Fylkesordfører,
Junitinget er tidspunktet for behandling av regnskapet for foregående år og som vanlig har vi også budsjettendringer som følge av nye forutsetninger, bl.a. i revidert nasjonalbudsjett. Vi har også flere saker som er knyttet til prosjekt økonomisk handlefrihet.
I tilknytning til noen av de sist nevnte sakene vil jeg understreke at det er et behov for å rydde i den økonomiske ansvarsdelingen mellom fylkeskommunen og staten etter at staten har overtatt både barnevernet, rusomsorgen og ikke minst spesialisthelsetjenesten. At det er flere statlige etater og med forskjellig organisering, vi i denne sammenheng må forholde oss til, gjør ikke oppgaven enklere.
Mens fylkeskommunen hadde ansvaret, var det lett å tenke at det ikke var så farlig om en elev ikke var en elev men en pasient eller under omsorg på annen måte. Det var fylkeskommunen som fikk det økonomiske og juridiske ansvaret uansett. I dagens system er det nødvendig å gjennomføre en grenseoppgang, slik at juridisk og økonomisk ansvar blir tillagt rett innstans. I dette arbeidet er det ikke alltid lett å finne absolutte svar og skjønnet som må utvises kan være kontroversielt. Faglige og juridiske forhold kan komme til å føre til justeringer når enkelte vedtak skal gjennomføres uten at jeg ser noen grunn til å problematisere det på dette tidspunkt. Sektoriseringen som har fått utvikle seg i det offentlige koplet til krav om økonomisk effektivisering, framtvinger denne typen saker. Hver sektor – også fylkeskommunen må ta sitt ansvar, men heller ikke mer. I motsatt fall blir en lett ansvarlig for at en ikke makter oppgaver som en faktisk har ansvaret for, foruten at en blir framstilt som økonomisk ineffektiv i forhold til de samme oppgavene.
Jeg vil nå kommentere økonomisakene litt i detalj:
Jeg har som fylkesrådmann alltid – det føles i hvert fall slik – advart mot gode planer og tiltak som vi ikke har hatt dekning for og tertialrapporter og regnskap har altfor ofte vært lite lystelig lesning. For å vise at heller ikke dette er en god regel uten unntak, kunne jeg kanskje si at nå har vi bra kontroll og det ser lyst ut. Men egentlig er det å gå litt for langt. Jeg vil i stedet utsette mine bekymringer en tid – fram til jul vil vel være passende.
For første gang siden 1997 kunne regnskapet for 2004 gjøres opp med overskudd. I 2004-regnskapet har vi dekket inn hele underskuddet fra 2002 og vi har satt av skoleoverskuddene på disposisjonsfond. Halvparten av overskuddet er foreslått som tilbakebetaling på strøkne overskudd fra skolene og den andre halvparten til å styrke det for mange mystiske begrepet likviditetsreserven. Vi har i en tidligere sak ”lovet” fylkesrevisjonen å rette opp en føring vi foretok i regnskapet for 2002 da staten over natten la om føringsprinsippet for lærlingtilskuddet fra kontant- til anordningsprinsippet. I den forbindelse førte vi 55 mill. kr mot likviditetsreserven. Alternativet var et tilsvarende større underskudd. Første ”avbetaling” er foreslått tatt i forbindelse med regnskapsgodkjenningen.
Tertialrapporten for 1. tertial viser – sagt i all enkelhet - at fylkesøkonomien er under kontroll. Skolesektoren – som er den dominerende både personal- og kronemessig sett – melder om balanse dersom noen mindre poster blir rettet opp. Dette gjelder kostnadene med elevinntaket så langt og budsjettet for noen vkII klasser som må opprettes til erstatning for manglende læreplasser. I budsjettendringssaken – som også ligger på fylkestingets bord – har jeg foreslått å tilleggsbevilge til disse tiltakene slik at det dermed er grunn til å tro at skolesektoren har balanse mellom budsjett og regnskap.
I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen på vanlig måte gjennomgått skatteinntektene så langt i år. Det ser nå ut til at vi kan regne med noe mindre skatteinntekter enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Prognosen er en nedgang på 150 mill. kr for fylkeskommunene samlet. Dette tilsier at vi får ca 15 mill. kr mindre i skatteinntekter. Noe av bakgrunnen for at regjeringen nå venter lavere skatteinntekter er at lønnsveksten ser ut til å bli noe mindre enn det som var regnet med i statsbudsjettet. Siden vi i våre budsjetter holder oss til de sentrale prognosene kan vi ”saldere” skattesvikten med å redusere vår avsetning på lønnsreserven tilsvarende.
