Hordaland fylkeskommune sin økonomiske situasjon er svært stram. Fylkeskommunen har hatt store rekneskapsunderskot i 1999 og 2000, og ser ut til å få eit endå større underskot i år. I budsjettgrunnlaget for 2002 som fylkesrådmannen la fram 3. okt., vert d
I opplegget for 2002 vert budsjettet til barnevernet styrkt med 75 mill. kr i høve til årets løyving, og det vert ført opp 40 mill. kr til dekking av underskot frå 1999.
For resten av den fylkeskommunale verksemda vert budsjetta i hovudsak førde vidare på årets nivå. Men for å få til dette opplegget er det ført opp ei uspesifisert innsparing på 34 mill. kr som må dekkast inn i det vidare budsjettarbeidet. Fylkesrådmannen fryktar at det kan verta vanskeleg. Gjennomføring av innsparingar på 34 mill. kr vil innebera at drifta må reduserast neste år i høve til i år.
Fylkesbudsjettet meir enn halvert
Med overføringa av spesialisthelsetenesta til staten vert fylkesbudsjettet meir enn halvert frå 2001 til 2002. Fylkeskommunen sin «omsetnad» vert redusert med ca. 4,7 milliardar kroner (ca. 60 %) som følgje av omlegginga.
Driftsutgiftene til fylkeskommunen er i budsjettet for 2001 førde opp med vel 7,3 milliardar kroner, og renter og avdrag med 487 mill. kr. Tilsvarande tal for 2002 er vel 3,0 milliardar kroner til drift og 137 mill. kr til renter og avdrag.
Det høyrer også med i dette biletet at investeringsbudsjettet går ned frå 417 mill. kr i år til 187 mill. kr i 2002 trass auka satsing på bygging av vidaregåande skular.
Meir informasjon om budsjettet, og eit samandrag av det, finn du på budsjettsidene til Hordaland fylkeskommune.
Stanley Hauge