Fylkesordfører,
Neste år vil være siste år i inneværende fylkestingperiode og jeg antar at det er flere som etter hvert vil begynne å summere opp hva som er gjort og ikke gjort. Den politiske oppsummeringen hører vel valgkampen til og jeg skal forsøke å styre unna slike temaer, selv om jeg vet at noe av det jeg sier kan settes inn i en politisk sammenheng.
Når årets regnskap, i vid betydning, skal gjøres opp, er det alltid en lettelse å kunne si at den fylkeskommunale organisasjonen fungerer bra og det er orden både i regnskapet og i systemet for øvrig. Men helt å slippe unna uønskede hendelser eller saker, er vanskelig i det lange løp. Det er imidlertid min oppfatning at vi jevnt over har gode systemer for å håndtere de daglige utfordringene, og at vi har etablert en effektiv fullmaktstruktur både internt i administrasjonen og mellom politikk og administrasjon.
Ett gledelig trekk i utviklingen er at sykefraværet i fylkeskommunen har gått klart ned i 2010. For tredje kvartal i 2010 var fraværet 4,7% mot 6,4% i tilsvarende periode i 2009. Sykefraværet har også vært synkende de to første kvartalene i år sammenlignet med 2009. Selv om vi nå ligger godt an hos oss, må det legges til at tallene fra NAV og Statistisk Sentralbyrå tyder på nedgangen i sykefraværet er en nasjonal trend.
For et år siden nevnte jeg i talen at vi kanskje måtte prioritere samferdsel og kollektivinfrastruktur enda sterkere enn før og at vi kanskje hadde undervurdert kultur som infrastruktur og som grunnlag for trivsel og bosetting. Når vi nå har budsjettet for 2011 til behandling er jeg glad for at vi har kunnet satse mer på nettopp disse to områdene både i budsjettet og gjennom egne saker.
Jeg er klar over, fylkesordfører, at anbudsutsettingen av kollektivtrafikken har vært politisk kontroversiell. Jeg håper likevel at vi nå når vi begynner å nærme oss slutten på denne prosessen, vil se at det offentlige gjennom eierskap til infrastrukturen og med private operatører som står for driften, har fått en økonomisk effektiv kollektivtrafikk som brukerne får nytte av gjennom bedre rutetilbud, bedre materiell og gunstig prisutvikling.
Jeg nevner i tilknytning til dette at vi nettopp har hatt anbudsåpning av rutepakken for Sentrum og Bergen Nord og alt tyder på at de budsjetterte innsparingene vil bli oppnådd. Utlysningen av de siste rutepakkene for trafikken mot vest vil skje i begynnelsen av januar neste år og dermed vil vi begynne å nærme oss slutten på en krevende prosess.
Fylkeskommunens satsing på kollektivtrafikk og veier i Bergen, er i all hovedsak kanalisert gjennom Bergensprogrammet. En stor men, litt uoppdaget post i dette programmet er de såkalte sekkepostene. I perioden 2006-2009 var sekkepostene på i alt 431 millioner kroner. I perioden 2010-13 er sekkepostene på i alt 600 millioner kroner. Den store vinneren innenfor sekkepostene er gang/sykkel der bevilgningene i perioden 2010-2013 er beregnet til 180 mill; en tredobling fra forrige periode. Til kollektivtiltak skal det i samme periode brukes 155 mill.
Etter mitt skjønn bør gang/sykkel framover ikke prioriteres sterkere enn kollektivtiltak hvor det tross alt er svært mange brukere og store behov.
Mange tiltak innenfor gang/sykkel har dessuten en noe diskutabel bokføring: Utbedring av Totlandsveien som er kostnadsregnet til ca 50 mill kroner skal kostnadsdeles mellom gang/sykkel og trafikksikring. I fremtiden bør vi etablere en post for mindre veiprosjekt noe som vil kunne gi et mer korrekt bilde av hvordan ressursene faktisk blir brukt.
Før jeg slipper Bergensprogrammet vil jeg si noe om bybanen. Bybaneutbyggingen blir jo som kjent finansiert gjennom dette programmet som består av bompenger og vel 200 mill fra fylkeskommunen pr. år.
For det første starter anleggsarbeidene i Fanaveien for fullt i løpet av de første dagene på nyåret. Forlengingen til Lagunen ser ut til å være i godt samsvar med budsjettet etter at de største kontraktene nå er på plass. Samtidig med at arbeidet har startet opp, arbeides det med reguleringsplanen for neste etappe, Lagunen – Flesland.