Momskompensasjonsordningen blir gjennomgått i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen foreslår her å overføre 50 mill. kr fra kommunenes skjønnsmidler til fylkeskommunene. Bakgrunnen er at fylkeskommunene hadde svikt i forholdet mellom regnskapsført momskompensasjon og uttrekket fra rammetilskuddet. Det er ennå ikke klarlagt hvordan de 50 mill. kr blir fordelt, men jeg regner med at også Hordaland fylkeskommune får sin del av disse midlene.
Regjeringen har i tillegg satt av 100 mill. kr til gjennomgangen som blir foreslått av kommuner og fylkeskommuner som kommer særlig uheldig ut. Heller ikke her er fordelingskriteriene klare, og jeg er i tvil om vi ligger an for å komme i betraktning på denne potten. Hordaland fylkeskommune sin svikt mellom kompensasjon og uttrekk er omtrent på gjennomsnittet blant fylkeskommunene. Det spennende blir å se hvor mange kommuner som har kommet skeivt ut. Det vil trolig være avgjørende for hvor velvillig innstilt Kommunaldepartementet vil være til fylkeskommunene. Jeg vil komme tilbake til dette til fylkestinget i oktober.
Fra regjeringens forslag til budsjettrevisjon konstaterer jeg ellers at ordningen med landslinjer er opprettholdt også høsten 2005.
I kommuneproposisjonen, som ble lagt fram samtidig med revidert nasjonalbudsjett, letter regjeringen litt på sløret i forhold til hva vi kan vente oss av vekst det kommende året, men signalene er vage. Regjeringen legger i 2006 opp til en vekst i de frie inntektene på mellom 1,3 mrd. og 2,3 mrd. kr for kommunesektoren samlet. Midlene er ikke friere enn at regjeringen på forhånd slår fast at en stor del skal brukes i forbindelse med reformen Kunnskapsløftet som er på trappene. Det eneste holdepunktet vi har funnet er at regjeringen legger opp til at fylkeskommunene skal ha en forholdsmessig større vekst enn kommunene. For inneværende år – i kommuneproposisjonen for 2005 – var budskapet at fylkeskommunene og kommunene skulle ha kronemessig lik vekst, så for kommende år blir altså fylkeskommunene sin andel av veksten større enn 20%, men mindre enn 50% av et tall mellom 1,3 mrd. og 2,3 mrd. kr. Hvor pessimistiske vi bør være under budsjetteringen, får vi komme tilbake til.
Fylkesadministrasjonen er for tiden i full gang med å gjennomføre fylkestinget sine vedtak om konkurranseutsetting av ruteproduksjonen i fylket utenom Bergen. Passasjerbåtruta mellom Askøy og Bergen er nå i full drift som det første tiltaket i konkurranseutsetting av båtruter i fylkeskommunal regi. Så langt ser det ut som passasjerene er tilfreds med driftsopplegget og kan i tillegg se frem til en flunkende ny båt som etter planen skal settes i drift 1.juli. Jeg kan opplyse om at anbudet for hurtigbåtene i Sunnhordland vil bli lyst ut i løpet av neste uke. Gjennom avisoppslag har jeg sett at dette anbudet har skapt usikkerhet knyttet til den videre driften av Flaggruten og at Flaggruten går med underskudd. Foreløpig legger jeg til grunn at ledelsen i HSD i flg. det samme oppslaget har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å legge ned denne ruten.
Arbeidet med utforming av anbudsgrunnlag og nye driftsoppgaver som følge av konkurranseutsetting av hurtigbåtrutene har vært lærerikt, men også ressurskrevende for fylkesadministrasjonen. Når det nå i neste omgang skal settes i gang arbeid med etappevis konkurranseutsetting av bussruteproduksjonen fra 1.1.2008 ser jeg behovet for å vurdere den administrative ressurssituasjonen og organiseringen av denne type oppgaver. Jeg vil på fylkestinget i oktober komme tilbake med saken som fylkestinget tidligere har bestilt om den fremtidige organiseringen av innkjøpsfunksjonen for denne type tjenester. I denne saken vil jeg og vurdere grunnlaget for å etablere et nærmere samarbeid med tilsvarende innkjøpsfunksjon i Bergen kommune.
