En av de nye oppgavene vi har fått er ansvar for regionale forskningsfond.
Sammen med Rogaland og Sogn og Fjordane er Hordaland fylkeskommune ansvarlig for det nye Regionalt forskingsfond Vestlandet. Og som vertsfylkeskommune har vi i Hordaland for bare noen få dager siden stått som mottaker av den første runden med søknader om Vestnorske forskingsprosjekt. Responsen har vært overveldende. Hele 95 søknader er kommet inn! Det er langt mer enn forventet, og et sterkt uttrykk for det behov for ny kunnskap og forsking som finnes både ute i bedriftene og i vestnorske offentlige virksomheter.
I år har tema for det regionale forskingsfondet vært a) Bærekraftig mat, b) Energi og maritim sektor og c) noen Offentlige utviklingsområde som ”Regionale innovasjonssystem”, ”Lokal og regional effekt av nasjonale offentlige reformer” og ”Integrering av fremmedkulturelle i lokalsamfunn”.
Svært mange søknader er knyttet til produksjon av mat, der ulike problemstillinger er knyttet til fiskeoppdrett går igjen i søknader med adresse Hordaland. Men forsking på energi og maritim sektor er også svært godt representert!
Hele søknadslisten viser ønske om forsking innen ulike og spennende tema, som ”Fremtidens slakte- og prosesslinje for oppdrettsfisk”, ”Produktutvikling basert på ferske tomater”, ”Nye sensorer for miljøovervåkning”, ”Verifisering av boreoperasjoner”, ”Overvåkning av ballastvann i skip”, ”Sikker skipsfart”, ”Deteksjon av gassutslipp”, ”Utnyttelse av hydrogenberiket gass”, ”Utvikling maritime næringsklynger”, ”Elektronisk samhandling i pasientbehandlingen”, "Det vestlandske innovasjonssystemet", ”Regional integreringspolitikk” og ”Regional klimatilpassing” – for å nevne noe!
Ca. 43 prosent av søknadene til fondet er fra virksomheter og forskingsmiljø i Hordaland. 39 % frå Rogaland og 18 % frå Sogn og Fjordane.
Regionalt forskingsfond Vestlandet har i år lyst ut 25 millioner. Programmet går over 10 år med nye midler hvert år, og framover vil vi få rettet søkelys på mange problemstillinger som vil være viktige for utviklingen av Hordaland.
Sett i forhold til forskningen ved de store forskningsinstitusjonene i Bergen er 25 mill kroner sant å si bare for småpenger å regne. Når det likevel er kommet inn 95 søknader til fondet, kan det tyde på at vi her har truffet et lokalt/regionalt behov som forskningsinstitusjonene ellers ikke dekker. Akkurat det er det faktisk grunn til å sette utropstegn ved, også for våre nasjonale myndigheter.
Fylkesordfører, jeg kunne ha brukt mer tid i denne talen til å nevne ting som er positive og som går bra, men det er dessverre en tid for alt. Og tiden for å mane til en viss kritisk oppmerksomhet pm økonomiske forholder nå til stede, men det er verken nødvendig eller har noen hensikt i å spare seg til fant.