I løpet av 2011 bør vi få på plass finansieringen for denne etappen dersom vi skal makte å holde kontinuerlig framdrift til Flesland. For å kjøpe oss litt tid regner jeg med at vi kan bruke noe ressurser allerede før vi lokalt er blitt enige om finansiering og før Stortinget har sagt sitt. Som en første bevilgning er det forutsatt at 15 mill fra belønningsmidlene for 2010 blir disponert for dette formålet og at minst et tilsvarende beløp av belønningsmidlene for 2011 må benyttes tilsvarende.
Men, i løpet av 2011 kommer vi ikke unna den smule skjærsild det vil være å finne ut hva 3 etappe skal koste og hvordan den skal betales, med mindre bybanen skal ende på et kjøpesenter i Fana.
Som de optimistene vi er, og i tråd med politiske vedtak arbeider Bergen kommune og vi med trasévalgene for videre utbygging til Åsane. I dette arbeidet er mye gjort, men et par store spørsmål gjenstår: skal bybanen til Åsane være et ”hurtigtog” til Åsane, der de fleste bor, eller skal det være en bane hvor ”alle skal med” og som nødvendigvis går saktere fordi den får mange stopp og en trasé tilpasset det siste prinsippet. Og finansieringen, som vil bli tung nok til Flesland, er helt uavklart når det gjelder utbygging til Åsane.
Så over til budsjettet for 2011: Som regel og som regel med god grunn, har vi mye oppmerksomhet mot utgiftsiden i budsjettet. Inntektssiden, derimot, får ikke alltid den oppmerksomhet den fortjener. Som fylkestinget kjenner til, består den i hovedsak av to store poster – skatt og rammetilskudd. Skatteinntektene våre så langt i 2010 har vært svakt positive, og en avgjørende pekepinn på hvordan det går i 2010 får vi kommende fredag når Statistisk Sentralbyrå offentliggjør skattetallene for november. November er en av årets største skattemåneder, så gode tall her kan bety noe høyere skatteinntekter enn budsjettert. De endelige tallene for 2010 får vi først 20. januar kommende år. Skattetallene som kommer på fredag kan også komme til bety forskjellen på underskudd eller overskudd i forhold til vårt budsjett. Akkurat den forskjellen er jo ikke helt uvesentlig.
Budsjett og økonomiplan for kommende periode er som vanlig til behandling på fylkestingets desembermøte. Fylkestingets budsjettvedtak er slutten på en lang prosess som involverer mange fylkeskommunale aktører på ulike nivå og til ulike tider av året. Viktige milepæler i arbeidet er fylkesutvalgets vedtak om foreløpige budsjettrammer i juni, budsjettgrunnlaget som vi legger fram tidlig i oktober og de ulike utvalgene og fylkesutvalgets innstilling i november til fylkestingets møte i dag.
Investeringsnivået setter nok en gang ny rekord i 2011-budsjettet. Overgangen til bruttobudsjettering av samferdselsinvesteringene, som startet i 2010, er medvirkende til rekordnoteringen, men den tekniske omleggingen skjuler likevel ikke at investeringene nå er på et veldig høyt nivå. Det er lagt opp til at mye av investeringene skal lånefinansieres, og dette gir seg utslag i sterk vekst i kapitalutgiftene i kommende økonomiplanperiode. En stor del av veksten som vi nøkternt regner med de kommende årene, vil gå med til å betjene de økende kapitalutgiftene.
Fra denne talerstolen har jeg flere ganger tidligere nevnt at læreboken sier at netto driftsresultatet bør være minst 3 % for å ha en levekraftig økonomi. Budsjettopplegget for 2011 og økonomiplanperioden har et netto driftsresultat på om lag 2 ½ % - ikke langt unna det nevnte måltallet. Fra 2014 blir det innført endringer i regnskapsreglene for føring av momskompensasjonen. Dette gjør at netto driftsresultat ikke uten videre lar seg sammenligne med tidligere år. Jeg regner med at Kommunaldepartementets eksperter justerer læreboken når den tid kommer.
Jeg vil denne gangen også orientere fylkestinget om to saker som har kommet på mitt bord nå senhøstes. Den ene er momsproblematikk og de såkalte justeringsreglene og den andre gjelder Odda kommune og konsesjonskraft.