Når det gjelder den fremtidige utviklingen av veiutbygging og andre infrastrukturtiltak innen samferdselsområdet i fylket, har fylkestinget gjort sine prioriteringer i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan 2006-2015. I likhet med fylkestinget i Rogaland og Sogn og Fjordane sluttet fylkestinget seg til de prioriteringer på E39 Kyststamvegen som var foreslått av Vestlandsrådet i finansierings- og utbyggingspakken Vest39. Kanskje litt uventet foretok fylkestinget i Møre og Romsdal alternative prioriteringer, og svekket dermed grunnlaget for en samlet landsdel sine krav og forventninger til utvikling av denne viktige stamveistrekningen. Vedtaket i Møre og Romsdal er nok og et uttrykk for fylket sitt litt ambivalente forhold til samarbeidet i Vestlandsrådet.
Etter mye frem og tilbake er det nå klart at bompengesøknaden for Hardangerbroen ligger i venteposisjon i Samferdselsdepartementet. Dermed når ikke saken Stortinget i vårsesjonen slik vi hadde håpet og trodd.
I bompengesøknaden er det forutsatt en rente på 6%, men departementet vil trolig legge til grunn minst 6,5% i sine kalkyler om ikke prosjektet kan dokumentere en lavere rente. For å unngå at departementet legger til grunn en så høy rentefot har Hardangerbrua AS nå kjøpt en renteopsjon på 5,3%. Dette sikrer prosjektet en maksimal rentekostnad på knappe 5,5% og er dermed fullt ut gjennomførbart med små kostnader for staten. Renteopsjonen sikrer prosjektet mot en sterk renteoppgang. Samferdselsdepartementet er gjort kjent med dette og at renteopsjonen gjelder ut året. Slik jeg oppfatter situasjonen, er Samferdselsdepartementet nå innstilt på å behandle bompengesøknaden for Hardangerbroen slik at en proposisjon kan legges fram for Stortinget og endelig behandles før jul.
Hardangerbrua har i årevis vært et topp-prioritert prosjekt både i fylkeskommunen og i de berørte kommunene. Også Bergen kommune har konsekvent støttet realisering av dette prosjektet. Når et veiprosjekt med så langvarig og bred støtte har kommet til et punkt der realiseringen kan bli redusert til et spørsmål om å få lov til å bygge, er dette mer enn et vanlig tankekors: Det burde etter min vurdering være en selvfølge at prosjektet får statlige midler og at vi selv sørger for at det skjer gjennom våre egne prioriteringer i den grad det viser seg nødvendig etter kvalitetssikring av kostnader og trafikktall.
Organisering av bompengeordningen er på sakskartet til dette fylkestinget. Dette er en sak som jeg lenge har sett frem til å få presentert. Enten vi liker det eller ikke så ser det ut til at det vil komme flere og flere bompengeprosjekter i fylket. Jeg er overbevist om at denne innkrevingen må organiseres på en annen og mer effektiv måte enn slik vi ser det i dag.
Veidirektoratet har i en rapport om bompengeselskapene kritisert administrasjonskostnadene i bompengeselskapene.
Det er åpenbart at administrasjonskostnadene kan reduseres gjennom en omorganisering, slik det er foreslått i saken. Det må likevel bemerkes at mye av det som i media ble lagt ut som administrasjon, er innkrevingskostnader knyttet til auto pass og manuelle systemer for innkreving og langt på vei uavhengig av organisasjonsform.
Den viktigste begrunnelsen for å omorganisere denne sektoren er å legge bedre til rette for gode beslutninger når det gjelder finansiering og andre forhold som kan få vesentlig innvirkning på prosjektenes totale kostnader. For å nå en slik målsetting vil en sterkere profesjonalisering av administrasjonen av selskapene, være avgjørende.
Et felles administrasjonsselskap for flere bompengeselskap som i større grad kan bygge opp kompetanse og mer effektivt utføre arbeidsoppgaver til beste for det enkelte selskap, må derfor vurderes.
Mens vi venter, fylkesordfører, på den store regionale omorganisering, har vi noen mindre organisasjonsprosesser som bør gjennomføres. Bompengeselskapene er bare én av dem. Forhåpentlig er det handlekraft nok igjen – 100 år etter – til at vi kommer oss videre med noen større oppgaver.