Først til justeringsreglene. Momslovgivingen har justeringsregler for fast eiendom. Dette er velkjent stoff i næringslivet. Selger en næringsdrivende fast eiendom til noen som ikke har fradragsrett for moms er den næringsdrivende vel kjent med at deler av momsen da må betales tilbake til staten. I det offentlige har dette ikke vært noe stort tema, men faktisk gjelder de samme reglene også for oss.
Fylkeskommunen overtok store deler av riksvegnettet i Hordaland fra 1. januar 2010. Endringen medfører at fylkeskommunen kan kreve kompensert deler av momsen som staten har betalt før 2010. Dette gjelder ferdigstilte veianlegg i 2008, 2009 og i år. Det er usikkert hvor store momsbeløp fylkeskommunen på denne måten kan hanke inn, men vi har satt i gang et arbeid for å kartlegge og kreve inn denne momskompensasjonen. Fristen for å melde inn ferdigstilte prosjekter med tilhørende momsbeløp er 10. februar 2011. Problemstillingen ble meldt i fylkesutvalgets møte 24. november. Det hører med til historien at KS har uttrykt skepsis til å arbeide med denne saken fordi en slik kompensasjon eventuelt vil være ”utilsiktet”. Det utvilsomt riktig at en slik kompensasjon vil være utilsiktet, men jeg har vurdert det slik at i det lange løp vil det være både utilsiktete utgifter og utilsiktete inntekter og at vi må holde oss til de regler som gjelder også når sakene går i vår favør.
Så Odda og konsesjonskraften. Reglene om konsesjonskraft sier at kraftverkene skal avgi 10 % av produksjonen som konsesjonskraft til kommuner og fylkeskommuner. Innenfor denne tiprosenten kan kommunene ta ut et kraftvolum tilsvarende såkalt alminnelig forsyning. Alminnelig forsyning betyr i praksis alt strømforbruk uttatt forbruk i kraftkrevende industri og treforedling. Odda kommune tok over en årrekke ut mer konsesjonskraft enn kommunen hadde rett på basert på dette regelverket. Det hele toppet seg da kommunen forlangte uttak av kraft til deler av strømforbruket ved ”Zinken”. Etter langvarige diskusjoner endte det med en avtale. Etter avtalen skulle vi ha årlige samtaler for å forsøke å anslå alminnelig forsyning i Odda, som i praksis er kommunens maksimale uttak av konsesjonskraft. Avtalen var toårig og ble sagt opp av kommunen ved første anledning. Bakgrunnen for oppsigelsen kom til syne i slutten av november da kommunen meldte inn en økning i sitt uttak av konsesjonskraft på 72 Gwh. Det økte uttaket var basert på en pressemelding fra Olje- og Energidepartementet om at kommunene ikke skal tape på at det satses på fjernvarme. Jeg siterer fra pressemeldingen:
”Departementet…. legger til grunn at utbygging av fjernvarme ikke skal redusere kommunenes konsesjonskraftilgang. Kommuner med rett til konsesjonskraft kan dermed bygge ut fjernvarme uten å risikere å tape konsesjonskraftinntekter.”
Basert på denne pressemeldingen meldte Odda kommune inn 72 Gwh som oppnås ved at spillvarme fra ilmenittsmelteverket i Tyssedal overføres til fjellhaller der det drives fiskeoppdrett. Denne bruken av spillvarme har pågått i mange år og er ikke en ny utbygging. Etter diskusjoner har kommunen nå gått med på å trekke kravet tilbake og at saken skal forelegges NVE til avgjørelse. Jeg mener det er åpenbart at denne pressemeldingen ikke kan leses slik at man har rett til å ta ut tidligere utbygd fjernvarme. Om Odda kommunes standpunkt skulle bli stående, ville det medføre reduserte inntekter for fylkeskommunen på mellom 20 og 30 mill. kr pr år.
Jeg er, fylkesordfører, overrasket over at kommunen har funnet det tjenlig å fremme et slikt krav uten verken å drøfte saken med oss eller med annen form for forhåndskontakt.
Det er ellers mange viktige saker som vi må se nærmere på i året som kommer, bl.a. fremdriften på noen store veiprosjekt, struktur og kostnader i opplæringssektoren og ikke minst frafallsproblematikken. Også kultursektoren har noen utfordringer og hvor samarbeidet med Bergen blir særlig viktig. Det er forskjellig å ta fatt i også neste år.
Talen til fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg under opninga av Hordaland fylkesting tysdag 14. desember 2010